Gå til innhold
Hundesonen.no

Kreft i lymfekjertlene, cellegift?


litchi
 Share

Recommended Posts

Min fem år gamle hund har nettopp fått påvist kreft etter jeg fant en kul på brystkassen hennes. Kulen er en mastcelletumor grad 1, altså den "snilleste" graden, men jeg fikk akkurat vite at de også hadde funnet disse cellene i lymfekjertlene hennes også. Vetrinæren mente at det var mulig at det finnes en annen mastcellekul i kroppen hennes som er mer aggresiv og har derfor spredd seg til lymfene. Hun henviste meg til en større dyreklinikk som skulle se på journalene og ringe meg ang. hva som kan gjøres. Kan tenke meg at det i hvertfall skal bli tatt undersøkelser og bilder for å se om de finner en annen kul. Vetrinæren vår nevnte at cellegift kunne være behandlingsmetoden Litchi må igjennom for å bli kreftfri.

Jeg sitter igjen med noen spørsmål og lurer på om noen har erfaring med kreftsyk hund? og evnt. behandling av hund med cellegift? Jeg er skeptisk da jeg ikke ønsker at hunden skal ha det vondt på noen måte, hun virker 100% frisk nå, men hun kan jo plutselig bli dårlig av kreften. Skjønner at dyreklinikken kan gi meg bedre svar på dette, men venter heller til de ringer etter å ha sett på saken, spennende å høre andres erfaringer også. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at man gjerne vil gjøre noe får å få ha hunden sin lengst mulig, men med tanke på hvor dårlig man kan bli etter cellegift så tenker jeg at det ikke er noe hunder bør utsettes for. Det er en ting med mennesker som kan velge selv og da også forstå hvorfor de blir dårlige og omstendighetene rundt. En hund kan ikke det. Mine tanker. 

Så trist med dun hund, håper dere får mange fine år sammen enda uansett hva det blir til med dere :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit å høre at Litchi er syk:hug:
Cellegift trenger ikke være så grusomt som mange tror.
Vi har behandlet noen hunder med cellegift på jobben, og det har gått veldig fint. Ingen har blitt friske, men med behandling har de holdt seg symptomfrie i noen år. Hunder reagerer visstnok annerledes på cellegift enn mennesker, og ingen av de vi har behandlet har blitt dårlige. De har tvert i mot noen ganger vært kvikkere og sprekere dagen etter hver infusjon enn de var når de kom inn for å få infusjon.
Så ta en prat med veterinæren, få så mye informasjon du kan, og ta et valg derfra:hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg skjønner jo at man gjerne vil gjøre noe får å få ha hunden sin lengst mulig, men med tanke på hvor dårlig man kan bli etter cellegift så tenker jeg at det ikke er noe hunder bør utsettes for. Det er en ting med mennesker som kan velge selv og da også forstå hvorfor de blir dårlige og omstendighetene rundt. En hund kan ikke det. Mine tanker. 

Helt enig. Min mor ble så dårlig av cellegift at hun bokstavelig talt heller ville dø sa hun, og nektet å fullføre kuren. Noe sånt hadde jeg aldri utsatt en hund for hvis det er risiko for at de kan bli like dårlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn apropos, de fleste hunder tåler cellegift veldig godt, og det er svært sjeldent at de får bivirkninger som er vanlige hos mennesker. I de fleste tilfeller så fungerer de helt normalt og er symptomfrie ved cellegiftbehandling, så det er på ingen måte inhumant å prøve cellegift for livsforlengende effekt, dersom hunden ellers er i grei form. Hunden vil ikke bli kreftfri, dvs frisk, men cellegiften kan roe ned kreftforløpet og gjøre at hunden får et lengre liv med god livskvalitet. Uten behandling går det som regel raskt nedover når hunden først er diagnostisert.

Dersom hunden virker frisk, har god livskvalitet og har en krefttype som kan respondere godt på cellegift, samt at du har økonomi/forsikring, så er det som regel helt uproblematisk å prøve cellegift.

