Gå til innhold
Hundesonen.no

Er noen valper bare født sånn?


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Noen bekjente fikk valp i august. Hun var bølla i valpekullet og absolutt den som krevde mest. Ved 9 ukers alder viste hun tegn til å forsvare maten sin og beit eier flere ganger. Når de skulle se i ørene hennes så glefset hun etter de. Ved 12 ukers alder eskalerte det ganske mye og hun beit eier til blods flere ganger. Ofte i forbindelse med kloklipp, børsting osv. De trente mye på det og mente de hadde fått en slutt på det. Nå er hun 6 mnd og i går beit hun eier til blods igjen. Men denne gangen var det helt uprovosert. Eier satt i sofaen å så på tv. De har vært hos dyrlege for å utelukke eventuelle smerter osv. For min del virker hun bare ødelagt oppi toppen. Er det noen hunder som bare er sånn?  Jeg kjenner hun som solgte valpene og søster og brødrene er ikke sånn... det er snakk om en liten blandingshund. Beagle og bichon frise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Kaisen said:

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, enna skrev:

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Føler hele situasjonen er håpløs siden eier ikke vil ta i mot hjelp fra noen. Hun har en litt sånn "jeg vet best" holdning, og mener hun ikke trenger hjelp. Klikkertreningen la de på hylla ganske kjapt etter hva jeg forstod men tror ikke de "tar" henne lenger heller, heldigvis.

Hun som solgte valpen var på besøk og hun beit henne også når hun skulle klappe henne. Jeg kan ikke gå på besøk med min hund lenger. Hun blir jaget og når min hund prøver å gi beskjed om at det er nok så ender det i slosskamp så vi må skille de.

17 minutter siden, Line skrev:

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

 Trist å høre. De var hos vet. Men er vel ikke alle ting som er like lette å oppdage nei... mulig det kommer flere tegn når hun blir eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, rosinbolle skrev:

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Mud skrev:

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Osteochonderose.  I alle 4 hjørner om jeg ikke husker feil. Han var inn og ut hos dyrleger før vi fant det ut og da hadde han allerede utviklet forkalkninger.  

Han var aggressiv fra typ 10 ukers alder noe som er rart siden de sjeldent får smerter så tidlig.  Han var 100 omgjengelig og grei med meg da , men jeg tok han aldri fysisk og jobbet med tillit i stedenfor "lederskap " som b. la daværende leder for raseklubben anbefalte.  

Men desverre for han var det ikke bare meg og han her i verden.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin.

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Kaisen skrev:

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

:no: jeg tror desverre ikke denne hunden kommer til å leve så lenge siden de fortsetter i gamle spor. Hun hadde et dårlig utgangspunkt mtp på personligheten. Hadde de trent positivt med henne tror jeg hun kunne vært en helt annen hund... jeg trente mye positivt foran eier i begynnelsen for å prøve å få henne med liksom. Men hun stod bare der med spruteflaska si, så planen min funka ikke kan man si.......

Noen som vet hva som kan være grunnen til at mor ikke blir glad for å se denne valpen, men elsker å treffe de andre valpene i kullet? Noen signaler hun sender ut kanskje? Moren flekker bare tenner til henne og tar henne i nakken når hun nærmer seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig valpen er grenseoverskridende ift de voksne hundene, og at moren prøver å korrigere henne. Hunder som er normale i hodet korrigerer  (og prøver dermed å justere) de som ikke har forstått "reglene" for sosial omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.12.2016 at 4:45 PM, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

At valpen biter, selv på en sånn måte at den er "sint" eller forsvarer noe hadde ikke bekymret meg så veldig. Så små valper som det du beskriver i de første tilfellene har enda ikke lært seg adferd rundt mennesker. De bare gjør det som er naturlig for dem. Det sier absolutt ingenting om hvordan denne blir som voksen, og jeg tror ikke valpen lærer noen som helst som gjør den farlig i èn(eller tre) sånn situasjon, ihvertfall ikke bare sånn uten videre. Den er rett og slett for liten enda til at det ligger noe særlig bak det annet enn refleks og instinkter.. En valp på 9 uker har jo for det meste bare erfaring med sine søsken, og der er det mye "slossing", og det er jo deres måte å forberede seg til livet på. Men så kommer de vekk fra søskenene sine, de vokser til både fysisk og mentalt og de lærer seg nye spilleregler i sin nye familie og da forsvinner også denne adferden som valpen hadde når den nettopp var kommet i hus.

Eller sier jeg også at gener har mye og si, neon hunder bare " er sånn" og alt etter som hvor galt det er så er det ikke alltid det er så mye håp, samme hvor flink man er og samme hvor mye man trener og tilrettelegger. Det er umulig for oss å si hvor ille dette er, om det kan bli bra, hva som evt må til for at det skal bli bra, men denne er ihvertfall enda såpass ung at det er ikke stor skade skjedd enda selv om den har bitt folk, men om det er håp for hunden uansett? Vet ikke. Deretter må det jo nesten være opp til eierne om de orker/vil ha en sånn hund eller ikke.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...