Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller engelsk springer spaniel (eller noe annet?)


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Poter skrev:

Nja, jeg har ikke helt den opplevelsen med labradorpels. Før Eine ble skadet falt sand og skitt av i løpet av turen og det var ikke noe å tørke eller skylle av når vi kom inn. På skikkelige grisedager kunne det så klart være gjørme, men da var det bare å tørke over med en fuktig klut også var det gjort. Det er stor forskjell på det og å måtte ta dem inn i dusjen. Jeg har hatt hunder med litt spaniel pels (aussie) og det var ikke bare å skylle av med vann, man måtte også skrubbe litt for at sanda skulle falle av og tørke godt etterpå. Så jeg synes forskjellen er ganske så betraktelig!

Etter skaden, har pelskvaliteten hans blitt dårligere, så da må det litt mer til før sand og skitt faller av og han må oftere i dusjen. Ikke minst må jeg tørke av ham etter hver tur og det er uvant! Jeg regner med det er forskjell på pelskvaliteten innad ulike linjer.

Til TS, det vil nok være lurt å møte springer spaniel og labrador og gjøre deg opp en mening om hvilken du liker best. Prøve å treffe fra forskjellige linjer og på den måten få en følelse for hva du liker og ikke liker. Det er jo mye smak og behag også hva man vil ha og hvilken type hund man ønsker å leve med :)

 

12 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Usikker på hvordan Labrador du har møtt, men dette er altså ikke tilfellet. Som sagt har labradoren en slags magisk selvrens som gjør at alt forsvinner fra pelsen etter noen drag med håndduken :) 

 

 

Vi har hatt labrador, og det er mange i omgangskretsen som har labrador. Jeg vet ikke om jeg er finere på det eller om man venner seg til det, men det er i hvertfall opplevelsen jeg har av labrador etter en god tur. En får ikke ut all sanden :) 

Skrevet

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Skrevet

Forøvrig må jeg skyte inn at en slank og veltrent labrador slettes ikke er så tung og grov som man gjerne får inntrykk av når man blir vant til å se disse feite tønnene det kryr av rundtom. [emoji14]

  • Like 4
Skrevet
4 timer siden, Poter skrev:

 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

De skal jo finne vilt innenfor haglehold, så de fleste holder seg naturlig nær eier på tur. Min (e) har snudd når de er på ca 20 meter, senest.

Noen kan jo være litt mer stortgående, men de er jo en naturlig myk rase, så de fleste lærer seg enkelt å være i nærheten. Jeg har aldri møtt eller hørt om noen som har springere som forsvinner -så akkurat der er de enkle sjeler.

  • Like 2
Skrevet (endret)
5 hours ago, Poter said:

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Min er nå snart 2,5 år gammel. Hun er veldig førerorientert, og holder seg hele tiden nært meg. Hun er nysgjerrig på vilt, men kommer alltid på innkalling prompte. Hun søker gjerne i terrenget rundt meg, men aldri langt ut. De er avlet for å holde seg i haglskudd-hold, innen en radius på ca 50 meter. Og er lett å trene til å holde seg der.

 

Labradoren min stakk forresten ofte av...kom jeg på nå. Han er vel den av hundene jeg har hatt som har stukket av oftest...

Endret av Gjest
la til litt
  • 2 weeks later...
Skrevet

Man får forresten matskål for langøra hunder. Skulle jo tro de hjalp på det området? 

Sånn med tanke på pelsstell må jo labbe være noe av det enkleste - men søsterns røyter mer enn katten, pyrren og belgeren min tilsammen (alle de er langhåra). :lol:  

Ellers tenkte jeg å foreslå jakt cocker. De ser så herlige ut - sånn helt uten å kjenne rasen no særlig :lol: Den er kanskje litt liten igjen da, men tenkte jeg skulle kaste det ut likevel. :icon_redface: 

Skrevet

Jeg tror rett og slett jeg skal prøve å bli kjent med noen som har de forskjellige rasene og høre om de kanskje trenger en hundepasser eller noen til å gå tur. Lånte en Samojed (og gjør det fremdeles forsåvidt) da jeg vurderte denne rasen, og fant da ut at det ikke var helt en slik type hund jeg vil ha, selv om de er herlige typer. 

Vurderer kanskje å sjekke ut om Blindeforbundet trenger noen fórverter etterhvert som jeg flytter til Østlandet igjen. Så kan jeg teste det ut litt, uten all forpliktelsen ;) Så lærer jeg forhåpentlig vis en del om å få en trygg og sosial valp. Kanskje lurt med tanke på at jeg ikke har oppdratt en valp på egenhånd før. Så er i alle fall sjansen for at hunden som tilslutt blir, min blir en ålreit hund, uansett hvilken rase jeg ender opp med. 

Noen som har vært fórvert?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...