Hva som er rett for dere må du diskutere med veterinæren. <3

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cellegift som gis som forebyggende og ikke nødvendigvis for å bli frisk på mennesker, gjør mennesker syke allikevel, så hvorfor skulle ikke hunder bli dårlige av det? De er flinkere til å skjule ubehag og smerter enn folk flest er, men det betyr ikke at de ikke har ubehag og smerter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Marie skrev:

Er det noen som kan forklare det fysiologiske bak at hunder tåler cellegift bedre? :)

Hunder behandles mindre aggressivt enn det mennesker normalt sett gjør, og fokuset er på livsforlengelse med god livskvalitet, ikke livsforlengelse der man helst har lyst til å dø fordi man har så store bivirkninger av cellegift, sånn litt satt på spissen. :)

Hadde man behandlet hunder med de dosene man behandler mennesker, så er det mulig man ville fått besøk av Mattilsynet pga dyremishandling, da dyr sånn sett har bedre vern enn mennesker. De får lov til å sove inn når smertene er store og alt håp er ute, mens mennesker i noen tilfeller gjerne skal holdes i live så lenge som mulig, koste hva det koste vil av smerter og lidelse.

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Rundt 75-80% av hundene som får cellegift opplever ingen bivirkninger, og av de som opplever bivirkninger er det vanligste mage-tarmsymptomer (dårlig appetitt, oppkast, diaré mm). Opplever hunden store bivirkninger så vil man selvfølgelig ikke fortsette behandlingen "for all costs".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder reagerer annerledes enn mennesker på en del cellegifter, og det er en del cellegifter som kan brukes på hund men ikke mennesker (og sikkert vise versa). Faktisk brukes det en del hunder i forsøkene knyttet til utvikling av cellegifter.

Bivirkninger varierer veldig fra cellegift til cellegift - cellegifter kommer i mange typer og virkemåter, feks cellegiften Vinchristine (nydelig navn, ble tidligere ihvertfall produsert fra barken av et treslag man finner i Amazonas) virker slik at den ødelegger "spindelvevet" som sørger for at kromosomene stiller seg opp parvis før celledeling mens andre igjen angriper og klipper istykker DNA direkte i cellene via diverse ulike mekanismer. Så cellegifter er veldig forskjellige i virkemåter og bivirkninger (det finnes feks en cellegift, husker ikke navnet, som farger hvite puddler blå!). Hunder mister heller ikke "håret" av cellegifter sånn uten videre. Mange av bivirkninger hos mennesker, kommer av at cellegift gjerne angriper celler som deler seg fort, og det har vi mennesker feks slimhinner i munn og tarm, i ryggmargen - og i hårsekker. Men alt slikt er helt og holdent avhengig av den enkelte typen cellegift.

At hunder får mindre/ingen bivirkninger kan jo ha så mange årsaker - feks høy forbrenning slik at cellegiften ikke blir i kroppen blir fort skillt ut, at typene som brukes simpelthen ikke har så mye bivirkninger osv.

Jeg ville ikke uten videre avskrive cellegift-behandling på hund hvis det ikke er langt fremskredent, ville først hørt mer hva det innebærer tenker jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har to erfaringer med kreft og cellegift på hund. Begge berner sennenhunder. Litt usikker på om det var samme type cellegift, for den siste var foreldrene mine sin hund. Min ble "frisk" av kuren og helt symptomfri etter andre behandling. Ingen synlige bivirkninger annet enn kvalme første dose. Senere doser merka vi ingen kvalme. Hunden gikk fra å oppføre seg som syk til å oppføre seg som frisk nesten over natta. Hunden fikk ett år som frisk, før kreften kom tilbake, og da var det så hurtig sykdomsutvikling at hun ble avliva. Den andre hunden fikk store bivirkninger allerede fra første dose, så hun fikk slippe før vi fikk se om behandlinga hadde effekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
Akkurat nå, Shokata skrev:

Dere som har hatt kreftsyke hunder; hvilke symptomer opplevde dere at hundene hadde, og var det lett å finne svar på hva som var galt på blodprøver, røntgen eller andre undersøkelser? 

