Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp til jeg blir student?


Katrine1
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg er ei jente på 20år, som har vokst opp med hund, og som til daglig jobber på en kennel. Selv planlegger jeg å bli student til høsten, men har så lyst til å kjøpe meg valp før den tid. Har hatt lyst til å kjøpe egen hund i mange år nå, men så har planen vært og kanskje søke meg inn på PHS.. men jeg er ikke helt sikker på om dette blir valget mitt enda, da det er flere studier jeg har sett på..

I hovedsak lurte jeg på om noen hadde erfaringer med hund som student, eventuelt politistudent? :)  

 

Alle svar hjelper! :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student med hund. Studerer på NMBU i Ås og synes at å være student med hund er en behagelig tilværelse. Har mye tid til å være hjemme med hunden og har en veldig flexibel hverdag. NMBU er jo et universitet, så det er vel muligens mer obligatorisk på PHS som gjør at du kanskje må være mere borte enn det jeg er. Her i Ås er det også egen studentforening for oss med hund, som arrangerer treninger og turer, noe som absolutt gjør det morsommere å være student med hund. Da slipper jeg å gå glipp av det sosiale studentlivet fordi jeg har hund :icon_redface:

Bor også i kollektiv med hundeglade mennesker, så om det er en dag jeg har dårlig tid er det alltid noen som mer en gjerne lufter hunden og har henne på rommet. Føler meg heldig sånn sett. :wub: 

Jeg anbefaler folk lett å få hund som student, så lenge man har økonomien til det. Jeg jobber som ekstrahjelp i klesbutikk og noen måneder hadde jeg ikke klart meg økonomisk uten den jobben på grunn av ekstra hundeutgifter som dyrlege osv.  :hmm: Lykke til med hundeplanlegging :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to hunder hele studietiden min på NMBU, det var kjempefint :) Eneste minuset var at jeg måtte prioritere hundene foran det sosiale, jeg kunne feks ikke være på skolen hele dagen og så rett på festligheter. Jeg hadde hest i tillegg. Slik jeg ser det nå ville jeg ikke hatt hund OG hest (med mindre det hadde vært gjennomførbart å ha med hundene i stallen) samtidig som student, men bare hund er kjempefint så lenge man har lite obligatorisk skole. Jeg hadde bare fulle dager første året, og siste året hadde jeg maks fire timer forelesning i uka.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer og synes det fungerer greit med hund, men jeg deltar aldri på noe slags sosialt samvær men mine medstudenter. Går kun på forelesninger. Bor maks fem minutters kjøring unna universitetet så jeg har mulighet for å dra hjem og lufte i pauser på lange dager (som det heldigvis ikke er så mange av).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Kjenner flere som nylig har vært studenter ved PHS, og sitter igjen med inntrykk av at det har vært noen hektiske år. 2.året er et praksisår hvor du blir satt til å jobbe turnus. Praksisplassen kan være på den andre siden av landet f.eks, og da må man jo enten ha noen til å passe hunden mens man er borte, eller finne plass å bo hvor man får ha hund, og det er ikke bestandig like enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du bolig? Hvert år er det noen som ikke greier å finne seg noe sted å bo hvor det er tillatt med hund. Du må enten ha god økonomi eller egen leilighet.

Når det gjelder tid og kapasitet så kjenner du best deg selv, men som andre her sier så må du da være innstilt på å droppe det meste av sosiale aktiviteter der du ikke kan ha med hunden. Jeg vil anbefale å begynne å studiet først, og så vurdere å få valp den første sommerferien hvis du ser at det kan fungere å ha hund ved siden av studiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også hund, og katter, hele min studietilværelse. Gikk strålende det. Men jeg hadde universitetsstudier, bodde med en venninne som også hadde hund, og vi deltok aldri på noe sosialt. Ekskursjoner og slikt så passet vi hverandres da vi ikke gikk samme studiet og det alltid passet fint (ellers har jeg familie som hadde passet i noen dager). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund når jeg flytta hjemme i fra for å studere. Etter to mnd. kjøpte jeg en til. Fant fort ut at studier og valp samtidig var en dårlig kombo men så trivdes jeg ikke noe særlig på det studiet heller, så ente med å gå hjemme resten av det semesteret og neste semester. Jeg flyttet til en annen kant av landet etter det studieåret og jobbet 50% et år før jeg tok på studiene igjen. Student med hund er veldig fint, men første året var det veldig greit at hundene var voksne og kunne være alene hjemme når jeg dro på forelesninger. Vi har hatt veldig lite obligatorisk, men jeg har valgt å dra på alle forelesningene likevel. I tillegg har vi en praksisperode på 2-3 mnd. pr studieår der man jobber 30 timer i uken, da må jo hundene være desto lenger alene enn i en vanlig studiehverdag. 

Jeg måtte avlive den hunden jeg tok med hjemme i fra på høsten første studieår. Kjøpte ny valp rett før sommerferien semesteret etter. Hadde da sommerferien sammen med valpen. Jobbet natt for å finansiere de månedene uten studiestøtte, men hadde da samboer som var hjemme med valpen på natta når jeg jobba, og så var jeg hjemme på dagen når han jobba. Det fungerte greit. 

Nå er jeg 3. år student, har to forholdsvis voksne hunder og det går kjempefint. Har hatt hund hele studietiden og det har ikke vært noe problem, men kabalen med studier og valp kan være en utfordring. 10 ganger lettere når det er snakk om voksne hunder. Jeg har heller aldri bodd alene med hund, så jeg har alltid hatt noen til å hjelpe litt til når det har vært nødvendig, så det er jo noe å tenke på. Man blir nok mer bundet om man har hund helt alene. 

