Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

3 minutter siden, Shlush skrev:

Jeg vil foreslåen hund som ville vært spennende på utstilling også. podengo portugues liten ? Jeg syns glatthår er finest! har sett et par stk gå ag for noen år siden... gikk fort 

De er ikke så morsomme å trene med hvis man er vant til førerorienterte hunder. Noen få av dem er førerorienterte, de fleste er det ikke. De har et ekstremt jaktinstinkt og man kan slite med å ha dem løs. De er som mynder eller urhunder, bare små. Jeg tror ikke det er den morsomste hunden for ei ung jente å begynne å jobbe med altså... da hadde jeg valgt noe som var lettere å oppnå god kontakt og lettere å trene med...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Kromforhländer? Jeg kan ekstremt lite om dem, altså. Men er vel noen rundt Trondheim som går ag med sånne?

Fine hunder, ei i klubben min trener med en og ei venninne sitter i styret i raseklubben i Sverige. En del sykdommer på dem, men det har vært gjort ekstremt god jobb i avlsrådet i Sverige, så man har god oversikt over de arvelige sykdommene. Tisper der vil nok gå inn som mediumhunder tenker jeg. Det er kule hunder, masse fart, atletisk kropp, litt enmannshunder som er veldig opptatt av eieren sin. De har generelt lite jakt og liten radius fra eier. De er reserverte og bryr seg stort sett ikke om noen andre enn menneskene sine, alle andre er mer eller mindre uinteressante. Undervurdert rase :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Turb skrev:

De er ikke så morsomme å trene med hvis man er vant til førerorienterte hunder. Noen få av dem er førerorienterte, de fleste er det ikke. De har et ekstremt jaktinstinkt og man kan slite med å ha dem løs. De er som mynder eller urhunder, bare små. Jeg tror ikke det er den morsomste hunden for ei ung jente å begynne å jobbe med altså... da hadde jeg valgt noe som var lettere å oppnå god kontakt og lettere å trene med...

Er noen strihårete podengoer i Trondheim, ei er agilitychampion. Det jeg har skjønt er at terping ikke er tingen for disse, da blir de lei. Så de bruker hyppig baklengstkjeding i treningen for å unngå at de feiler. De har dog mye lyd. Bare si fra, om du vil settes i kontakt med noen som eier og trener podengoer i Trondheim. :)

Edit: Det er forresten Amia, som det ble langt inn videoer av lengre opp her som er agilitychampion. De raste kjapt oppover i klassene, og hunden får defintivt både kjappere og bedre nå enn på de videoene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristiin skrev:

Er noen strihårete podengoer i Trondheim, ei er agilitychampion. Det jeg har skjønt er at terping ikke er tingen for disse, da blir de lei. Så de bruker hyppig baklengstkjeding i treningen for å unngå at de feiler. De har dog mye lyd. Bare si fra, om du vil settes i kontakt med noen som eier og trener podengoer i Trondheim. :)

 

Strihår og glatthår er ganske forskjellige. Glatthår er mer myndete enn strihår. Ei venninne har strihår og søsteren min hadde glatthår. Det er en morsom rase, de er kjempesøte. Kjenner også ei som konkurrere agility med sin strihår i Sverige. Men hvis jeg skal tenke hva jeg ville anbefale en ung jente som vil ha sin første hund som hun skal lykkes med, så hadde jeg ikke anbefalt dem. Fordi mange er ikke så lette å trene med, noen er, andre ikke. Og de har et stort jaktinstinkt som gjør at mange av dem ikke er så morsomme å ha løse. Om man vil ha en liten hund til LC derimot, så er de jo supre. Den farta de kommer opp i er magisk... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig greit å diskutere og få innspill. Det gjør at man tenker gjennom en del og får mer klarhet i hva som prioriteres.  :)
Kromforhländer er ikke aktuelt - her er noen i området her som trener med det, og jeg tror ikke det er egnet hund for frøkna her. Podengo likedan.
Det dreier seg om å finne en hund som har rett drive og energinivå som matcher jenta som skal ha den, og resten av familien og den firbente flokken. Så jeg er nødt til å ha mange ting i hodet på en gang, selv om man selvfølgelig må fire på enkelte ting.
Først og fremst handler det om det Turb  sier: God kontakt og enkel nok å trene med for en ung jente. Hun skal trene hund uten å miste motet, og oppleve mestering ved det i en slik grad at gleden ved å trene hund blir selvforsterkende. Hun er ambisiøs på en sunn måte og takler fint det å ikke være best - men hun har samtidig ambisjoner om å bli veldig bra. Noe jeg syns er sunt. Kompetetiv uten å miste humøret om hun ikke havner på pallen, og med en indre drive som driver henne fremover til å jobbe for å bli bedre. 

