Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, november


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Sosekjøttet står nå i kjøleskapet :D Måtte selvsagt smake litt og det er SÅ sinnssykt godt! Gleder meg til middag i morgen!  Det morsomme med dette er egentlig at hele middagen i morgen egentlig blir til fordi vi ikke gidder å handle :P Så da blir det tager-hva-man-haver-fra-kjøleskap-og-fryser middag :P

Fått dusjet har jeg også:ahappy: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ola hilser sonen

Se så kul han er da! 

Herregud, så mye meme-materiale          

Posted Images

På 19/11/2016 at 7:18 AM, mokken skrev:


Nydelige hunder, men noe variabel mentalt ettersom jeg har skjønt. @Kelpiemind sin Marvin er alldeles herlig, men jeg tror dessverre ikke han er en gjennomsnittlig representant for rasen. 

 

Lykke til alle som skal på D4A i helgen! :ahappy:

 

 

  På 18/11/2016 at 10:48 PM, Symra&Pippin skrev:

Kooikere er fine hunder, sant? Pene og greie og sånn?

 

 


Ok, det ble litt tullball det er, men jeg så dette først nå. Så siterte mokken og la til Symra&Pippin sitt spørsmål i gammeldags klipp og lim :P


@Symra&Pippin Kooikere er fine hunder, veldig pene og fin størrelse. Jeg vil si som mokken at det er litt variabelt mentalt, men det har vært mye fokus på det og sikkert blitt bedre. Jeg har falt av lasset litt. Men det kommer litt an på hva du er ute etter. Ønsker du deg en hund med eksempel labradormentalitet, så får du deg en overraskelse med kooikeren. 

Jeg har hatt kooker i 8,5 år, sittet i klubbens avlsråd og vært leder. Jeg har vært på utallige utstillinger og sett og truffet mange eksemplarer.  "Pene og greie og sånn", jeg vil ikke si de nødvendigvis bare er enkle og greie. De kan ha litt "greier" eller "diller". Tidligere stod det i rasestandarden at det var akseptert at de kan være reserverte. Dette ble av mange tolket som at de SKAL være reserverte, og nærmest godtok at hunden rett og slett var sky for mennesker og omgivelser. Og det ble videre begrunnet med at det var slik hunden var tilbake i tid, både fordi samfunnet var annerledes men også fordi det ofte var en person som levde med hunden der jobben var å samle ender inn i en kooi/andefelle. Da kunne man nemlig forstå om hunden ikke var så sosial når den bare levde med sin herre/ev famlie og ikke opplevde annet.
Men derfor ble det gjort tiltak for endre teksten i rasestandarden så man ikke skulle tolke det feil. 

Jeg synes kooikeren generelt sett er litt skjør i toppen, litt mye samkjønnsagressivitet, usikkerhet og puslete hunder, og sure tisper. Det sagt, så faller ikke alle innunder de beskrivelsene. Det er min mening og mine observasjoner. Jeg har selv opplevd at kooikereiere hevder at det ikke er tilfelle over hodet. At de bare er enkle og greie i alle tilfeller. Så det kommer kanskje litt an på hvem du snakker med. 

Det er kooikere som har blitt avlivet fordi de har bitt. På en så liten rase så synes jeg det er mye, men jeg vet det er stort fokus på mentalitet innad i klubben. Og jeg tror at på verdensbasis så blir rasen bare bedre og bedre. Jeg må presisere at det ikke er vanlig at kooikeren biter, så ikke tro det. Jeg vil bare at du skal vite om det. 

De aller fleste kooikere er veldig trivelige hunder, men jeg vil si de ikke nødvendigvis er de mest robuste, sosiale og tøffe. (Her kan man trene på en del for å bedre det altså, det kommer an på deg selv. Men du får ikke en "ny hund" bare ved trening).

Jeg elsker min kooiker, og hadde kanskje valgt det igjen når han ikke er mer, hadde jeg visst at jeg fikk en ganske maken type. Men det vet jeg ikke om jeg får. Det er mange hunder der ute jeg ikke liker noe særlig, noen jeg synes er ok, og noen jeg virkelig liker. Men jeg er kresen, og jeg tar ikke sjansen selv. Det er flere hunder jeg ser går i avl som jeg personlig ikke hadde avlet på, men jeg opplever at argumentasjonen er enten at de selv synes at hunden er helt perfekt, eller at populasjonen er så liten så da kan man nærmest avle på alt som kryper og går. Jeg er IKKE enig i det og vi har ikke en så liten genpol at vi ikke kan filtrere litt.
Jeg synes mange tisper er puslete både kynologisk sett og adferdsmessig. Jeg synes for mange har en litt snerpete oppførsel. Jeg liker ikke det.

Kooikeren er en hund som heller kan ha tendenser til å svare deg litt enn å legge seg ned på ryggen med hvitt flagg. Jeg liker ikke det heller.

