Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Vi har ei shelitetispe på 3 år som er redd for stort sett alle nye mennesker, og hun bruker lang lang tid før hun overhodet tørr å nærme seg nye. Dette medfører mye bjeffing og stress hver gang det kommer folk, og noen "boffer" hun på så fort de beveger seg,  fra de kommer til de går. Hun kjefter på folk når vi går tur (folk som står i ro er skummelt,  at det går noen bak oss, folk som jogger osv). Dette er til tider utrolig slitsomt for oss,  men først og fremst frustrerende og se at hun lar seg stresse så utrolig lett.  Dette har vi taklet i 3 år,  og egentlig bare godtatt at det ikke vil forandre seg. Nå er situasjonen derimot litt annerledes,  vi har nå ei datter på 3 mnd.  Hunden har egentlig taklet det ganske greit, men hun holder avstand.  Prøvde å ta julebilder av dem sammen, noe jeg måtte avbryte ganske raskt.  Hunden er tydelig veldig ukomfortabel rundt henne, og flekket tenner i det datteren vår kom borti henne med beina.  Dette bekymrer meg.  Foreløbig er det ikke et stort problem, da datteren vår ikke kommer seg noe sted enda, men hvordan skal det bli når hun begynner å krabbe rundt her? Og jeg orker ikke tanken på hvordan det skal bli når flere av våre venner begynner å få barn som kommer på besøk, eller vår datter har med seg venner etter hvert.  Hun er et mareritt da vi har besøk av barn,  fordi hun rett og slett er livredd. 

Så nå ber jeg om råd, eller noen trøstende ord hos dere, hva ville dere gjort? Tror dere hun kan endre seg (hun er ikke vant med barn fra før av..)? 

Skrevet

Hvis dere ikke har mulighet/ork til å skjerme hunden og barnet for hverandre 100% av tiden og alltid ha full kontroll når de er sammen, så ville jeg desverre gitt opp hunden...  

 

  • Like 6
Skrevet

Vi har nok nesten bare godtatt at det er sånn hun er, dessverre.  Hun er utrolig engstelig av natur, og det skal ingenting til før hun går å gjemmer seg (vi tar frem refleksvesten eller selen, setter oss på gulvet- livredd for kloklipping og børsting, hvis jeg blir litt irritabel eller stresset osv...). Hun skulle jo i utgangspunktet brukes som utstillingshund, så vi trente mye på håndtering da hun var valp.  Vi fant fort ut at det var bare å legge den ballen død.  Når det gjelder besøk har vi prøvd å gi henne timeout i et annet rom, la gjestene gi henne masse godbiter og fortalt gjestene at de bare skal overse henne (som viser seg å være det beste). På tur er vi føre var- jeg prøver å alltid  se joggere før henne og prøver å få fokus bort fra dem med å trene kontakt.  Kommer folk gående tett bak oss får jeg henne til å sitte ved siden av beina mine langs kanten av stien, slik at folk kan gå forbi.  Hun er i utgangspunktet glad i andre hunder (rolige hunder, og en om gangen vel og merke), men det er vanskelig å treffe andre hunder pga hun er så redd for eierne?  hun er med oss overalt,  så har prøvd å sosialisere fra dag en.  Jeg har hatt "pysesheltie"  før, så var veldig nøye på sosialisering denne gang...til tross for det har denne frøkna blitt mye verre enn min forrige.  Synes det er så trist at hun aldri slapper skikkelig av, og nå har det begynt å bekymre meg og.  Hun ER en svært lojal hund, leken, aktiv, snill og lydig.  Jeg er villig til å gjøre alt for å hjelpe henne til å bli tryggere nå,  dersom det er mulig.  Til nå har vi såklart aldri forlatt henne alene med baby, selv om jeg vet at hun aldri ville gjort noe uprovosert! 