Jeg tok også opp samme diskusjonen i kveld på hundetrening med gjengen der, og fikk en del gode innspill. Jeg tror vi skal klare å lande på rase i løpet av våren en gang (etter en del research på de rasene vi føler er aktuelle utfra alle tilbakemeldinger) , og kanskje ender vi opp med å kjøpe tidligere enn tenkt. Ikke minst mtp at hunden må bli 12 mnd før den kan begynne "ordentlig" med agility.
Takk for mange gode innspill her;  jeg føler at jeg har fått en del ting mer klart for meg :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jenta bør få seg sin helt egne springer spaniel jeg ☺☺ rett og slett! de er jo veldig egna og om det er hund som trener den så er det også henne hunden vil fokusere på! det er en rase dere begge liker (?) og som er lettrent, førerorientert, kan stilles ut og som er meget omgjengelig og fin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Shlush said:

Jeg tror jenta bør få seg sin helt egne springer spaniel jeg ☺☺ rett og slett! de er jo veldig egna og om det er hund som trener den så er det også henne hunden vil fokusere på! det er en rase dere begge liker (?) og som er lettrent, førerorientert, kan stilles ut og som er meget omgjengelig og fin. 

Vi har vært innom tanken, men jeg syns at springeren blir i tyngste laget fysisk (selv når den er slank) for all hinder-hoppinga. (Og en av utfordringene med Lotta er også at selv om hun er en hund som hopper og danser og er lett på bena ellers, så liker hun ikke spesielt godt å hoppe over hinder. Ikke redd, hun gjør det for belønningens del, men hun er tydelig på at hun ikke syns  det er kjempemorsomt. Og Lotta er tydelig i alt sitt språk -og man ser når hun gjør noe fordi det er morsomt, eller fordi det er noe hun "bare må" for å få belønning. )
Jaktvarianten er ikke noe bedre bygget -de har oftere konstruksjonsfeil, selv om de har mindre pels og ser mindre ut.

PS - jeg liker mange raser jeg ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Vi har vært innom tanken, men jeg syns at springeren blir i tyngste laget fysisk (selv når den er slank) for all hinder-hoppinga. (Og en av utfordringene med Lotta er også at selv om hun er en hund som hopper og danser og er lett på bena ellers, så liker hun ikke spesielt godt å hoppe over hinder. Ikke redd, hun gjør det for belønningens del, men hun er tydelig på at hun ikke syns  det er kjempemorsomt. Og Lotta er tydelig i alt sitt språk -og man ser når hun gjør noe fordi det er morsomt, eller fordi det er noe hun "bare må" for å få belønning. )
Jaktvarianten er ikke noe bedre bygget -de har oftere konstruksjonsfeil, selv om de har mindre pels og ser mindre ut.

PS - jeg liker mange raser jeg ;) 

Men agility ER veldig belastende... uansett rase ? Men selv om Lotta ikke liker det så kan det være mange andre springere som syns det er knallgøy.

Jeg syns mange av spanielene og retrieverne er fine hunder for bruks ? hvordan er feks toller i ag?? jeg har sett noen gode der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Shlush said:

Men agility ER veldig belastende... uansett rase ? Men selv om Lotta ikke liker det så kan det være mange andre springere som syns det er knallgøy.

Jeg syns mange av spanielene og retrieverne er fine hunder for bruks ? hvordan er feks toller i ag?? jeg har sett noen gode der.

Ja det er belastende. Og derfor har både total kroppsvekt og hvordan hunden er bygget betydning mtp slitasje. En setter feks er bygget litt annerledes enn en springer ift bla hvordan skuldervinkelen er (generelt sett), hvordan skulderbladene sitter på trunkus og hvordan nedslaget da forplanter seg gjennom leddene. Så av den grunn syns jeg springeren generelt blir for tung. Selv om de er lette i kroppen og liker å hoppe og danse :)

Bla så brukte frøkna setteren før hun ble avlivet, de gangene vi hadde agilitytrening for unger. Hun var skapt for denslags aktivitet, fysisk. Og vegret seg aldri mot det.


Siden sporten er så belastende vil jeg minimalisere risikoen for tidlige skader. Og utfra det også velge rett type hund. Annen type bruks er ikke like belastende som agility med all hinderhoppinga i høy fart er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Ja det er belastende. Og derfor har både total kroppsvekt og hvordan hunden er bygget betydning mtp slitasje. En setter feks er bygget litt annerledes enn en springer ift bla hvordan skuldervinkelen er (generelt sett), hvordan skulderbladene sitter på trunkus og hvordan nedslaget da forplanter seg gjennom leddene. Så av den grunn syns jeg springeren generelt blir for tung. Selv om de er lette i kroppen og liker å hoppe og danse :)
Siden sporten er så belastende vil jeg minimalisere risikoen for tidlige skader. Og utfra det også velge rett type hund. Annen type bruks er ikke like belastende som agility med all hinderhoppinga i høy fart er. 

