Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen tips eller erfaringer om dette?

mine to hannhunder har vært gode venner helt til nå. den ene er 5 år og den andre er litt over 1 år (akkurat kommet i den verste fasen) hatt han siden han var valp. de har begynt å fly på hverandre daglig og biter hverandre til blods. Er veldig usikker på hva det kommer av. Kan skje både inne, i hagen og på tur. Starter med at de setter øynene i hverandre og stivner helt. Aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Skiller dem så klart hver gang. 

Skrevet

Først og fremst må de ikke så muligheten. Å skille dem når de har røket sammen er for sent. De må aldri være sammen uten nøye tilsyn, og adskillelse ved det minste tegn til konflikt.Bånd på tur. Også unngå alle konfliktsituasjoner der de kan sloss om ressurser som mat, kos, oppmerksomhet, godbiter, leker osv.

Det kan være, men slett ikke sikkert, at det går over når nr 2 har blitt voksen.

  • Like 5
Skrevet

Det er jo ikke alltid at to (hann)hunder går sammen, men det merker man jo ikke til før de er voksne. Som nettopp den yngste er blitt nå, oppdaget at han også er "mann", med en stemme. Jeg er enig med Simira, unngå absolutt alle konfliktsituasjoner. Også jeg ville jeg kanskje ha satt munnkurv på begge når de er sammen, OM de skulle fly på hverandre har de da ikke sjansen til å verken henge seg fast- eller skade hverandre. 

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode svar :) sant som du sier kristiin, er jo ikke alle som går sammen rett og slett. Så jeg får bare gjøre alt jeg kan for å unngå alle mulige situasjoner som kan skape konflikt og krysse det jeg har for at de finner ut av det og blir venner igjen. 

Skrevet
11 timer siden, Lucifer skrev:

Takk for gode svar :) sant som du sier kristiin, er jo ikke alle som går sammen rett og slett. Så jeg får bare gjøre alt jeg kan for å unngå alle mulige situasjoner som kan skape konflikt og krysse det jeg har for at de finner ut av det og blir venner igjen. 

Det er ikke meningen å være negativ, men jeg ville ikke hatt sånn veldig store forhåpninger om at de blir venner igjen. Kan hende de kan lære å omgås hverandre uten å lage bråk, men om de ryker i sammen så ofte som jeg får inntrykk av så er nok slaget litt tapt. Jeg ville også hatt munnkurv på dem så de ikke får skadet hverandre om de ryker sammen og også sterk vurdert å omplassere den ene.

Skrevet

Jeg hadde to tisper som ikke tålte trynet på hverandre etter de hadde en fight i fjor en gang, og som gikk inn for å drepe hverandre om muligheten bød seg. Det tok 4 mnd etter den fighten å få de til å gå sammen igjen uten å bare fly rett i synet på hverandre uten grunn. Ute på tur hadde jeg på munnkurv, en hund i hver hånd, de fikk gå på hver sin side og oppføre seg. Hvert minste lille tegn på bråk ble slått ned på å stoppet av meg med en gang, og ettersom de hadde munnkurv så ble det jo aldri noe fight før jeg fikk stoppet det. 

De turene tror jeg var avgjørende for at de i det hele tatt fungerte litt sammen, hadde jeg skilt de og bare gått med en og en så hadde nok problemet bare vedvart/blitt verre. Med tid å stunder ble det gradvis bedre og ettersom det ble bedre fikk de og mer og mer frihet tilbake, gå i langt bånd, gå i sele og til sist av med munnkurv. De ble såpass av de fint kunne leke sammen og var seg selv igjen etter 6-8 mnd ca(men jeg hadde aldri kommet til å la de være hjemme alene løse i samme rom feks). Dessverre så hadde de en ny fight senere fordi de fikk leke med halsbånd på seg og den ene hunden hektet fast kjeven i halsbåndet til den andre og det smalt når vi kom bort å skulle løsne dem. Det ble ikke like dårlig stemning etter denne fighten, men ikke helt toppers heller, i tillegg måtte de være adskilt i nesten en uke mens jeg var på sykehuset og det hjalp ikke på forholdet dem imellom. De gikk fortsatt greit over ens, jeg var ikke redd for at de skulle sloss bare fordi, men det var en setting som trigget og det var når den ene fyrte seg opp litt på joggere/syklister e.l. så gikk den andre på den som trigget, i en allerede opphetet situasjon så kunne nok dette blitt slåssing. Ettersom vi nettopp har fått barn så ble valget her å avlive(ingen av dem egnet seg til omplassering), da jeg ikke kan gå med to slike hunder og barnevogn, det går liksom bare ikke. Det er mulig det kunne gått seg til igjen, men med nevnte barn så har jeg ikke den kapasiteten akkurat nå, samt at disse hundene hadde andre issues også.

Poenget, det er godt mulig at det kan gå bra, om du greier å unngå slåssing nå fram til den unge er helt voksen og ferdig med pubertet og tull (altså det neste året eller par årene). Så er det godt mulig det roer seg og går bedre av seg selv, men det kommer antagelig til å kreve en god del jobb og du har selvsagt ikke noen garanti. Men det er også viktig at du ikke holder hundene hver for seg, de trenger å gå tur sammen osv så de opprettholder båndet seg i mellom og flokkfølelsen. 

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg har to hanner som ikke alltid går over ens, i hverdagen går det fint, de er ikke løse sammen alene annet enn helt korte perioder, men kan ha dem sammen i stua og på tur. Avogtil smeller det fremdeles, og da gjerne uten at jeg skjønner hvorfor det smalt akkurat da, men stort sett løser de det greit med å banne til hverandre, og gir seg av seg selv eller når jeg bryter inn. Men dette har gått seg til over tid. De begynte å slåss da yngste ble rundt året, og hadde perioder der jeg var helt sikker på at de skulle drepe hverandre og de var skilt inne mer eller mindre konstant. Ute har det sjelden vært problem hos oss, så de har alltid fått turer sammen og kunne være løse sammen ute. 

Det aller viktigste i en sånn situasjon er å forebygge slåssingen. Hver eneste slåsskamp gjør situasjonen verre. Hos oss så har også atskillelse gjort det verre, som malamuten er inne på. Det beste for oss når de slåss er å skille dem kjapt, og så tvinge dem sammen igjen - under streng kontroll - med en gang. Jo lengre de er separert på ordentlig, jo mer spenning bygger det seg opp og spesielt den ene blir veldig usikker og spent når de kommer sammen igjen. 

Det der er en jobb jeg ikke vet om jeg ville tatt igjen, jeg var innstillt på det siden jeg fikk to hanner med kort mellomrom i alder, og det har aldri vært aktuelt å omplassere så lenge vi får hverdagen til å fungere så godt som den gjør, jeg angrer ikke og vi har definitivt normalt greit samspill mellom gutta. Men jeg er ikke sikker på om jeg orker en gang til, så får jeg flokk som ikke fungerer senere så kan det nok hende det ender med omplassering. 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Daldorf skrev:

Lurer på en ting; Kan løsningen være å kastrere den yngste? (ett-åringen)

Eller løser det ingen problemer vedr. slåssing?

Tror det er veldig individuelt. Vi hadde en elghund som ble kjemisk kastrert (pga. kronisk stress med løpetisper), han gikk fra å være verdens triveligste og mest mentalt solide hund til å bli en utagerende og aggressiv drittsekk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...