Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Vi har ei shelitetispe på 3 år som er redd for stort sett alle nye mennesker, og hun bruker lang lang tid før hun overhodet tørr å nærme seg nye. Dette medfører mye bjeffing og stress hver gang det kommer folk, og noen "boffer" hun på så fort de beveger seg,  fra de kommer til de går. Hun kjefter på folk når vi går tur (folk som står i ro er skummelt,  at det går noen bak oss, folk som jogger osv). Dette er til tider utrolig slitsomt for oss,  men først og fremst frustrerende og se at hun lar seg stresse så utrolig lett.  Dette har vi taklet i 3 år,  og egentlig bare godtatt at det ikke vil forandre seg. Nå er situasjonen derimot litt annerledes,  vi har nå ei datter på 3 mnd.  Hunden har egentlig taklet det ganske greit, men hun holder avstand.  Prøvde å ta julebilder av dem sammen, noe jeg måtte avbryte ganske raskt.  Hunden er tydelig veldig ukomfortabel rundt henne, og flekket tenner i det datteren vår kom borti henne med beina.  Dette bekymrer meg.  Foreløbig er det ikke et stort problem, da datteren vår ikke kommer seg noe sted enda, men hvordan skal det bli når hun begynner å krabbe rundt her? Og jeg orker ikke tanken på hvordan det skal bli når flere av våre venner begynner å få barn som kommer på besøk, eller vår datter har med seg venner etter hvert.  Hun er et mareritt da vi har besøk av barn,  fordi hun rett og slett er livredd. 

Så nå ber jeg om råd, eller noen trøstende ord hos dere, hva ville dere gjort? Tror dere hun kan endre seg (hun er ikke vant med barn fra før av..)? 

Skrevet

Hvis dere ikke har mulighet/ork til å skjerme hunden og barnet for hverandre 100% av tiden og alltid ha full kontroll når de er sammen, så ville jeg desverre gitt opp hunden...  

 

  • Like 6
Skrevet

Vi har nok nesten bare godtatt at det er sånn hun er, dessverre.  Hun er utrolig engstelig av natur, og det skal ingenting til før hun går å gjemmer seg (vi tar frem refleksvesten eller selen, setter oss på gulvet- livredd for kloklipping og børsting, hvis jeg blir litt irritabel eller stresset osv...). Hun skulle jo i utgangspunktet brukes som utstillingshund, så vi trente mye på håndtering da hun var valp.  Vi fant fort ut at det var bare å legge den ballen død.  Når det gjelder besøk har vi prøvd å gi henne timeout i et annet rom, la gjestene gi henne masse godbiter og fortalt gjestene at de bare skal overse henne (som viser seg å være det beste). På tur er vi føre var- jeg prøver å alltid  se joggere før henne og prøver å få fokus bort fra dem med å trene kontakt.  Kommer folk gående tett bak oss får jeg henne til å sitte ved siden av beina mine langs kanten av stien, slik at folk kan gå forbi.  Hun er i utgangspunktet glad i andre hunder (rolige hunder, og en om gangen vel og merke), men det er vanskelig å treffe andre hunder pga hun er så redd for eierne?  hun er med oss overalt,  så har prøvd å sosialisere fra dag en.  Jeg har hatt "pysesheltie"  før, så var veldig nøye på sosialisering denne gang...til tross for det har denne frøkna blitt mye verre enn min forrige.  Synes det er så trist at hun aldri slapper skikkelig av, og nå har det begynt å bekymre meg og.  Hun ER en svært lojal hund, leken, aktiv, snill og lydig.  Jeg er villig til å gjøre alt for å hjelpe henne til å bli tryggere nå,  dersom det er mulig.  Til nå har vi såklart aldri forlatt henne alene med baby, selv om jeg vet at hun aldri ville gjort noe uprovosert! 