Jeg har hatt lungekreft på en hund. 

Der oppdaget vi bare forstørret lymfer i halsen først. Ingen andre symptomer. Ingenting vistes på blodprøver enda. Etter kanskje 1 uke begynte hun å pese, men enda ikke noen tegn. Det ble tatt røntgen, som viste forstørret lymfer rundt lungene. Det ble tatt biopsi, og en vanlig screening av cellene viste enda ingenting. Så kjørte de en spesiell farging, og da så de at det var kreftceller. 

Fikk svaret en fredag, dro for å avlive mandagen. Og natt til mandag hadde hun kastet opp galle og var uvel, så da var hun tydelig dårlig. 1 mnd etter jeg oppdaget første tegn.. 

Men som regel oppdager man ikke denne typen kreft før ca 2 uker før de blir skikkelig dårlig.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Shokata said:

Dere som har hatt kreftsyke hunder; hvilke symptomer opplevde dere at hundene hadde, og var det lett å finne svar på hva som var galt på blodprøver, røntgen eller andre undersøkelser? 

Hunden hostet og ble diagnostisert med kennelhoste. Etter en uke var hun ikke bedre, tvert i mot mye, mye verre. Dro tilbake til veterinæren etter det som for hunden var en lang og plagsom natt. Der ble det tatt røntgen som viste en enorm svulst på lungene med forstørret hjerte som følge. Hunden hadde ikke kennelhoste, men hjertesvikt som resultat av den store svulsten som spiste opp lungene hennes. Da jeg så røntgenbilde var det 100% tydelig at hun ikke ble med meg hjem den dagen, og hun overlevde heller ikke sovesprøyta som blir satt før avlivningssprøyta. 

Fra hun ble viste symptomer gikk det utrolig fort. Om jeg ikke hadde dratt til veterinæren den dagen, så tror jeg ikke hun hadde overlevd natten. Når jeg ser tilbake på det, så var hun litt roligere enn vanlig i tiden før hun ble syk. Men så var hun også ni år gammel, så det kunne lik så godt ha vært alderen. Hun var med på joggeturer og lekte bananas med ballen sin helt fram til hun begynte å hoste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Jeg har hatt lungekreft på en hund. 

Der oppdaget vi bare forstørret lymfer i halsen først. Ingen andre symptomer. Ingenting vistes på blodprøver enda. Etter kanskje 1 uke begynte hun å pese, men enda ikke noen tegn. Det ble tatt røntgen, som viste forstørret lymfer rundt lungene. Det ble tatt biopsi, og en vanlig screening av cellene viste enda ingenting. Så kjørte de en spesiell farging, og da så de at det var kreftceller. 

Fikk svaret en fredag, dro for å avlive mandagen. Og natt til mandag hadde hun kastet opp galle og var uvel, så da var hun tydelig dårlig. 1 mnd etter jeg oppdaget første tegn.. 

Men som regel oppdager man ikke denne typen kreft før ca 2 uker før de blir skikkelig dårlig.. 

