Gå til innhold
Hundesonen.no

Seeko og Aniu - Alaskan malamuter


Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har Aniu bodd her 3 uker. Hun vokser så sykt fort. Hun er rake motsetning av seeko men likevel veldig typisk malamute? En del lyd i denne frøkna. Seeko lager så å si aldri lyd mens Aniu er det

Seeko er en alaskan malamute hannhund født 21.juli 2015. Her er litt bilder. De ligger ikke riktig ifht alder. Så er noen valpebilder innimellom.

Tid for oppdatering.  Seeko har blitt virkelig voksen. Han myter livet og vi har begynt å kløve. Han tar det supert og trives med det. Ellers har han nylig fyllt to år. Vi er på gang for å jakte

Posted Images

  • 2 months later...
Skrevet

På tide med en update.

Vi trener og trener. for det meste med kickbike men også med kjetting på Seeko. 

Ellers har vi såvidt fått tatt testtur med sleden. Vi har ikke de største ambisjoner enda men målet i vinter er Malamutetest 1 med Seeko.

I oktober fikk vi også tatt sølvtest i kløv. Han begynner å bli en aldeles fin arbeidshund.

Når det er sagt så er Aniu av et annet kaliber. Hun er en mer korrekt utgave av malamuten størrelsesmessig. Ligger nok temmelig nøyaktig på idealmål og vekta nermer seg også. hun er nå 9 mnd. Vi merker det på hvor mye lettere hun jobber i selen og utholdenheten. Hun får ikke bli med på lange tunge turer enda men det er ikke mye motstand i kickbike kontra når vi går som jo er mye tyngre da hun helst vil trekke konstant.

Hun er alltid suuuperhappy og helst i 110 hele tiden. Skikkelig sofagris som eeelsker kos når hun er inne.

Vi er forresten også ferdig med 1. løpetid. det gikk over all forventning med tispe og hannhund. ingen problemer.

Aniu har blitt en pen dame men enda ung å mye utvikling gjenstår. hun skal etter planen stilles første gang i søutten av mars. da er hun 12 mnd. Gleder meg enormt.

 

 

20171121_161850.png

20171206_180919.jpg

20171027_161834.jpg

IMG_4592.JPG

  • Like 10
Skrevet

Veslefrøkna minner med veldig om Nuka på samme alder. Lett og spedbygd i kroppen :) Min frøken ble ikke akkurat en stor hund, men gikk som bare det :ahappy: 

Skrevet
17 minutter siden, Heidihj skrev:

Veslefrøkna minner med veldig om Nuka på samme alder. Lett og spedbygd i kroppen :) Min frøken ble ikke akkurat en stor hund, men gikk som bare det :ahappy: 

ja hun er nok en lettere byget utgave. runda 30 kg nå og regner med det kommer 2-3 kg til. synes det er perfekt størrelse for en arbeidshund, jeg?

mye store tisper og hannhunder her til lands. så greit med ei feminin tispe som stemmer til idealstørrelse. da har vi også flere hanner å velge mellom dersom hun blir å ha et kull

 

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

ja hun er nok en lettere byget utgave. runda 30 kg nå og regner med det kommer 2-3 kg til. synes det er perfekt jeg?

Ah. Da er hun kraftigere enn Nuka. Hun var 60 cm og 29 kg omtrent. Veldig lett i kroppen, og en rask hund. Mayah er 63 cm og 33 kg ? Ganske kraftig og stor tispe. Fin størrelse syns jeg! 

Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Ah. Da er hun kraftigere enn Nuka. Hun var 60 cm og 29 kg omtrent. Veldig lett i kroppen, og en rask hund. Mayah er 63 cm og 33 kg ? Fin størrelse på tispe syns jeg.

ser du svarte mens jeg tilførte litt?

aniu er nå 58 cm ca og rett over 30 som sagt. men hun er likevel lita og spedbygd ifht gjennomsnitte.? veldig fornøyd med størrelsen må jeg bare si. akuratt passe for min smak.

 

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

ser du svarte mens jeg tilførte litt?

aniu er nå 58 cm ca og rett over 30 som sagt. men hun er likevel lita og spedbygd ifht gjennomsnitte.? veldig fornøyd med størrelsen må jeg bare si. akuratt passe for min smak.

 

Det med størrelse er det jo veldig mange meninger om. Heldigvis ut vi en brukshund det funksjonalitet prioriteres over størrelse ? De siste par årene har det kommet mye små malamuter også, så det er helt klart store sprik på rasen. 

58 cm er en fin høyde. Litt lav for min personlige preferanse, men jeg liker langbeinte hunder - noe endel andre ikke er like imponert over. Hun ser fin og høres fin ut! ?

