Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Gjest
 Share

Recommended Posts

Vi har ennå ikke landet på hvilken hund som er best egnet som hund for datter her i heimen. For tiden trener hun med Lotta, agility, en ikke helt optimal løsning. Dels fordi Lotta er så fiksert på MEG at hun til stadighet bryter kontakt med datteren min for å lete etter meg (sist gang i dag under konkurranse, og da var jeg ikke engang i hallen, men fikk en annen person til å filme det hele for meg. Og tydelig at hun lette etter mor...). Dels fordi jeg syns Lotta er i tyngste laget for agility (for all del- hun er atletisk og holdes langt slankere enn gjennomsnittet av springere.....) og jeg vil helst unngå at hun får slitasje på ledd og knokler. Og datteren min syns Lotta er i største laget med sine ca 50 cm i skulderhøyde, i tillegg til at hun er veldig  "het" i hodet og det krever mye av en så ung fører både under trening og før konkurranser for å holde hunden samlet.  I tillegg trener JEG mye med Lotta (smeller, lydighet mm), og dermed blir det veldig mye aktivitet på Lotta, til tider nok litt for mye (selv om hun har veldig stor kapasitet).

Så. Vi har-dvs mest jeg - med innspill fra datter -tenkt mye frem og tilbake og rundt mange ulike raser. Vi har ganske mange "krav", ift hva som vi fungere. Hunden skal både virke i familien her, fungere som trenings-og konkurransehund i agility for Datter, og gå godt sammen med resten av flokken. Springeren går godt overens med de aller fleste andre hunder (hun er ikke superfan av schnauzere....), men frk Dachs er selektiv.

Listen vi har endt opp med så langt:
En hund som er under 43 cm i skuldehøyde (altså middels eller liten i agility). Ikke for liten heller da er risikoen tilstede for at noen av de mindre finmotoriske kan komme til å tråkke på den, ev sette seg på den...

Kort pels (helst) ev ikke stellkrevende hvis litt pelslengde.

Må gå overens med de andre hundene i huset (spesielt da dachsen).

Energisk. Uten mye stress (klar over at dette er individbasert, men generelt trekk for rasen er det jeg må gå etter i første omgang), siden det er en ung jente som skal handle hunden (regner med å gå til innkjøp av den når hun er ca 14 år). Hunder med for lavt energinivå funker ikke i familien her heller - vi er en litt "hektisk" familie med tempo, så hundene må være av samme sorten.

Være egnet for agility. Og samtidig samlet i hodet.

Ikke ha ekstreme jaktinstinkter slik at hunden i utgangsunktet aldri kan gå løs.

 

Så langt har vi vært innom en del raser.
Sheltie er IKKE aktuelt i det hele tatt. Så ingen grunn til å foreslå den.

Jenta har selv egne preferanser i retning av jack russell, jeg syns en del av dem enten er altfor daffe, eller altfor stressa. Og jeg er skeptisk til kombinasjonen JR og dachs.

Pumi står på lista som aktuell kandidat. Den omtales som egnet for agility, jeg TROR utfra det jeg har sett og hørt at den kan greit overens med dachsen og være energisk nok for familien her. Jeg er ikke helt overbevist ennå av grunner jeg ikke vet selv engang, bare magefølelse...

Buhund . Absolutt en rase jeg kan tenke meg å ha i hus. Vi har hatt spisshunder før og syns de er greie hunder. Bjeffing bekymrer meg ikke - hunden vil sannsynligvis få lite ork og tid til å aktivisere seg selv med meningsløs bjeffing. Det står på nettsiden at de er "egnet også for agility", men kjenner ingen som bruker rasen til det, så vet ikke hvor egnet de er. Fordelen e som sagt at jeg tror en buhund vil fungere bra sammen med de andre hundene og familien som helhet her. Men den bør virke som agilityhund, spesielt siden hun har ambisjoner.

Ellers har vi vært innom og forkastet ganske mange raser. Av og til tenker jeg at "sørentute - kanskje vi bare skal finne en veldig liten BC-tispe og go-for-it"...da har Datter en agilityhund som forhåpentligvis er trenbar, har mye energi, lettdressert, og sannsynligvis rimelig omgjengelig ift de andre hundene vi har i huset...

 




 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

@Stine Tenker du på dvergpinscher? Standard er kan være ganske tung å motivere, og kan ha en del jakt (ganske variablet på individ).