Må også si at når andre passer henne har vi flere ganger fått beskjed om at hun er en helt annen hund.  Så lenge vi ikke er i nærheten finner hun andre og være trygg på, men så fort vi (min samboer og jeg)  er i nærheten stoler hun kun på oss.  

Dette ble langt. Håper noen har ork til å lese og har gode råd eller liknende erfaring ☺️☺️

Skrevet

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Skrevet

Det knyter seg i magen når dere mener jeg burde kvitte meg med min høyt elskede hund, men må innrømme at tanken har streifet meg også ? når skal det sies at hun aldri har vært aggressiv-men stoler såklart ikke på henne rundt babyen/andre barn.  

Vi bor dessverre ikke i Oslo, men i Stavanger.  Så dersom noen vet om hode instruktører/hundepsykolog (?)  i området send meg gjerne en Pm! 

Heldigvis kan foreldrene mine avlaste oss med henne i perioder.  Men har et veldig sterkt ønske om at hun skal bli mindre redd av seg, hun hadde hatt det så mye bedre. 

Skrevet
38 minutter siden, Sheltiebella skrev:

Takk! Tenker å ta kontakt med Canis i Stavanger ☺️

Gjør det. Da får du en ærlige råd og en vurdering av hunden. Karin har jobbet med flere redde hunder, og vi har sett mye god framgang. Det hender de får være med på sosialiseringsring på egentreningene før vi trener. Vi sitter i en ring, har godbiter i hånda og lar hunden oppsøke og spise godbiter på eget initiativ uten at vi tar noen som helst kontakt, det har hjulpet mye på mange redde hunder. Det som er det store spørsmålet hos dere slik jeg ser det, er at dere har en liten baby, det kompliserer ting. Baby går først. Alltid. Jeg er nok kanskje litt ekstra skeptisk, i og med at hun har flekket tenner til babyen allerede. Det er vanskelig, om ikke umulig, å ha 100% kontroll og oversikt til enhver tid.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
På 4.12.2016 at 8:26 PM, simira skrev:

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Det høres ikke særlig fornuftig ut å begynne med massiv trening på en sånn hund , man vil aldri kunne stole på den. 

 

TS, jeg går mine runder med den ene hunden vår også. Han er usikler som din, men langt i fra så ille som din. Hadde sterkt vurdert om det var noe jeg turte å ha i hus med baby. Vår baby på 6 mnd forflytter seg en del nå og det er ikke lett å holde styring på hvor alle er til enhver tid. 

  • Like 2
Skrevet

Beklager , men jeg hadde kvittet meg med hunden. Gitt den til noen barnløse eller noe. 

Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke stolte på tilnærmet 100% rundt et barn fordi det faktisk er umulig å fotutse alle situasjoner og å alltid være på vakt. Jeg har hatt redde hunder ( ikke i mens jeg har hatt et barn )og til tross for massiv trening og fremgang har de hatt plutselige tilbakeslag hver gang noe ukjent og nytt har oppstått.  Og det gjør det med barn i hus. Hele tiden. 

 

  • Like 6
Skrevet

Sønnen min har nå overtatt en hund som egnet seg best som alene hund fra en familie med barn hvor hunden oppførte seg usikkert. Så min anbefaling er å sette deg ned legge følelser til side og tenke. Hvor har min hund det best og gjøre tiltak etter det. At det er vondt for deg ja helt klart. Men skjer det noe galt mellom hund og barn så blir det faktisk enda være. Har hatt forskjellig av hunder og ja overtatt en hund som faktisk ikke burde blitt omplassert p.g.a nerver, men også vært fosterhjem for en som hadde gode nærver men som historien hadde gjort at dem var på tur. Han endte med å ha en lite snev av seperasjonsangst ellers frisk og rask sits jeg hørte noe

Skrevet

Det høres ut som en veldig stressende situasjon for dere alle :( Det kan høres ut som om hunden ville trives bedre i et hjem uten barn. Har dere noen i familien som kan være aktuelle? Har dere dialog med oppdretter? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...