Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar 2017


SaraS
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

1 time siden, Siri skrev:

Nei, voksne, veloppdragne damer gjør jo aldri det :lol: 

Nei, det er sant, og vi er jo voksne, veloppdragen damer :lol: 

1 time siden, Siri skrev:

Det er ikke for ingenting de heter ANKELGNAGERE... man kan dø av å få gnagd av anklene sine :aww: 

Ja, alvorlig farlige er de :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Klematis: Det var denne effekten jeg tenkte på. For en del år siden var det en person som ble drept utenfor huset sitt. Det var mange vitner (naboer) som så det hele gjennom vinduene sine. Ingen gjorde stort med drapsmannen. Det er egentlig en ganske skummel effekt, men sånn er som regel (nesten) alle dyr. :hmm:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvilke veterinærer i Norge er best på tenner og det som har med det inni munnen å gjøre? Settervimsen skal straks dopes ned igjen, men skal teste med kortison eller antibiotika denne gangen. Om det ikke hjelper ser jeg meg nødt til å reise til spesialist, så greit å gjøre litt research på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Etter hva jeg klarer å lese meg opp på så må man ikke ta noen forhåndsregler med staff i Berlin :) Tror det kunne gått skikkelig dritt å lære Trym til å gå med munnkurv :lol: Nuh dobbeltsjekke Leipzig.

Er det ikke påbudt med munnkurv på kollektivtransport i Tyskland?

Mener en venninne snakket om at de hadde blitt kontrollert flere ganger når hun var der med sine hunder. I Polen er det påbudt på alle hunder over 10kg, men ingen som bryr seg med mindre du har rottis og skal ta tog :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Polfarer skrev:

Er det ikke påbudt med munnkurv på kollektivtransport i Tyskland?

Mener en venninne snakket om at de hadde blitt kontrollert flere ganger når hun var der med sine hunder. I Polen er det påbudt på alle hunder over 10kg, men ingen som bryr seg med mindre du har rottis og skal ta tog :P 

Aner ikke, skal ikke ta kollektivtransport. Så det har jeg ikke sjekka opp :lol: Litt usikkerhet her nå, men noen sier du slipper munnkurv hvis du er turist på gjennomreise :P Jeg blir ikke klok på noen av Tyskland sine sider.... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Christine skrev:

Hvilke veterinærer i Norge er best på tenner og det som har med det inni munnen å gjøre? Settervimsen skal straks dopes ned igjen, men skal teste med kortison eller antibiotika denne gangen. Om det ikke hjelper ser jeg meg nødt til å reise til spesialist, så greit å gjøre litt research på forhånd.

Er det ikke noen spesialister på Stjørdal ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Stine skrev:

Aner ikke, skal ikke ta kollektivtransport. Så det har jeg ikke sjekka opp :lol: Litt usikkerhet her nå, men noen sier du slipper munnkurv hvis du er turist på gjennomreise :P Jeg blir ikke klok på noen av Tyskland sine sider.... 

De fleste jeg kjenner bruker bare ett sånt nesebånd som sitter veldig løst eller en grime. Ingen av kontrollørene her ihvertfall som klarer å se forskjell. Tror det bare bryr seg om at bikkja har noe rundt nesa om de bryr seg i det hele tatt :lol:

 

Jeg må le av den hunden min! Viste jo bilde av at hun sto på pulten min når jeg kom hjem en dag før jul. Vel, jeg har de siste dagene lagt ene vetbedden med antiskli oppå der sånn at hun ihvertfall ligger godt uten å skli rundt om hun absolutt vil opp (ikke borskjemt i det hele tatt altså :aww: ). Det var hun veldig fornøyd med! Så når jeg kom hjem nå lå hun å tittet ut av vinduet og koste seg. Så nå vurderer jeg å heller flytte sofaen foran vinduet, men da mister jeg jo den fine utsikten min ned på elva når jeg sitter og leser :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Uno sitter i time-out i buret og syns veldig synd på seg selv. Det får han bare gjøre, dusten fikk et tilbakefall av biting da jeg måtte ta fra ham et batteri han hadde stjålet da gubben mista ei klokke i gulvet. Jeg tok ikke hardt i ham eller kløp ham, bare holdt ham fast, men han reagerte likevel med både knurring og biting. Han fikk ingen reaksjon fra meg utover at jeg rolig stappa ham inn i buret, der har han nå sittet i 15 minutter og sutret. Han får ingen oppmerksomhet fra oss. 