Må også si at når andre passer henne har vi flere ganger fått beskjed om at hun er en helt annen hund.  Så lenge vi ikke er i nærheten finner hun andre og være trygg på, men så fort vi (min samboer og jeg)  er i nærheten stoler hun kun på oss.  

Dette ble langt. Håper noen har ork til å lese og har gode råd eller liknende erfaring ☺️☺️

Skrevet

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Skrevet

Det knyter seg i magen når dere mener jeg burde kvitte meg med min høyt elskede hund, men må innrømme at tanken har streifet meg også ? når skal det sies at hun aldri har vært aggressiv-men stoler såklart ikke på henne rundt babyen/andre barn.  

Vi bor dessverre ikke i Oslo, men i Stavanger.  Så dersom noen vet om hode instruktører/hundepsykolog (?)  i området send meg gjerne en Pm! 

Heldigvis kan foreldrene mine avlaste oss med henne i perioder.  Men har et veldig sterkt ønske om at hun skal bli mindre redd av seg, hun hadde hatt det så mye bedre. 

Skrevet
38 minutter siden, Sheltiebella skrev:

Takk! Tenker å ta kontakt med Canis i Stavanger ☺️

Gjør det. Da får du en ærlige råd og en vurdering av hunden. Karin har jobbet med flere redde hunder, og vi har sett mye god framgang. Det hender de får være med på sosialiseringsring på egentreningene før vi trener. Vi sitter i en ring, har godbiter i hånda og lar hunden oppsøke og spise godbiter på eget initiativ uten at vi tar noen som helst kontakt, det har hjulpet mye på mange redde hunder. Det som er det store spørsmålet hos dere slik jeg ser det, er at dere har en liten baby, det kompliserer ting. Baby går først. Alltid. Jeg er nok kanskje litt ekstra skeptisk, i og med at hun har flekket tenner til babyen allerede. Det er vanskelig, om ikke umulig, å ha 100% kontroll og oversikt til enhver tid.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
På 4.12.2016 at 8:26 PM, simira skrev:

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Det høres ikke særlig fornuftig ut å begynne med massiv trening på en sånn hund , man vil aldri kunne stole på den. 

 

TS, jeg går mine runder med den ene hunden vår også. Han er usikler som din, men langt i fra så ille som din. Hadde sterkt vurdert om det var noe jeg turte å ha i hus med baby. Vår baby på 6 mnd forflytter seg en del nå og det er ikke lett å holde styring på hvor alle er til enhver tid. 

  • Like 2
Skrevet

Beklager , men jeg hadde kvittet meg med hunden. Gitt den til noen barnløse eller noe. 

Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke stolte på tilnærmet 100% rundt et barn fordi det faktisk er umulig å fotutse alle situasjoner og å alltid være på vakt. Jeg har hatt redde hunder ( ikke i mens jeg har hatt et barn )og til tross for massiv trening og fremgang har de hatt plutselige tilbakeslag hver gang noe ukjent og nytt har oppstått.  Og det gjør det med barn i hus. Hele tiden. 

 

  • Like 6
Skrevet

Sønnen min har nå overtatt en hund som egnet seg best som alene hund fra en familie med barn hvor hunden oppførte seg usikkert. Så min anbefaling er å sette deg ned legge følelser til side og tenke. Hvor har min hund det best og gjøre tiltak etter det. At det er vondt for deg ja helt klart. Men skjer det noe galt mellom hund og barn så blir det faktisk enda være. Har hatt forskjellig av hunder og ja overtatt en hund som faktisk ikke burde blitt omplassert p.g.a nerver, men også vært fosterhjem for en som hadde gode nærver men som historien hadde gjort at dem var på tur. Han endte med å ha en lite snev av seperasjonsangst ellers frisk og rask sits jeg hørte noe

Skrevet

Det høres ut som en veldig stressende situasjon for dere alle :( Det kan høres ut som om hunden ville trives bedre i et hjem uten barn. Har dere noen i familien som kan være aktuelle? Har dere dialog med oppdretter? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...