Men hvorfor er ikke dsg nevnt? Hvis dere ser på jrt men ikke liker den helt, så pleier jeg å definere dsg som "rundere både i kroppen og gemyttet". Jeg mener å huske at du kjenner noen av de fra før, men ikke hva du har sagt om dem, @enna?

Eller hva med kelpie?

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Kom til å tenke på Dansk Svensk Gårdshund jeg.. Men den er kanskje litt sta ?


Ikke spesielt sta nei, ganske lettlærte, trenger litt motivasjon, men flotte ag-hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

@Stine Tenker du på dvergpinscher? Standard er kan være ganske tung å motivere, og kan ha en del jakt (ganske variablet på individ).

Men hvorfor er ikke dsg nevnt? Hvis dere ser på jrt men ikke liker den helt, så pleier jeg å definere dsg som "rundere både i kroppen og gemyttet". Jeg mener å huske at du kjenner noen av de fra før, men ikke hva du har sagt om dem, @enna?

Eller hva med kelpie?

Tenkte på standard, de jeg har møtt har vært kvikke og lærevillige :) Men kan godt hende at de fleste er litt tunge å motivere, har ikke så god kunnskap om de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Stine said:

Jeg vil gjerne foreslå staff (for nesten 1 gang?) men jeg har på følelsen at dere ikke vil ha den sammekjønnsaggresiviteten som kan følge med.

Pincher? Parson russel?

Pincher er ikke aktuelt. Heller ikke staff. Vi har tenkt på parson, men har fptt inntrykk av at de som brukes i agiity og egner seg til det er en håndfull i det daglige. Legg til at vi har dachs som er ganske skarp og som ikke lar seg "tirre" to ganger før det ev smeller.

2 minutes ago, Red Merle said:

Kom til å tenke på Dansk Svensk Gårdshund jeg.. Men den er kanskje litt sta ?

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

 

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Ja det er vel derfor jeg har tenkt at de er stae, for de jeg har sett på trening/kurs har ikke virka så enkle å trene. Men en oppdretter jeg kjenner har veldig trivelige og lettlærte hunder, nesten så jeg kjøpte en selv, og jeg er sær på hva slags hunder jeg liker. 

Hva med Lancashire Heeler? Har ingen kjennskap til rasen sånn egentlig.  Det er jo endel sånne langhåra små/medium hunder som kan passe, bare å kjøpe barbermaskin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Red Merle said:

Ja det er vel derfor jeg har tenkt at de er stae, for de jeg har sett på trening/kurs har ikke virka så enkle å trene. Men en oppdretter jeg kjenner har veldig trivelige og lettlærte hunder, nesten så jeg kjøpte en selv, og jeg er sær på hva slags hunder jeg liker. 

Hva med Lancashire Heeler? Har ingen kjennskap til rasen sånn egentlig.  Det er jo endel sånne langhåra små/medium hunder som kan passe, bare å kjøpe barbermaskin :P

:) Har allerede vært innom lancashire heeler. I en slik grad at vi hadde en boende hos oss en periode. Men det funka ikke. Kortbent er den også, og til agility vil vi helst ha en med "normale" ben og liten risiko ift rygglidelser. Heeleren var søt nok, men samkjønnsaggressiv, ikke helt uvanlig hos rasen. Datter konkurrerte med henne i juniorhandling, og en gang da smallt det i ringen mellom heeleren og en annen. Skikkelig. Dommeren fiksa opp i det (han løfta begge hundene opp etter nakken og fikk skilt dem på den måten). Men datter fikk en støkk og vil ikke ha heeler etter dette. Det er viktig at hun stoler på hunden sin, og der er TO raser hun absolutt ikke vil ha pga egne dårlige erfaringer gjennom de siste 4 årene - det er heeler og collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedlington da jeg var rundt 14 år - og hadde alt ansvar mht klipping og stell av den - og det gikk veldig greit. 

Men så kommer det jo også litt an på hvilke ambisjoner datter har? Vil hun "til topps" - eller er det nok å holde seg i lavere klasser? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pringlen skrev:

Kelpie... De funker langt bedre med dachsen, enn terriere også :)

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

17 minutter siden, enna skrev:

 

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere alt har vurdert en langhåra (heeler), hva med tibetansk terrier? Barbermaskin funker fint der også... Ikke terriergemytt, relativt mild men kan være en del lyd i om man ikke trener på det. Elsker agility! Uno bryr seg lite om godbiter som motivasjon, så lenge han får love å hoppe og løpe. Under pelsen er det en slank, atletisk kropp som er med på alt som skjer men har super avknapp inne. Hannhunder kan være litt høye på testosteron dog... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Siri said:

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedlington da jeg var rundt 14 år - og hadde alt ansvar mht klipping og stell av den - og det gikk veldig greit. 

