Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Beklager at dette blir litt langt, men vi føler vi må legge frem hele saken som gjelder vår dvergschnauzer (tispe) som er 9 og et halvt år gammel. 

Tidlig i september startet hun å kaste opp - i starten omtrent én gang i døgnet. Vi var ikke så bekymret de første dagene og lo faktisk litt av henne fordi hun begynte å spise gress og samtidig ble "finspist", hvor hun nå tygget maten veldig ordentlig før hun svelget ned, i motsetning til tidligere hvor hun "inhalerte" maten. Dette forverret seg og etter en ukes tid med oppkast opptil tre ganger i døgnet og dårlig apetitt tok vi første tur til veterinær som gav henne kvalmestillende sprøyte og tabletter av en type det var veldig vanskelig å få tak i (og som vi venter på ny dose av i uke 50). Disse hjalp godt på den måten at hun ikke kastet opp på en snau uke, men det var vanskelig å få mat i henne. Vi syntes fortsatt hun tygde rart, og hun spiste lite. Før dette skjedde veide hun litt i overkant av 9 kg (stor og godt trent joggekompis), så vi reagerte ikke så mye på at hun ble tynnere i starten. 

Da tablettkuren var over, fortsatte hun med oppkast og vi gikk til veterinær igjen som tok CT (midten av oktober), uten at de fant noe. Ny sprøyte og ny tablettkur mot kvalme, som også denne gangen fungerte relativt fint (kastet opp en og annen gang, men ikke så mye som når hun ikke var på kur), men fortsatt var hun veldig finspist og vi begynte nå å bli alvorlig bekymret for hennes vekt. Virker som om hun hadde lyst på mat, men ikke fikk til å spise den. Vi gikk fra hennes vanlige fôr (Royal Canine for dvergschnauzer) til å forsøke Royal Canine gastro intestinal. Dette likte hun ikke/fikk ikke til å spise. Vi førsøkte samtidig med kokt ris og kylling. Det kan nå nevnes at hun heller ikke ville spise godsaker som hun ellers har elsket (ostepop mm). 

Oppkast fortsatte og vekten fortsatte nedover og ny tur til veterinær (starten av november), denne gangen for å ta gastroskopi. Vi fikk da beskjed om å prøve et fôr som heter Hills a/d. Dette klarte hun heller ikke å spise, men da dette var bløtt, blandet vi dette med vann og gav henne med sprøyte - hun var naturligvis svært motvillig og vi følte dette var et "overgrep"

Da resultatene fra gastroskopien var klar etter en drøy uke (hvor hun fortsatte å kaste opp), var hun nede i like over 6 kg. Vi fikk beskjed at hun hadde Inflammatory Bowel Disease og at fettfattig fôr var anbefalt. Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv. En av veterinærene mente at det neste skrittet var å sette inn en sonde direkte i magesekken for å gi henne mat på denne måten inntil hun var sterk nok. Vi satte oss opp for operasjon to dager etter, men opplevde disse dagene at hun spiste litt bedre (fikk stort sett kjøttpølse og leverpostei) med svak økning i vekt, så vi bestemte at vi ville vente med operasjon. Vi lurte vel også på om dette ville ha noe for seg, da hun fortsatte å kaste opp = lite næringsopptak = ingen vits. Hun fikk da antibiotika (Flagyl), kortison (Prednisolon) og kvalmestillende (Ondancetron). I tillegg har vi forsøkt mange forskjellige typer mat som vi vet at hun tidligere elsket (kokt og stekt kylling, kjøtt, leverpostei, pølser i tillegg til Royal Canine low fat) kort sagt alt mulig for å få næring i henne. Dette fungerer dårlig; hun fortsetter å kaste opp, spiser svært lite og veier nå 5,8 kg. Aktivitetsnivået hennes er minimalt, hun er svak, men hun er glad for å se oss og logrer med halen når vi kommer hjem fra jobb.

Som dere sikkert skjønner, er vi nå redde for at hun legger seg ned og dør av avmagring. Vi mener vi har forsøkt alt uten å få henne til å legge på seg. Vi ser ikke sammenhengen mellom hennes måte å tygge maten på med det at hun kaster opp/har IBD. Hun viser ofte interesse for maten når den blir forelagt, begynner å tygge, men maten faller ut igjen og hun mister interessen for å spise. Det er vel ikke slik at IBD fører til at hunder tygger rart, mister maten ut av kjeften og ikke vil spise i det hele tatt?

Vi lurer selvsagt på hva vi kan gjøre i denne saken og tar i mot alle råd vi kan få. På forhånd tusen takk!

Skrevet
Akkurat nå, khbauge skrev:

Rask sjekk hvor de sa at det var tannstein, men ikke nok til at det skulle være et problem. Det lukter heller ikke dårlig fra munnen hennes.

Jeg tenker at da kan en mer grundig sjekk av munn og tenner være på sin plass. 

 

  • Like 2
Skrevet

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Skrevet
8 minutter siden, khbauge skrev:

Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv.

Dette reagerte jeg også på - tannproblemer er ikke nødvendigvis noe man oppdager ved "en rask kikk". Noen ganger må det mye grundigere undersøkelser til (f.eks. tannrøntgen, bl.a. for å kunne avdekke betennelser i rota).

Skrevet
30 minutter siden, khbauge skrev:

Nå måtte jeg google, gitt! Nei, dette har ikke vært nevnt. Musklene forsvinner jo, men det setter jeg i sammenheng med mangel på næring.

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaøsofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaesofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Skrevet
3 minutter siden, Polfarer skrev:

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Fikk ikke med meg at hunden hadde fått kortison, hadde bare skummet gjennom teksten. Tja, jeg antar at det bla. kommer an på hvor lenge den gikk på det?

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Vilje said:

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Dette fôret skal prøves! Takk for tips :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...