Er nok lur tanke å ha i bakhodet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke satt størrelse og "tyngde" som en absolutt stopper om rasen treffer på alle de andre punktene. 

Feks er jo Milla 28-29 kg. Men størrelsen er absolutt ingen hindring. Hun er definisjonen på adhd, hun elsker og jobbe, spretter opp og ned og frem og tilbake. Hun er relativt smidig (fikk kommentar på kurs i sommer at hun gjør tightere svinger enn flere av de mindre), føttene dirrer før hun får løpe, tar gjerne et par hinder ekstra og pinnene flyr titt som ofte når hun går slalåm. Motivasjonen er såpass at hun går med hvem som helst. 

Skulle ønske at jeg kunne foreslå en milla :lol:. Jeg var vell 15-16 når jeg kjøpte henne, og vært perfekt inngang til hundesporten. Det jeg prøver å si er vell at ikke la størrelse være en total stopper. Min går klasse 3 og kunne fint ha nådd høyere med mer målrettet trening/ikke blanding. Men det er viktig med en hund som har arbeidsmotivasjon, for da kommer det bare mer og mer treningsglede hos både hund og fører. :D

Hun er 8 nå, og gått som aktiv agilityhund iværtfall 7 av årene. Ingen skader så langt, vi tar en gjennomgang i ny og ne for å sjekke over kroppen. Hun er, om ikke mer ivrig på trening nå som for 7 år siden. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med welsh springer spaniel, da? Jeg har ingen førstehåndserfaring med dem, men vet om en valpekjøper av meg i Sverige som har byttet fra beardis til slik - og er kjempefornøyd med treningsvillighet og sånn.

Ser ikke for meg at noen spaniel ska ha særlig problemer med krangling med andre, og de er vel alle lettmotiverte med godiser, og sånn..

Eller, som noen nevnte, nova scotia tolling retriever. Men denne har jeg for meg er ganske mye "tøffere" enn de andre retrieverne - i alle fall mot andre hunder... Også av andre mellomstore gjeterhunder med kort pels - australsk cattledog eller australsk shepherd (dog en større hund) ?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med welsh springer spaniel, da? Jeg har ingen førstehåndserfaring med dem, men vet om en valpekjøper av meg i Sverige som har byttet fra beardis til slik - og er kjempefornøyd med treningsvillighet og sånn.
Ser ikke for meg at noen spaniel ska ha særlig problemer med krangling med andre, og de er vel alle lettmotiverte med godiser, og sånn..
Eller, som noen nevnte, nova scotia tolling retriever. Men denne har jeg for meg er ganske mye "tøffere" (dog en større hund) ?
Susanne

Welsh - Ikke om du skal ha den løs [emoji6] ja enkelte individer går løs uten å jakte og klarer åhoolde seg på ag banen. Men nei.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er kooiker på ag? Det er vel rett str, og greie om man finner rett oppdretter, men usikker på resten.
@Anette Er det så mye mer jakt i welshen enn i springeren?
@evelzz sine hunder er rundt deg(springer) , welshene jeg har prøvd stikker gode runder ja [emoji14]


Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hvordan er kooiker på ag? Det er vel rett str, og greie om man finner rett oppdretter, men usikker på resten.

@Anette Er det så mye mer jakt i welshen enn i springeren?

Kooikeren kan være god i agility (landslag-materiale) :), men passer ikke til trådstarter ellers. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anette skrev:

@evelzz sine hunder er rundt deg(springer) , welshene jeg har prøvd stikker gode runder ja emoji14.png


Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

De jeg kjenner best er vel Ellie til Marie, og så Mette sine to. Jeg kjenner en god del engelske fra både treninger og familie, og kan ikke komme på noen som er veldig til å stikke av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, simira skrev:

De jeg kjenner best er vel Ellie til Marie, og så Mette sine to. Jeg kjenner en god del engelske fra både treninger og familie, og kan ikke komme på noen som er veldig til å stikke av.

Men jeg sier ikke at engelske stikker mye av, jeg sier at welshen har betraktelig mer jakt innstinkt. Drar du inn working varianten av engelsken er det noe annet igjen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De welsh jeg kjenner (dvs har trent sammen med) stikker gjerne sine egne runder på tur. Og har utfordringer ift innkalling...så utfra de jeg kjenner så er det ikke en rase som egner seg for frøken Agility her.
Av spanielrasene så er jaktcocker den eneste varianten jeg syns kan egne seg, mtp både størrelse og pelsmengde og energi og trenbarhet. Og den går ut på utstillingsbiten som er ganske viktig for føreren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...