Økonomisk sett har det gått fint, men jeg har vært nødt til å jobbe deltid ved siden av studiene for å greie husleie, mat og hunder for at det skal gå rundt. 

Jeg anbefaler deg å starte på studiet først før du skaffer deg hund. Skal du gå på PHS så tror jeg nesten jeg ville ventet til siste studieår før jeg skaffet meg hund, hvis du ikke ha noen til å hjelpe deg med pass osv. om du trenger det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å ikke ha hund som student, selv om jeg lengtet etter hund under hele studietiden. To uker etter graduation hentet jeg valp, hehe. :D Kunne ikke vente lengre. Det passet perfekt å få seg hund etter studietiden for min del, og selv om jeg savnet å ha hund så angrer jeg ikke på at jeg ikke hadde hund i studietiden. Jeg hadde masse obligatorisk og var utplassert i praksis mange steder under studietiden. Studerte også utenlands i fem år hvor det å ha hund ville vært svært vanskelig.

Jeg ville uansette begynt å studere uten hund før jeg bestemte meg for å skaffe hund som student.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund nr 1 når jeg gikk økonomistudie, kjøpte hund nr2 i bachelortida på vernepleieutdanninga ? Vernepleieutdanninga er det også praksisperioder. Der du faktisk kan risikere å måtte bo på hybel 11 uker osv, men gikk bra for meg ? bodde hos familie en praksis, resten var såpass nære at jeg kunne pendle.

Jeg angrer ikke på noen av kjøpene mine sånn sett og synes nesten det var enklere å kombinere studie + hundehold enn 100% jobb turnus) + hundehold.

Nå går jeg deltid videreutdanning, 100% jobb + 3 hunder... DET er litt mer jobb ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to hunder under så og si hele studietiden, og mesteparten av tiden bodde jeg i kollektiv. For meg var hunder + studie perfekt! Men jeg hadde et fleksibelt studie (og har det fremdeles - tar fulltids masterstudie nå ved siden av jobb og to aktive hunder). Hundelivet har alltid vært viktig for meg, så det har ikke vært en veldig hard prioritering å ta. Har også hatt mange venner med hund eller venner som har var glad i å være med mine hunder, så jeg har hatt et veldig sosialt liv i tillegg. Men jeg ser jo at det fort kan bli harde prioriteringer ved å kombinere hund og studie med tanke på økonomi, festligheter, tid og boplass. Hvilke studie man går, og hvor man studerer har nok veldig mye å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å vente til etter studiene, både fordi jeg ønsket å beholde friheten og fordi ansvaret alene ville vært for tyngende. Studentøkonomi er et tredje aspekt som også gjorde det halvveis ugreit. Behovet for hund under studiene var, helt ærlig, ikke så stort på grunn av eksamensperioder og festligheter.

Timingen for valp var helt perfekt nå (eller, hadde kanskje vært hakket bedre om det var sommer - men da hadde ikke det andre klaffet) fordi jeg har en samboer å dele ansvaret med, og fordi vi bor hos besteforeldrene mine (og nærme foreldrene mine) mens vi venter på at huset bygges ferdig. Vi har alltid pass til valpen, og hun tvinger oss til å leve i nuet. Dessuten er vi allerede bundet av faste jobber og hus. 

Tiden jeg ventet brukte jeg på å finne oppdretter, og det var vel anvendt tid. Fikk valp fra akkurat det oppdrettet jeg ønsket, selv om tilfeldighetene gjorde at vi fikk valpen allerede i høst:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klar ha ventet hvis jeg ikke hadde noen å støtte meg på. Du skal gå politi, der blir du utplassert andre året. Da har du skiftordning, du kan plutselig få overtid fem minutter før du skal slutte etc. Du kan ikke da si "nei, jeg må hjem til hunden min".

Det er også flott å kunne ha frihet under studiene. Vent til du er ferdig. Du har valgt et yrke med veldig variert arbeidstid, jeg ville ha kommet inn i rutinene og vært sikker på at jeg hadde en jobb før jeg anskaffet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei! 

Jeg har nettopp gått tre år på PHS og ble uteksaminert våren 2016. Hadde veldig lyst på valp fra jeg startet på studiet, men valgte å vente til jeg var ferdig. Det er jeg glad for at jeg gjorde, da mye tid går til skole og studering. 

Det du også må tenkte på er at andre året er et praksisår, da kan du bli plassert hvor som helst i landet. Det er også kurs både i løpet av praksisåret og tredje klasse hvor du er borte i henholdsvis 2 og 3 uker. På de kursene bor du på skolen og har ikke mulighet til å ha med hund. Det er derfor viktig å vite at du eventuelt har noen som kan passe hunden i disse periodene. 

Jeg har kjøpt meg valp nå, en Hvit Gjeterhund, samtidig som jeg nettopp har begynt i jobb. Dette fungerer siden jeg har familie som bor i nærheten og som har mulighet til å være hjemme med valpen mens jeg er på jobb. Må også tenke på at man kan måtte jobbe overtid, hvis det skjer noe rett før man skal gå av vakt. Da har man ikke mulighet til å dra hjem fordi at man ikke lenger har pass til valpen. 

Så jeg ville vurdert å enten vente med valpekjøpet til etter studietiden, eller få valp i god tid før du begynner med studiet så hunden er stor nok til å klare seg alene hjemme mens du er på skolen :) og også forsikre deg om at du har noen til å passe hunden i de periodene du ikke kan. 

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...