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Av og til ser jeg litt mørkt på om han blir en brukbar hund til slutt... og de blir jo gjerne 15+ år gamle de her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sånn går nå dagan: vaske, kjøre møte bade folk, ut en tur med hest, hjem og vaske mer, rydde, spise og nå ut med hundene en tur. Dusje på jeg også gjør, må ta det før jeg vasker badet :P 

Visning er stress.. håper jeg aldri må selge/kjøpe igjen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Raksha skrev:

Nå er jeg spent på hvordan det går med Gira hos vet. @laikamor Håper det kommer noen gode nyheter. 

Nå skrev jeg nettopp en hel avhandling, men så falt nettet ut når jeg postet. Prøver på ny..

Takk som tenker på oss, først og fremst!

 

Vi var ferdige for en time siden, var inne i ca to timer. Gira var kjempeflink og lå i ro mens det ble tatt EKG og ultralyd av hjertet.

Hun kunne ikke finne noe rytmeforstyrrelser den tiden vi var der, så det er jo veldig bra. Det er mulig vi skal prøve holter (?) i neste uke, hvor det blir målt EKG i et døgn eller mer. Hun skulle mer på resultatene osv, før vi vet om vi skal prøve det.

Ultralyden så ganske bra ut sa hun. Ikke noe stenose. Muligens litt forstørret hjerte på høyre side, men hun ville ikke si noe sikkert før det var blitt tatt flere målinger osv. Hun skulle snakke med flere som hadde greie på hjerte, samt veterinæren vi var til på lørdag. Endelig resultat får jeg i slutten av uka.

Så vi vet ikke så veldig mye mer enda, men det så mye lysere ut idag. Hun mente røntgen kunne lyve litt mtp hjertestørrelse, mtp bevegelse osv som kan påvirke bildet. Jeg klarer ikke slappe helt av, for noe må det jo være, med tanke på hvordan hun var på lørdag. Forhåpentligvis får vi litt mer svar i slutten av uken. Håper hun da kan si noe om dette vil forkorte livet hennes veldig, eller om vi kan regne med å ha henne mange år enda.

Hun mente vi kunne fortsette med normal aktivitet, men kanskje begrense den værste herjinga mellom hundene. Hun fortsetter på betablokkerene, siden hun fungerer greit på de.

 

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Uno sitter i time-out i buret og syns veldig synd på seg selv. Det får han bare gjøre, dusten fikk et tilbakefall av biting da jeg måtte ta fra ham et batteri han hadde stjålet da gubben mista ei klokke i gulvet. Jeg tok ikke hardt i ham eller kløp ham, bare holdt ham fast, men han reagerte likevel med både knurring og biting. Han fikk ingen reaksjon fra meg utover at jeg rolig stappa ham inn i buret, der har han nå sittet i 15 minutter og sutret. Han får ingen oppmerksomhet fra oss. 

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Av og til ser jeg litt mørkt på om han blir en brukbar hund til slutt... og de blir jo gjerne 15+ år gamle de her...

Bikkja begynner ikke å bite bare fordi man gjør en feil eller 20, altså. Og det ER lov å si fra at slik oppførsel er uaktuell :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, laikamor skrev:

Nå skrev jeg nettopp en hel avhandling, men så falt nettet ut når jeg postet. Prøver på ny..

Takk som tenker på oss, først og fremst!

 

Vi var ferdige for en time siden, var inne i ca to timer. Gira var kjempeflink og lå i ro mens det ble tatt EKG og ultralyd av hjertet.

Hun kunne ikke finne noe rytmeforstyrrelser den tiden vi var der, så det er jo veldig bra. Det er mulig vi skal prøve holter (?) i neste uke, hvor det blir målt EKG i et døgn eller mer. Hun skulle mer på resultatene osv, før vi vet om vi skal prøve det.

Ultralyden så ganske bra ut sa hun. Ikke noe stenose. Muligens litt forstørret hjerte på høyre side, men hun ville ikke si noe sikkert før det var blitt tatt flere målinger osv. Hun skulle snakke med flere som hadde greie på hjerte, samt veterinæren vi var til på lørdag. Endelig resultat får jeg i slutten av uka.

