Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller engelsk springer spaniel (eller noe annet?)


MariS
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Poter skrev:

Nja, jeg har ikke helt den opplevelsen med labradorpels. Før Eine ble skadet falt sand og skitt av i løpet av turen og det var ikke noe å tørke eller skylle av når vi kom inn. På skikkelige grisedager kunne det så klart være gjørme, men da var det bare å tørke over med en fuktig klut også var det gjort. Det er stor forskjell på det og å måtte ta dem inn i dusjen. Jeg har hatt hunder med litt spaniel pels (aussie) og det var ikke bare å skylle av med vann, man måtte også skrubbe litt for at sanda skulle falle av og tørke godt etterpå. Så jeg synes forskjellen er ganske så betraktelig!

Etter skaden, har pelskvaliteten hans blitt dårligere, så da må det litt mer til før sand og skitt faller av og han må oftere i dusjen. Ikke minst må jeg tørke av ham etter hver tur og det er uvant! Jeg regner med det er forskjell på pelskvaliteten innad ulike linjer.

Til TS, det vil nok være lurt å møte springer spaniel og labrador og gjøre deg opp en mening om hvilken du liker best. Prøve å treffe fra forskjellige linjer og på den måten få en følelse for hva du liker og ikke liker. Det er jo mye smak og behag også hva man vil ha og hvilken type hund man ønsker å leve med :)

 

12 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Usikker på hvordan Labrador du har møtt, men dette er altså ikke tilfellet. Som sagt har labradoren en slags magisk selvrens som gjør at alt forsvinner fra pelsen etter noen drag med håndduken :) 

 

 

Vi har hatt labrador, og det er mange i omgangskretsen som har labrador. Jeg vet ikke om jeg er finere på det eller om man venner seg til det, men det er i hvertfall opplevelsen jeg har av labrador etter en god tur. En får ikke ut all sanden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Poter skrev:

 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

De skal jo finne vilt innenfor haglehold, så de fleste holder seg naturlig nær eier på tur. Min (e) har snudd når de er på ca 20 meter, senest.

Noen kan jo være litt mer stortgående, men de er jo en naturlig myk rase, så de fleste lærer seg enkelt å være i nærheten. Jeg har aldri møtt eller hørt om noen som har springere som forsvinner -så akkurat der er de enkle sjeler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Poter said:

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Min er nå snart 2,5 år gammel. Hun er veldig førerorientert, og holder seg hele tiden nært meg. Hun er nysgjerrig på vilt, men kommer alltid på innkalling prompte. Hun søker gjerne i terrenget rundt meg, men aldri langt ut. De er avlet for å holde seg i haglskudd-hold, innen en radius på ca 50 meter. Og er lett å trene til å holde seg der.

 

Labradoren min stakk forresten ofte av...kom jeg på nå. Han er vel den av hundene jeg har hatt som har stukket av oftest...

Endret av Gjest
la til litt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Man får forresten matskål for langøra hunder. Skulle jo tro de hjalp på det området? 

Sånn med tanke på pelsstell må jo labbe være noe av det enkleste - men søsterns røyter mer enn katten, pyrren og belgeren min tilsammen (alle de er langhåra). :lol:  

Ellers tenkte jeg å foreslå jakt cocker. De ser så herlige ut - sånn helt uten å kjenne rasen no særlig :lol: Den er kanskje litt liten igjen da, men tenkte jeg skulle kaste det ut likevel. :icon_redface: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett jeg skal prøve å bli kjent med noen som har de forskjellige rasene og høre om de kanskje trenger en hundepasser eller noen til å gå tur. Lånte en Samojed (og gjør det fremdeles forsåvidt) da jeg vurderte denne rasen, og fant da ut at det ikke var helt en slik type hund jeg vil ha, selv om de er herlige typer. 

Vurderer kanskje å sjekke ut om Blindeforbundet trenger noen fórverter etterhvert som jeg flytter til Østlandet igjen. Så kan jeg teste det ut litt, uten all forpliktelsen ;) Så lærer jeg forhåpentlig vis en del om å få en trygg og sosial valp. Kanskje lurt med tanke på at jeg ikke har oppdratt en valp på egenhånd før. Så er i alle fall sjansen for at hunden som tilslutt blir, min blir en ålreit hund, uansett hvilken rase jeg ender opp med. 

Noen som har vært fórvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...