Men så kommer det jo også litt an på hvilke ambisjoner datter har? Vil hun "til topps" - eller er det nok å holde seg i lavere klasser? 

Har tenkt litt på mellompuddel. Liker puddelen bortsett fra pelsen. Datter derimot vil stille også, som den juniorhandleren hun er...

Hun har ambisjoner om å komme seg langt oppover i klassene. Hun er typen...sort belte i Taekwondo (ikke langt igjen), kretslag i fotball er første mål for fotballen, og best i agility..... (og ener på skolen i alle fag.....) Veldig ambisiøs unge dette.

20 minutes ago, Pringlen said:

Kelpie... De funker langt bedre med dachsen, enn terriere også :)

Er bare litt bekymret for av-knappen hos kelpien, har litt dårlig inntrykk av DEN.... men vurderer rasen som et alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Om dere alt har vurdert en langhåra (heeler), hva med tibetansk terrier? Barbermaskin funker fint der også... Ikke terriergemytt, relativt mild men kan være en del lyd i om man ikke trener på det. Elsker agility! Uno bryr seg lite om godbiter som motivasjon, så lenge han får love å hoppe og løpe. Under pelsen er det en slank, atletisk kropp som er med på alt som skjer men har super avknapp inne. Hannhunder kan være litt høye på testosteron dog... 

Heeleren er korthåra. Vi vil helst ha korthår.  Tibbe er ikke en aktuell rase for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, simira said:

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

Mitt inntrykk er at de kan være litt vanskelig å motivere. Og en del hannhunder spesielt er litt kjønnsfrosker. Greie hunder på de fleste områder, men ikke helt på ift trenings-og jobbvilje av den sorten vi vil ha. Vi vil ha litt mer enn "bare" familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, enna skrev:

Har tenkt litt på mellompuddel. Liker puddelen bortsett fra pelsen. Datter derimot vil stille også, som den juniorhandleren hun er...

Hun har ambisjoner om å komme seg langt oppover i klassene. Hun er typen...sort belte i Taekwondo (ikke langt igjen), kretslag i fotball er første mål for fotballen, og best i agility..... (og ener på skolen i alle fag.....) Veldig ambisiøs unge dette.

Det ante jeg ja :lol: Men da har hun enda en utfordring vet du: klipping! Som juniorhandler er det jo også supert å lære pelsstell :D. Vedder nesten på at om hun prøver seg på litt klipping, så tar perfeksjonisten over og ønsket om å bli en superklipper vokser fram :lol:. Neida, men det er klart det er en ulempe at de krever en god klipp for å stilles.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Trillian said:

Holder en knapp på mellompuddel jeg og ^_^ Tror datter hadde fiksa pelsen også!

 

 

1 minute ago, Siri said:

Det ante jeg ja :lol: Men da har hun enda en utfordring vet du: klipping! Som juniorhandler er det jo også supert å lære pelsstell :D. Vedder nesten på at om hun prøver seg på litt klipping, så tar perfeksjonisten over og ønsket om å bli en superklipper vokser fram :lol:. Neida, men det er klart det er en ulempe at de krever en god klipp for å stilles.

Ha ha - hun er som tenåringer flest tror jeg - det som KAN delegeres til mor, blir delegert. Med den største selvfølge...  Og mor vil ikke klippe puddel til utstillingspels ;) Mor syns springerpels holder i lange baner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du lister opp en sheltie (utenom kort pels, men sheltien har lite stellkrevende pels:)).

Kelpien blir for stor angående medium agility. 

Mitt beste forslag er sheltie, ellers så har man pyreneisk gjeterhund poil long (face rase blir raskt for stort for medium agility) eller mudi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, simira skrev:

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

I forhold til å funke sammen med dachsen, så er det ikke et problem om de er "gærne". Det er skarpheten og (overdrevne) reaksjoner hos terrierne som ofte blir krasj :) DSG vil gjerne også være bedre for en dachs enn terriere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne blir kanskje litt i minste laget, men jeg slenger ut forslaget likevel. Har du sett på schipperke? 

Hvis ikke så kunne nok en snerten liten bc tispe fungert, men de er vel ikke helt det store å bruke til utstilling? Min mor har en bc fra en oppdretter i trøndelag, hun har fått en super hund som er fin størrelse på 18 kg (og da er han desidert den største i kullet). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...