Så vi vet ikke så veldig mye mer enda, men det så mye lysere ut idag. Hun mente røntgen kunne lyve litt mtp hjertestørrelse, mtp bevegelse osv som kan påvirke bildet. Jeg klarer ikke slappe helt av, for noe må det jo være, med tanke på hvordan hun var på lørdag. Forhåpentligvis får vi litt mer svar i slutten av uken. Håper hun da kan si noe om dette vil forkorte livet hennes veldig, eller om vi kan regne med å ha henne mange år enda.

Hun mente vi kunne fortsette med normal aktivitet, men kanskje begrense den værste herjinga mellom hundene. Hun fortsetter på betablokkerene, siden hun fungerer greit på de.

 

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

Godt å høre dere ikke fikk noen fæle nyheter hvertfall! Prøv å slappe av ja. 

Hottie ble diagnostisert med "moderat forstørret hjerte" for noen år tilbake, og hun har hatt noen "anfall" vi ikke vet hva kommer av. Hun kan brått få høy feber og bli skikkelig pjusk og slapp, og så går det over.  Sjekket alt vi kan finne, men kommer ikke frem til noe fornuftig. Så hun får pr i dag ikke noe behandling for hjertet. Hun har nå i det siste fått suselyd, svak, på hjertet som vi skal følge med på. Mellom anfallene er hun helt frisk og fin, og begrenses ingenting. (Hun har og epilepsi da, men det er en annen type anfall). Så håper Gira og kan holde seg "frisk" i mange år til. :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Pringlen skrev:

Bikkja begynner ikke å bite bare fordi man gjør en feil eller 20, altså. Og det ER lov å si fra at slik oppførsel er uaktuell :)

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

Uno er en litt usikker fyr på mange måter, redd for fyrverkeri og torden, stresser litt med å være alene, bjeffer mye på lyder utenfra, utagerer på andre hannhunder i bånd. Han går fint overens med de fleste løs, har ingen problemer i dagparken ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

Søk opp regnr i dyreidentitet, så får du opp kontakt info til de som har søsken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Raksha skrev:

Godt å høre dere ikke fikk noen fæle nyheter hvertfall! Prøv å slappe av ja. 

Hottie ble diagnostisert med "moderat forstørret hjerte" for noen år tilbake, og hun har hatt noen "anfall" vi ikke vet hva kommer av. Hun kan brått få høy feber og bli skikkelig pjusk og slapp, og så går det over.  Sjekket alt vi kan finne, men kommer ikke frem til noe fornuftig. Så hun får pr i dag ikke noe behandling for hjertet. Hun har nå i det siste fått suselyd, svak, på hjertet som vi skal følge med på. Mellom anfallene er hun helt frisk og fin, og begrenses ingenting. (Hun har og epilepsi da, men det er en annen type anfall). Så håper Gira og kan holde seg "frisk" i mange år til. :wub: 

Godt å høre om de som lever godt med litt hjerteproblemer også! Dette kom jo veldig brått på oss, og vi har aldri merket noe at hun blir sliten på tur osv. Inne har hun alltid vært rolig, men tenker bare det er slik hun er. Krysser fingrene nå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Søk opp regnr i dyreidentitet, så får du opp kontakt info til de som har søsken :)

Skal gjør det så snart jeg får logga inn på nkk igjen :ahappy:

Akkurat nå, Pringlen skrev:

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Nei, det er sant, og vi er jo voksne, veloppdragen damer :lol: 

Jepp, det er det vi er nemlig :aww: 

2 timer siden, 2ne skrev:

Ja, alvorlig farlige er de :aww: 

Jepp :ahappy:

42 minutter siden, Pixie skrev:

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Jeg også.... Som trønder burde jeg vel nesten være forpliktet til å handle på Rema, men den politikken de kjørere nå er ikke helt det jeg vil støtte nei. 