Til gjengjeld er dette en veldig lojal og glad hund som også kan leve ganske lenge. Flere hunder er 14-17 år gamle. De kan være med på all fysisk aktivitet, og de elsker det. Jeg har min hund løs omtrent over alt og han er en veldig sosial type. Det sagt, jeg jobbet mye med det fra han var valp, for jeg så de puslete og usikre trekkene (selv om de ikke var så sterke) og tok tak i det med en gang. Gradvis selvsagt, han var jo bare en liten tass.
Kooikeren er en potet du kan trene alt mulig med, men ønsker du å konkurrere på høyt nivå så hadde jeg nok tenkt meg om. Det finnes enklere hunder å jobbe med om du har veldig høye ambisjoner. 

Min hund har også gjort det kjempebra utstillingsmessig, og jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg har en utmerket representant for rasen også pga sin vennlighet og sosiale vesen. Ikke bare kynologisk sett. 
Det jeg også ser nå da, er at siden vi har sluttet med utstilling og flyttet ut på ranch i ville vesten i USA, så synes jeg han blir mindre håndterbar igjen. Ikke noe alvorlig, men små ting som kommer frem som jeg har sett hos andre kooikere. Jeg har hele tiden sett at jeg må kontinuerlig utsette han for litt ymse miljø og være hans stødige fjell som forteller han at vi må slutte å være pyser, men som klarer å balansere det slik at man ikke pusher han for mye så han ikke blir usikker. Her føler jeg at flere andre kooikereiere ikke skjønner helt hva jeg snakker om. De ser ikke det selv, ikke på sine hunder og ikke på andres. 

Jeg oppfordrer deg til å høre med mange forskjellige som har kooiker. Og ikke nødvendigvis en vennekrets, og ikke bare oppdrettere. Og prøv å møte flere hunder av begge kjønn (Jeg kan ev gi deg navn du kan kontakte). Observer hvordan de er mot fremmede, omgivelser, andre hunder, samme kjønn osv. På den måten får du dannet deg et lite bilde av rasen uten å bli farget av at en hundeeier eller en oppdretter maler et rosa bilde uten å fortelle deg noen negative sider. For alle raser har det. 
Dette er mine meninger om rasen, så får andre ta ansvar for å prøve å gi deg et så nøytralt bilde som mulig fra deres øyne.


Håper det hjalp litt :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kelpiemind skrev:

Kooikere er fine hunder, sant? Pene og greie og sånn?

 

 


Ok, det ble litt tullball det er, men jeg så dette først nå. Så siterte mokken og la til Symra&Pippin sitt spørsmål i gammeldags klipp og lim :P


@Symra&Pippin Kooikere er fine hunder, veldig pene og fin størrelse. Jeg vil si som mokken at det er litt variabelt mentalt, men det har vært mye fokus på det og sikkert blitt bedre. Jeg har falt av lasset litt. Men det kommer litt an på hva du er ute etter. Ønsker du deg en hund med eksempel labradormentalitet, så får du deg en overraskelse med kooikeren. 

Jeg har hatt kooker i 8,5 år, sittet i klubbens avlsråd og vært leder. Jeg har vært på utallige utstillinger og sett og truffet mange eksemplarer.  "Pene og greie og sånn", jeg vil ikke si de nødvendigvis bare er enkle og greie. De kan ha litt "greier" eller "diller". Tidligere stod det i rasestandarden at det var akseptert at de kan være reserverte. Dette ble av mange tolket som at de SKAL være reserverte, og nærmest godtok at hunden rett og slett var sky for mennesker og omgivelser. Og det ble videre begrunnet med at det var slik hunden var tilbake i tid, både fordi samfunnet var annerledes men også fordi det ofte var en person som levde med hunden der jobben var å samle ender inn i en kooi/andefelle. Da kunne man nemlig forstå om hunden ikke var så sosial når den bare levde med sin herre/ev famlie og ikke opplevde annet.
Men derfor ble det gjort tiltak for endre teksten i rasestandarden så man ikke skulle tolke det feil. 

Jeg synes kooikeren generelt sett er litt skjør i toppen, litt mye samkjønnsagressivitet, usikkerhet og puslete hunder, og sure tisper. Det sagt, så faller ikke alle innunder de beskrivelsene. Det er min mening og mine observasjoner. Jeg har selv opplevd at kooikereiere hevder at det ikke er tilfelle over hodet. At de bare er enkle og greie i alle tilfeller. Så det kommer kanskje litt an på hvem du snakker med. 

Det er kooikere som har blitt avlivet fordi de har bitt. På en så liten rase så synes jeg det er mye, men jeg vet det er stort fokus på mentalitet innad i klubben. Og jeg tror at på verdensbasis så blir rasen bare bedre og bedre. Jeg må presisere at det ikke er vanlig at kooikeren biter, så ikke tro det. Jeg vil bare at du skal vite om det. 