Tusen takk for at du svarte.
Og jeg synes det er nitrist å lese (klump i halsen, og medfølelse i lassevis!)
Sitter og venter på svar på prøver nå...
Rare symptomer og ingen svar på utredning så langt.
Starta med diffuse symptomer fra hals/munn, som gjorde at jeg bestilte tannrens, i tilfelle tull med tenenr (de var fine nok i sommer, men hvem vet...)
Ba om sjekk av hals, og ble henvist videre etter en klinisk undersøkelse (tannrensen ble avlyst og fikk anbefalt å få tatt rtg av lunger m.m.)
Vært inne to runder nå.
Røntgen viste innsnevret luftrør og at lungene var for lyse på bildet.
Bildene sendt for avlesning eksternt. Svar om at man skulle sjekke for lymfekreft pga at en "masse" trykket på luftrør, og det var tydeligvis godt mulig lymfe...
Blodprøvene viser ikke en skit. Ingen unormale verdier som kan gi en pekepinn, men likevel rødhet bl.a. i halsen (uten noen funn ellers) og under tunga, der spyttet kommer ut, mens spyttkjertlene er helt fine). 
EN hoven lymfe i halsen, og på motsatt side er mandelen hoven. Tatt prøver av begge.
Hun sliter med å puste når hun utagerer (hurra for liten tullevofs som føler for å skrike på andre hunder på tur...), ellers ser hun liksom på en måte ut som vanlig. Hun bare oppfører seg roligere (ble brått "gammel" på en måte).
Jeg håper jo at hun bare har en infeksjon, men føler liksom ikke helt at veterinæren (eller dyrepleieren) tror det sånn helt. 
Jeg gjør igrunn ikke det selv, men jeg HÅPER! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Hunden hostet og ble diagnostisert med kennelhoste. Etter en uke var hun ikke bedre, tvert i mot mye, mye verre. Dro tilbake til veterinæren etter det som for hunden var en lang og plagsom natt. Der ble det tatt røntgen som viste en enorm svulst på lungene med forstørret hjerte som følge. Hunden hadde ikke kennelhoste, men hjertesvikt som resultat av den store svulsten som spiste opp lungene hennes. Da jeg så røntgenbilde var det 100% tydelig at hun ikke ble med meg hjem den dagen, og hun overlevde heller ikke sovesprøyta som blir satt før avlivningssprøyta. 

Fra hun ble viste symptomer gikk det utrolig fort. Om jeg ikke hadde dratt til veterinæren den dagen, så tror jeg ikke hun hadde overlevd natten. Når jeg ser tilbake på det, så var hun litt roligere enn vanlig i tiden før hun ble syk. Men så var hun også ni år gammel, så det kunne lik så godt ha vært alderen. Hun var med på joggeturer og lekte bananas med ballen sin helt fram til hun begynte å hoste. 

Uff :( 
Får helt vondt i meg av å lese dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Shokata said:

Uff :( 
Får helt vondt i meg av å lese dette.

Du, det var veldig hardt. Men allikevel er jeg glad på hennes vegne at det var slik hun døde. Med unntak av det siste døgnet var hun ikke spesielt sykt eller plaget. Hun levde livet sitt slik som hun alltid hadde gjort helt fram til de siste dagene. I etterpåklokskapen skulle jeg ønske at hun slapp det siste døgnet, det er sårt å tenke på. Men ellers tenker jeg at hun hadde en fin død, mens for meg var det selvsagt helt grusomt å miste henne så innmari fort. Om det gir mening? 

Stor klem til deg. Du er jammen ikke i en god situasjon nå :hug::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Du, det var veldig hardt. Men allikevel er jeg glad på hennes vegne at det var slik hun døde. Med unntak av det siste døgnet var hun ikke spesielt sykt eller plaget. Hun levde livet sitt slik som hun alltid hadde gjort helt fram til de siste dagene. I etterpåklokskapen skulle jeg ønske at hun slapp det siste døgnet, det er sårt å tenke på. Men ellers tenker jeg at hun hadde en fin død, mens for meg var det selvsagt helt grusomt å miste henne så innmari fort. Om det gir mening? 

Stor klem til deg. Du er jammen ikke i en god situasjon nå :hug::heart:

Det gir mening :hug:
(og takk <3 )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Shokata skrev:

