Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg er ei jente på 20år, som har vokst opp med hund, og som til daglig jobber på en kennel. Selv planlegger jeg å bli student til høsten, men har så lyst til å kjøpe meg valp før den tid. Har hatt lyst til å kjøpe egen hund i mange år nå, men så har planen vært og kanskje søke meg inn på PHS.. men jeg er ikke helt sikker på om dette blir valget mitt enda, da det er flere studier jeg har sett på..

I hovedsak lurte jeg på om noen hadde erfaringer med hund som student, eventuelt politistudent? :)  

 

Alle svar hjelper! :D

 

Skrevet

Jeg er student med hund. Studerer på NMBU i Ås og synes at å være student med hund er en behagelig tilværelse. Har mye tid til å være hjemme med hunden og har en veldig flexibel hverdag. NMBU er jo et universitet, så det er vel muligens mer obligatorisk på PHS som gjør at du kanskje må være mere borte enn det jeg er. Her i Ås er det også egen studentforening for oss med hund, som arrangerer treninger og turer, noe som absolutt gjør det morsommere å være student med hund. Da slipper jeg å gå glipp av det sosiale studentlivet fordi jeg har hund :icon_redface:

Bor også i kollektiv med hundeglade mennesker, så om det er en dag jeg har dårlig tid er det alltid noen som mer en gjerne lufter hunden og har henne på rommet. Føler meg heldig sånn sett. :wub: 

Jeg anbefaler folk lett å få hund som student, så lenge man har økonomien til det. Jeg jobber som ekstrahjelp i klesbutikk og noen måneder hadde jeg ikke klart meg økonomisk uten den jobben på grunn av ekstra hundeutgifter som dyrlege osv.  :hmm: Lykke til med hundeplanlegging :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde to hunder hele studietiden min på NMBU, det var kjempefint :) Eneste minuset var at jeg måtte prioritere hundene foran det sosiale, jeg kunne feks ikke være på skolen hele dagen og så rett på festligheter. Jeg hadde hest i tillegg. Slik jeg ser det nå ville jeg ikke hatt hund OG hest (med mindre det hadde vært gjennomførbart å ha med hundene i stallen) samtidig som student, men bare hund er kjempefint så lenge man har lite obligatorisk skole. Jeg hadde bare fulle dager første året, og siste året hadde jeg maks fire timer forelesning i uka.

  • Like 1
Skrevet

Jeg studerer og synes det fungerer greit med hund, men jeg deltar aldri på noe slags sosialt samvær men mine medstudenter. Går kun på forelesninger. Bor maks fem minutters kjøring unna universitetet så jeg har mulighet for å dra hjem og lufte i pauser på lange dager (som det heldigvis ikke er så mange av).

Guest Christine
Skrevet

Kjenner flere som nylig har vært studenter ved PHS, og sitter igjen med inntrykk av at det har vært noen hektiske år. 2.året er et praksisår hvor du blir satt til å jobbe turnus. Praksisplassen kan være på den andre siden av landet f.eks, og da må man jo enten ha noen til å passe hunden mens man er borte, eller finne plass å bo hvor man får ha hund, og det er ikke bestandig like enkelt.

Skrevet

Har du bolig? Hvert år er det noen som ikke greier å finne seg noe sted å bo hvor det er tillatt med hund. Du må enten ha god økonomi eller egen leilighet.

Når det gjelder tid og kapasitet så kjenner du best deg selv, men som andre her sier så må du da være innstilt på å droppe det meste av sosiale aktiviteter der du ikke kan ha med hunden. Jeg vil anbefale å begynne å studiet først, og så vurdere å få valp den første sommerferien hvis du ser at det kan fungere å ha hund ved siden av studiet.

Skrevet

Jeg hadde også hund, og katter, hele min studietilværelse. Gikk strålende det. Men jeg hadde universitetsstudier, bodde med en venninne som også hadde hund, og vi deltok aldri på noe sosialt. Ekskursjoner og slikt så passet vi hverandres da vi ikke gikk samme studiet og det alltid passet fint (ellers har jeg familie som hadde passet i noen dager). 

Skrevet

Jeg hadde hund når jeg flytta hjemme i fra for å studere. Etter to mnd. kjøpte jeg en til. Fant fort ut at studier og valp samtidig var en dårlig kombo men så trivdes jeg ikke noe særlig på det studiet heller, så ente med å gå hjemme resten av det semesteret og neste semester. Jeg flyttet til en annen kant av landet etter det studieåret og jobbet 50% et år før jeg tok på studiene igjen. Student med hund er veldig fint, men første året var det veldig greit at hundene var voksne og kunne være alene hjemme når jeg dro på forelesninger. Vi har hatt veldig lite obligatorisk, men jeg har valgt å dra på alle forelesningene likevel. I tillegg har vi en praksisperode på 2-3 mnd. pr studieår der man jobber 30 timer i uken, da må jo hundene være desto lenger alene enn i en vanlig studiehverdag. 

Jeg måtte avlive den hunden jeg tok med hjemme i fra på høsten første studieår. Kjøpte ny valp rett før sommerferien semesteret etter. Hadde da sommerferien sammen med valpen. Jobbet natt for å finansiere de månedene uten studiestøtte, men hadde da samboer som var hjemme med valpen på natta når jeg jobba, og så var jeg hjemme på dagen når han jobba. Det fungerte greit. 

Nå er jeg 3. år student, har to forholdsvis voksne hunder og det går kjempefint. Har hatt hund hele studietiden og det har ikke vært noe problem, men kabalen med studier og valp kan være en utfordring. 10 ganger lettere når det er snakk om voksne hunder. Jeg har heller aldri bodd alene med hund, så jeg har alltid hatt noen til å hjelpe litt til når det har vært nødvendig, så det er jo noe å tenke på. Man blir nok mer bundet om man har hund helt alene. 