De aller fleste kooikere er veldig trivelige hunder, men jeg vil si de ikke nødvendigvis er de mest robuste, sosiale og tøffe. (Her kan man trene på en del for å bedre det altså, det kommer an på deg selv. Men du får ikke en "ny hund" bare ved trening).

Jeg elsker min kooiker, og hadde kanskje valgt det igjen når han ikke er mer, hadde jeg visst at jeg fikk en ganske maken type. Men det vet jeg ikke om jeg får. Det er mange hunder der ute jeg ikke liker noe særlig, noen jeg synes er ok, og noen jeg virkelig liker. Men jeg er kresen, og jeg tar ikke sjansen selv. Det er flere hunder jeg ser går i avl som jeg personlig ikke hadde avlet på, men jeg opplever at argumentasjonen er enten at de selv synes at hunden er helt perfekt, eller at populasjonen er så liten så da kan man nærmest avle på alt som kryper og går. Jeg er IKKE enig i det og vi har ikke en så liten genpol at vi ikke kan filtrere litt.
Jeg synes mange tisper er puslete både kynologisk sett og adferdsmessig. Jeg synes for mange har en litt snerpete oppførsel. Jeg liker ikke det.

Kooikeren er en hund som heller kan ha tendenser til å svare deg litt enn å legge seg ned på ryggen med hvitt flagg. Jeg liker ikke det heller.

Til gjengjeld er dette en veldig lojal og glad hund som også kan leve ganske lenge. Flere hunder er 14-17 år gamle. De kan være med på all fysisk aktivitet, og de elsker det. Jeg har min hund løs omtrent over alt og han er en veldig sosial type. Det sagt, jeg jobbet mye med det fra han var valp, for jeg så de puslete og usikre trekkene (selv om de ikke var så sterke) og tok tak i det med en gang. Gradvis selvsagt, han var jo bare en liten tass.
Kooikeren er en potet du kan trene alt mulig med, men ønsker du å konkurrere på høyt nivå så hadde jeg nok tenkt meg om. Det finnes enklere hunder å jobbe med om du har veldig høye ambisjoner. 

Min hund har også gjort det kjempebra utstillingsmessig, og jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg har en utmerket representant for rasen også pga sin vennlighet og sosiale vesen. Ikke bare kynologisk sett. 
Det jeg også ser nå da, er at siden vi har sluttet med utstilling og flyttet ut på ranch i ville vesten i USA, så synes jeg han blir mindre håndterbar igjen. Ikke noe alvorlig, men små ting som kommer frem som jeg har sett hos andre kooikere. Jeg har hele tiden sett at jeg må kontinuerlig utsette han for litt ymse miljø og være hans stødige fjell som forteller han at vi må slutte å være pyser, men som klarer å balansere det slik at man ikke pusher han for mye så han ikke blir usikker. Her føler jeg at flere andre kooikereiere ikke skjønner helt hva jeg snakker om. De ser ikke det selv, ikke på sine hunder og ikke på andres. 

Jeg oppfordrer deg til å høre med mange forskjellige som har kooiker. Og ikke nødvendigvis en vennekrets, og ikke bare oppdrettere. Og prøv å møte flere hunder av begge kjønn (Jeg kan ev gi deg navn du kan kontakte). Observer hvordan de er mot fremmede, omgivelser, andre hunder, samme kjønn osv. På den måten får du dannet deg et lite bilde av rasen uten å bli farget av at en hundeeier eller en oppdretter maler et rosa bilde uten å fortelle deg noen negative sider. For alle raser har det. 
Dette er mine meninger om rasen, så får andre ta ansvar for å prøve å gi deg et så nøytralt bilde som mulig fra deres øyne.


Håper det hjalp litt :) 

 

Tusen takk! Her lærte jeg mye om denne rasen. Den har vel rykket litt ned på ønskelisten min etter hvert, men hvis den blir mer aktuell igjen så skal jeg sjekke rundt slik som du anbefaler. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Nesten akkurat stått opp. 
Våknet etter en halvtimes søvn og gikk på badet. Var så oppblåst at jeg så gravid ut :blink: Så da ble halve natta tilbragt på do.... :pinch: 

Men jeg føler meg bra nå igjen heldigvis :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Christine skrev:

@Monikawt Takk for tips, skal sjekke ut :) Planen var bil, men vipps så fikk jeg bekreftelsesmail på flybillett i kveld :innocent:

Trivelig å møte deg og Skills forresten! Fare for å være klein, men du var like trivelig som jeg hadde sett for meg :ahappy: 

Hehe, fort gjort :lol: ingen av butikkene er veldig billige, men spesielt Oslo dyrebutikk har greit med utvalg. Spesielt på godbiter og leker. Musti har jeg vært på en gang etter det åpnet, mye rart og ting man ikke ser så veldig mye av ellers i Norge. De har nettbutikk. 

Og ja! Det var veldig koselig å møte deg, og få hilse på Vegas :ahappy: hihi, bra :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Mirai unpinned og locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...