Tusen takk for at du svarte.
Og jeg synes det er nitrist å lese (klump i halsen, og medfølelse i lassevis!)
Sitter og venter på svar på prøver nå...
Rare symptomer og ingen svar på utredning så langt.
Starta med diffuse symptomer fra hals/munn, som gjorde at jeg bestilte tannrens, i tilfelle tull med tenenr (de var fine nok i sommer, men hvem vet...)
Ba om sjekk av hals, og ble henvist videre etter en klinisk undersøkelse (tannrensen ble avlyst og fikk anbefalt å få tatt rtg av lunger m.m.)
Vært inne to runder nå.
Røntgen viste innsnevret luftrør og at lungene var for lyse på bildet.
Bildene sendt for avlesning eksternt. Svar om at man skulle sjekke for lymfekreft pga at en "masse" trykket på luftrør, og det var tydeligvis godt mulig lymfe...
Blodprøvene viser ikke en skit. Ingen unormale verdier som kan gi en pekepinn, men likevel rødhet bl.a. i halsen (uten noen funn ellers) og under tunga, der spyttet kommer ut, mens spyttkjertlene er helt fine). 
EN hoven lymfe i halsen, og på motsatt side er mandelen hoven. Tatt prøver av begge.
Hun sliter med å puste når hun utagerer (hurra for liten tullevofs som føler for å skrike på andre hunder på tur...), ellers ser hun liksom på en måte ut som vanlig. Hun bare oppfører seg roligere (ble brått "gammel" på en måte).
Jeg håper jo at hun bare har en infeksjon, men føler liksom ikke helt at veterinæren (eller dyrepleieren) tror det sånn helt. 
Jeg gjør igrunn ikke det selv, men jeg HÅPER! 

Advarer mot litt nerdefaktor her:

Men vet du om det var noen unormale verdier i differensialtellingen på røde blodceller? 

Til meg var blodprøvene fine og dyrlegen anså de som normale, men allikevel var det en undergruppe som var litt forhøyet. På mennesker kunne en forhøyet verdi av denne typen, være et symptom på kreft.

 

Og jeg føler virkelig med deg altså! Jeg er bare litt farget av å kunne snakke om litt slike vonde ting, så jeg er kanskje litt for ærlig innimellom.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Advarer mot litt nerdefaktor her:

Men vet du om det var noen unormale verdier i differensialtellingen på røde blodceller? 

Til meg var blodprøvene fine og dyrlegen anså de som normale, men allikevel var det en undergruppe som var litt forhøyet. På mennesker kunne en forhøyet verdi av denne typen, være et symptom på kreft.

 

Og jeg føler virkelig med deg altså! Jeg er bare litt farget av å kunne snakke om litt slike vonde ting, så jeg er kanskje litt for ærlig innimellom.. 

Nerdefaktorer er fint :)
Det eneste jeg fikk beskjed om var at leververdiene var "rare" (ingen utdyping jeg husker noe av, men ble sagt at det kunne være innenfor hennes normal), og at korttidsblodsukkeret var høyt (langtidsen var normal). 

Jeg har mista så mange at jeg fint klarer å snakke om ting, så jeg setter pris på rett frem kontra innpakka.

Legge til: En av symptomene i forrige uke var tykt, hvitt skum i halsen, samt væske som bobla ut av nesa. Det bare forsvant av seg selv over helga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Shokata skrev:

Nerdefaktorer er fint :)
Det eneste jeg fikk beskjed om var at leververdiene var "rare" (ingen utdyping jeg husker noe av, men ble sagt at det kunne være innenfor hennes normal), og at korttidsblodsukkeret var høyt (langtidsen var normal). 

Jeg har mista så mange at jeg fint klarer å snakke om ting, så jeg setter pris på rett frem kontra innpakka.

Legge til: En av symptomene i forrige uke var tykt, hvitt skum i halsen, samt væske som bobla ut av nesa. Det bare forsvant av seg selv over helga.

På mennesker kan man få forhøyet verdier på en av leverproteinene hvis man har hatt en betennelsestilstand i kroppen over lengre tid. Litt usikker på hvordan det er på hund da. Når du i tillegg nevner forstørret lymfe og mandel, så tenker jeg betennelse. Men kreft kan også gi så masse forskjellige symptomer, så jeg skal verken påstå det ene eller det andre.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Krutsi skrev:

På mennesker kan man få forhøyet verdier på en av leverproteinene hvis man har hatt en betennelsestilstand i kroppen over lengre tid. Litt usikker på hvordan det er på hund da. Når du i tillegg nevner forstørret lymfe og mandel, så tenker jeg betennelse. Men kreft kan også gi så masse forskjellige symptomer, så jeg skal verken påstå det ene eller det andre.. 

Håper jo det er noe så enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...