  • Like 1
Skrevet
48 minutter siden, Heidihj skrev:

Det med størrelse er det jo veldig mange meninger om. Heldigvis ut vi en brukshund det funksjonalitet prioriteres over størrelse ? De siste par årene har det kommet mye små malamuter også, så det er helt klart store sprik på rasen. 

58 cm er en fin høyde. Litt lav for min personlige preferanse, men jeg liker langbeinte hunder - noe endel andre ikke er like imponert over. Hun ser fin og høres fin ut! ?

ja funksjonalitet over størrelse helt klart. men ser absolutt at de største kan få utfordringer ifht de som er litt mindre.

men jeg har ikke personlige preferanser på størrelsene i grunn. eller.. jo kanskje litt men tenker at propsisjonene og en balansert bygget hund for godt utgangspunkt for gode bevegelser.

kunne godt tenkt meg aniu med litt kraftigere benstamme og mer bredde i skallen (skallen er nok ikke ferdig da). ellers synes jeg hun er meget fint bygget med gode bruksegenskaper. ? 

Skrevet
7 timer siden, Wildlife skrev:

ja funksjonalitet over størrelse helt klart. men ser absolutt at de største kan få utfordringer ifht de som er litt mindre.

men jeg har ikke personlige preferanser på størrelsene i grunn. eller.. jo kanskje litt men tenker at propsisjonene og en balansert bygget hund for godt utgangspunkt for gode bevegelser.

kunne godt tenkt meg aniu med litt kraftigere benstamme og mer bredde i skallen (skallen er nok ikke ferdig da). ellers synes jeg hun er meget fint bygget med gode bruksegenskaper. ? 

Det som er litt morsomt er at man tydelig ser at det er funksjonalitet over størrelse når man ser på hvilke hunder som gjør det bra. En av de største malamutene i Norge (antakeligvis), er jo faktisk trekkhundchampion, og han har gått alt i enspann (noe som er en stor prestasjon!). Flere oppdrettere kan komme med liknende historier om stor hunder som har vært utrolig gode arbeidshunder. Jeg trodde større hunder ville slite i løssnø, men etter å ha fått mer kjennskap til større hunder, det jeg at det ikke nødvendigvis er tilfellet om de ellers er godt bygd :)

Hun skal nok legge seg ut endel mer. De er jo ofte ikke ferdig utvokst før de er opp mot 3 år. Du får nok en fin frøken :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
  • 4 months later...
Skrevet

Vinteren er over og til og med i Rogaland har vi fått hatt litt vinter.

Vi har virkelig kost oss i vinter og fått brukt hundene helt utrolig mye. 

Med snøen her fikk jeg kjørt en del slede med begge hundene i vinter men også snørekjørt mye.

Vi starta igrunn vinteren i romjula på Brokke i setesdal. Fantastiske forhold å kjøre slede i. Vi hadde kanonbra vær og fikk virkelig testa ut sleden. 

Vi hadde forøvrig 1 mål denne vinteren og det var å få tatt Malamutetest 1 med Seeko.

Vi valgte å leie hytte på Budor i Løten pg ta testen på Gåsbu rett før påske. Det ga oss litt tid til å få trent litt.

Jeg vingla veldig mellom om jeg skulle bruke pulk eller sleden. 

Etter 2 vellykka treninger med sleden og 2 totalt mislykka med pulk (pulkdraget knakk siste gang) så valgte jeg å gå for sleden.

Vi ankom budor lørdag og testen var på søndag. Spent  som fy ankom vi Gåsbu. Vi veide inn sleden og så kunne vi starte når vi var klar. 

For et sted må jeg bare si. Vi skulle kjøre 12 km og hadde 29 min. På oss. Det var så fredelig å stille. Møtte ikke en sjel og for noen løyper. Vi kjørte i mål på 1t og 14 min. Superfornøyde og for en innsats av Seeko??

Resten av uka kjørte vi i løyper vi så å si hadde helt for oss selv i fantastisk vær.

Det har vært en utrolig fin vinter...  Aniu er forøvrig helt rå på å jobbe. For en hund. 

Begge barna har også med hjelp fra voksen fått snørekjørt hund. Veldig stas.

Nå gleder vi oss allerede til ny vinter.

Her kommer litt bilder fra vinteren vår?

 

 

 

 

20180226_172413.jpg

20180227_171228(0).jpg

20180318_144714.jpg

20180318_153722.jpg

20180320_100045.jpg

20180320_100049.jpg

20180320_165709.jpg

Screenshot_20180320-185422.png

Screenshot_20180226-170224.png

  • Like 3
Skrevet
4 timer siden, Ingvild SF skrev:

De er så fine! Godt med skikkelig vinter for polarhundene, regner jeg med.

Tusen takk☺☺ ja fantastisk med ordentlig vinter. Hatt så mye gøy??

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...