42 minutter siden, Pixie skrev:

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Slutt å skyld på deg selv. At bikkja biter som første reaksjon på at dere blir sint på ham, er IKKE fordi dere ikke har lært ham bitehemming. Dette har ingenting med det å gjøre. Man lærer ikke en hund bitehemming ved å være sint på hunden eller oppdra den når det kommer til slike situasjoner. Noen hunder tyr fortere til å bite i pressa situasjoner enn andre - og DET kan ikke dere styre. Det er genetikken - men dere kan styre hva som fremkaller bitingen. Og de situasjonene han biter bør dere forsøke å unngå. For om dere stadig trigger bitingen så vil han ty til biting stadig oftere.  

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
1 time siden, Krutsi skrev:

Er det ikke noen spesialister på Stjørdal ?

Takk :) Ser hun ene har etterutdanning innenfor tenner. Får diskutere med vår vet når vi skal inn om hva vi gjør om planen ikke fungerer, men da vet jeg at jeg har noen andre jeg evnt kan kontakte ihvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pixie skrev:

Skal gjør det så snart jeg får logga inn på nkk igjen :ahappy:

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Bitehemning er en del av den "pakka" hunden kommer med. Først og fremst arv.

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

Både enig og uenig. Nå kjenner jo ikke jeg hunden. Om den biter av usikkerhet, som mange gjør, er jeg enig. Men slik jeg har tolket pixies innlegg, biter hunde fordi den har ressursforsvar, og har funnet ut at biting er en grei måte å få beholde skattene sine. Om det stemmer, hjelper det i hvertfall ikke å la den få vilja si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

Jeg har prøvd å få gubben til forstå at det f.eks. ikke hjelper å brøle "nei" eller "hold kjeft" fra sofaen når bikkja står og bjeffer, men skal ta en runde til med det. Jeg har jobba MYE med å få til bytte, og være tålmodig og bare vente ut bikkja til han faktisk slipper det han har i munnen og får godbiten jeg har, men noen ganger kan jeg ikke vente. Vil helst ikke han skal sitte med et batteri i kjeften i 5 minutter liksom... Og jeg jobber mye med meg selv for å bare være rolig og nøytral i de situasjonene, ikke stresse og ikke gjøre ham oppjaga. Men det kan nok godt være at jeg ikke klarer det helt, for jeg vet jo at det kommer til å ende med biting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

:hug: Jeg kom på at Bambino fra katastrofekullet vårt hadde voksende hjerte. Det ble oppdaget da han var rundt året, og veterinær mente at den der var det ikke mye vits i å ta med seg hjem igjen Men eier var sta som bare det og ville gi ham en sjanse. Han gikk på medisiner hele livet. Deretter ble det oppdaget fôrallergi, så han gikk på hjemmelaget mat hele året, og i pollensesongen måtte han barberes ned for å gi luft til huden og motvirke våteksem. Middels grad AD hadde han også (det var et katastrofekull, alle valpene fikk alt du kan se for deg av drit). Han hadde alle odds mot seg. Men ble syv år og fire måneder, da ble han avlivet pga kreft - altså levde han et gjennomsnittlig langt bernerliv og døde av en normal bernerdødsårsak.

I morgen skal vi til veterinær og hente en medisinblanding med både antibiotika og kortison for å gi til Foenix og ørebetennelsen - de fordømte bakteriene er der enda, viser bakteriologien, og det kan ta 2-8 uker å bli kvitt dem når vi finner rett medisinering (som vi håper vi gjør i morgen). Hun har mye bedre allmenntilstand, men jeg merker jo at hun ikke er kløfri i øret. Hun er helt tørr i øret etter å ha vært hjemme alene en hel arbeidsdag med Glam, så da virker det som om han lar det være i fred, i det minste. Tiny blessings. 

Også blir jeg så glad for at jeg fant så fine fôrverter i det forrige kullet - det lønte seg å ha Gloria til hun var over fem måneder i jakten på det rette hjemmet. Fikk telefon i dag om at løpetiden er startet. Det er de små tingene, at jeg får vite det jeg trenger å vite så fort som mulig. Da ser det ut til at hun har lange løpetidsintervaller som sin mor, og vi behøver ikke å tenke på parring før til høsten. Det er 11 måneder siden forrige løpetid. Foenix gikk 11 måneder mellom sine to første, deretter ni måneder, og etter det har hun ligget på syv måneder. Så får vi se om hannhunden jeg har valgt til Gloria fremdeles lever da eller har krutt i pungen, når han snart fyller ni år... Kanskje greit at jeg sendte mail i går til en yngre backup... 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...