Økonomisk sett har det gått fint, men jeg har vært nødt til å jobbe deltid ved siden av studiene for å greie husleie, mat og hunder for at det skal gå rundt. 

Jeg anbefaler deg å starte på studiet først før du skaffer deg hund. Skal du gå på PHS så tror jeg nesten jeg ville ventet til siste studieår før jeg skaffet meg hund, hvis du ikke ha noen til å hjelpe deg med pass osv. om du trenger det. 

Skrevet

Jeg valgte å ikke ha hund som student, selv om jeg lengtet etter hund under hele studietiden. To uker etter graduation hentet jeg valp, hehe. :D Kunne ikke vente lengre. Det passet perfekt å få seg hund etter studietiden for min del, og selv om jeg savnet å ha hund så angrer jeg ikke på at jeg ikke hadde hund i studietiden. Jeg hadde masse obligatorisk og var utplassert i praksis mange steder under studietiden. Studerte også utenlands i fem år hvor det å ha hund ville vært svært vanskelig.

Jeg ville uansette begynt å studere uten hund før jeg bestemte meg for å skaffe hund som student.

Skrevet

Jeg fikk hund nr 1 når jeg gikk økonomistudie, kjøpte hund nr2 i bachelortida på vernepleieutdanninga ? Vernepleieutdanninga er det også praksisperioder. Der du faktisk kan risikere å måtte bo på hybel 11 uker osv, men gikk bra for meg ? bodde hos familie en praksis, resten var såpass nære at jeg kunne pendle.

Jeg angrer ikke på noen av kjøpene mine sånn sett og synes nesten det var enklere å kombinere studie + hundehold enn 100% jobb turnus) + hundehold.

Nå går jeg deltid videreutdanning, 100% jobb + 3 hunder... DET er litt mer jobb ??

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde to hunder under så og si hele studietiden, og mesteparten av tiden bodde jeg i kollektiv. For meg var hunder + studie perfekt! Men jeg hadde et fleksibelt studie (og har det fremdeles - tar fulltids masterstudie nå ved siden av jobb og to aktive hunder). Hundelivet har alltid vært viktig for meg, så det har ikke vært en veldig hard prioritering å ta. Har også hatt mange venner med hund eller venner som har var glad i å være med mine hunder, så jeg har hatt et veldig sosialt liv i tillegg. Men jeg ser jo at det fort kan bli harde prioriteringer ved å kombinere hund og studie med tanke på økonomi, festligheter, tid og boplass. Hvilke studie man går, og hvor man studerer har nok veldig mye å si. 

Skrevet

Jeg valgte å vente til etter studiene, både fordi jeg ønsket å beholde friheten og fordi ansvaret alene ville vært for tyngende. Studentøkonomi er et tredje aspekt som også gjorde det halvveis ugreit. Behovet for hund under studiene var, helt ærlig, ikke så stort på grunn av eksamensperioder og festligheter.

Timingen for valp var helt perfekt nå (eller, hadde kanskje vært hakket bedre om det var sommer - men da hadde ikke det andre klaffet) fordi jeg har en samboer å dele ansvaret med, og fordi vi bor hos besteforeldrene mine (og nærme foreldrene mine) mens vi venter på at huset bygges ferdig. Vi har alltid pass til valpen, og hun tvinger oss til å leve i nuet. Dessuten er vi allerede bundet av faste jobber og hus. 

Tiden jeg ventet brukte jeg på å finne oppdretter, og det var vel anvendt tid. Fikk valp fra akkurat det oppdrettet jeg ønsket, selv om tilfeldighetene gjorde at vi fikk valpen allerede i høst:D

Skrevet

Jeg ville helt klar ha ventet hvis jeg ikke hadde noen å støtte meg på. Du skal gå politi, der blir du utplassert andre året. Da har du skiftordning, du kan plutselig få overtid fem minutter før du skal slutte etc. Du kan ikke da si "nei, jeg må hjem til hunden min".

Det er også flott å kunne ha frihet under studiene. Vent til du er ferdig. Du har valgt et yrke med veldig variert arbeidstid, jeg ville ha kommet inn i rutinene og vært sikker på at jeg hadde en jobb før jeg anskaffet hund.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei! 

Jeg har nettopp gått tre år på PHS og ble uteksaminert våren 2016. Hadde veldig lyst på valp fra jeg startet på studiet, men valgte å vente til jeg var ferdig. Det er jeg glad for at jeg gjorde, da mye tid går til skole og studering. 

Det du også må tenkte på er at andre året er et praksisår, da kan du bli plassert hvor som helst i landet. Det er også kurs både i løpet av praksisåret og tredje klasse hvor du er borte i henholdsvis 2 og 3 uker. På de kursene bor du på skolen og har ikke mulighet til å ha med hund. Det er derfor viktig å vite at du eventuelt har noen som kan passe hunden i disse periodene. 

Jeg har kjøpt meg valp nå, en Hvit Gjeterhund, samtidig som jeg nettopp har begynt i jobb. Dette fungerer siden jeg har familie som bor i nærheten og som har mulighet til å være hjemme med valpen mens jeg er på jobb. Må også tenke på at man kan måtte jobbe overtid, hvis det skjer noe rett før man skal gå av vakt. Da har man ikke mulighet til å dra hjem fordi at man ikke lenger har pass til valpen. 

Så jeg ville vurdert å enten vente med valpekjøpet til etter studietiden, eller få valp i god tid før du begynner med studiet så hunden er stor nok til å klare seg alene hjemme mens du er på skolen :) og også forsikre deg om at du har noen til å passe hunden i de periodene du ikke kan. 

Lykke til med valget!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Men det skal sies at han er 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...