Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på 4,5 mnd er hjemme alene sammen med kattene når vi er på jobb. Det har alltid gått fint. Vi fjerner ting fra bord/benk, har en snor på badedøren slik at kun kattene kommer seg inn dit til kassen si.

I går når vi kom hjem har de åpnet døren til gjesterommet som er under oppussing. Fant kniven til sambo i gangen, ødelagte blomster, knust blomstervase i stuen slik at det lå glass all over...

Hun har ett stort bur på 106 x 75 eller noe sånt.

Hva tenker dere om å ha henne der når vi er på jobb?

Da blir hun på en måte alene siden hun ikke kan leke med katten, men hun kan ikke skade seg på kniver, glass osv. Det gikk fint i går, men hun kunne ha skadet seg...

Sent fra min E5603 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Prøv heller å finne andre løsninger. Eget rom feks? Stenge dørene i gangen? alt ettersom hvordan du bor, men du finner sikkert en mulighet å avgrense ett område hvor det er trygt for hunden.  Husk at stjeling og ødelegging oftest blir borte når hunden vokser til.

Skrevet

vi har tekt litt på gangen, men gangen er på en måte midtpunktet i huset slik at der går det dører inn til alle rom. Gjesterommet var lukket, men både hun og den ene katten åpner dører. Til kjøkkenet er det ikke dør. Badet har vi sikret med et tau slik at kattene kommer seg inn der (doen deres står der). Stuedøren må jo være åpen for kattene sin del. hunden kan bli voldsom og da må katten ha muligheten til å komme seg opp i høyden. Vi har katteluke i den døren, men den er det visst bare hunden som bruker -,-
Vi har forsøkt med barnegrind, men hunden vår kan hoppe...

Skrevet

Steng inn kattene da... eller ha dem i bur :aww: 

Neida, jeg blir alltid bare så overrasket over at det alltid er hunder som må stenges i bur, og aldri katter som kan stenges inne for å eliminere et problem. 

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke valpen og kattene være i gangen, alle dører være lukket/låst bortsett fra den med snor til badet og kjøkkenet som ikke har dør? Så kan mat til kattene også stå på badet også kan kattene gå inn dit hvis valpen blir voldsom. Kniver etc er vel ikke noe problem hvis det ligger gjemt i skuffen. Trenger de da å ha tilgang til stuen? Hvis det er en standard-katteluke så kan du kanskje låse den? Får valpen en skikkelig tur og mat i forkant av at den er alene hjemme? -Og har den tilgang på tygg og leker som kan avlede den fra ugang? 

Enig med de ovenfor. Bur er siste alternativ :)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Steng inn kattene da... eller ha dem i bur :aww: 

Neida, jeg blir alltid bare så overrasket over at det alltid er hunder som må stenges i bur, og aldri katter som kan stenges inne for å eliminere et problem. 

Nå er det riktignok noen år siden jeg hadde katteoppdrett, men da var det i alle fall ikke tillatt (ifølge NRR) å ha katter i bur. Mener å huske at minimum oppholdssted skulle være noe sånt som 6 kvadrat gulvflate, minst 1.80m høyt samt at det skulle være flere nivåer.
 
Jeg er dessverre ikke det minste overrasket over at mange ser ut til å vurdere hund i bur som en lettvint løsning når problemer oppstår, men jeg synes jo det er uendelig trist at burbruk i hjemmet er blitt såpass normalisert. Det sier litt om at holdninger til dyrevelferd er en smule ute å kjøre, synes jeg. Kanskje på tide å sende noen blikk over til Sverige, der er det jo ikke lov til å ha hunder i bur i det hele tatt og de klarer åpenbart å løse problemer på andre måter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde min uhyre kreative labradorvalp i bur når den var alene hjemme fra 4,5 måneder til rundt 10-11 måneder. Har absolutt null dårlig samvittighet for det, da dette sparte både meg og valpen for utallige veterinærbesøk, operasjoner for å få ut tresplinter, spiker og you name it i fra tarmene - og gjorde hunden min habituert til at "når man er alene, så ligger man i ro".
Jeg gjorde det altså fordi valpen kunne finne på å gnage på vegger, lister og alt annet mens den var alene. Hvis det er slik at valpen kun er i fare for seg selv pga kattene, ville jeg vurdert å finne en måte å skille de på. Hvis det gir "problem solved" så er det jo den enkleste og beste måten.

 

Forøvrig vil jeg bare si at mitt møte med Sverige er at denne "loven" er mer som en retningslinje, og hva folk gjør hjemme kan ingen vite. Det er svært mange grusomme dyretragedier her i Sverige, ifht Norge, hvor hunder og katter hoardes i bur ala Amerika. Så loven har ikke hindret noen andre enn de som er "religiøse" burmotstandere i å fortsette ufortredent i sin lei.

Skrevet
3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Forøvrig vil jeg bare si at mitt møte med Sverige er at denne "loven" er mer som en retningslinje, og hva folk gjør hjemme kan ingen vite. Det er svært mange grusomme dyretragedier her i Sverige, ifht Norge, hvor hunder og katter hoardes i bur ala Amerika. Så loven har ikke hindret noen andre enn de som er "religiøse" burmotstandere i å fortsette ufortredent i sin lei.

At det i det hele tatt finnes en lov sender jo signaler om at dette ikke er greit, i motsetning til her i potetlandet der bur nærmest er en del av valpepakka. Det skjer selvsagt mye rart "bak lukkede dører", men det gjelder jo alt av lover og retningslinjer så det blir egentlig litt på siden av saken synes jeg.

Skrevet

Du kan kjøpe sånne barnegrinder på IKEA til å ha i døråpninger? Fest den sånn at du får lukka døra selv om grinda står i. Da har du ekstra sikring i tilfelle noen av de åpner dører til der de ikke får gå. Alternativt kan du jo sette tråd i de dørene som dyra ikke skal få komme inn, sånn som du har gjort til badet? Bare enda mindre åpning slik at ikke kattene heller kommer inn.

Skrevet
5 timer siden, WillyWonka skrev:

Jeg har ikke muligheten til å låse alle dørene, og problemet blir jo at kattene må jo få komme seg rundt til maten og kattesanden sin..

Så kattene må ha tilgang på mat og kunne gjøre fra seg vekk fra der de sitter/ligger, men hunden skal ikke ha den muligheten? 

Hunden din er 4,5 mnd, litt svinn må man regne med. Du skriver at det har gått fint helt til nå og mest sannsynlig så vil det fortsette å gå helt fint det, men en liten tabbekvote synes jeg hunder fortjener, spesielt valper. Fortsett som før og ikke la det bli et problem før det trenger å bli det. 

  • Like 4
Skrevet

Slapp av. Det er ikke sånn at jeg har LYST til å sette hunden i bur. Hver fiber i kroppen sier at det ikke er greit og trenger derfor andre løsninger. Åsette hunden i bur over så lang tid er ingen enkel løsning for.meg. Og skulle det mot all formodning være at det var eneste løsning, ville jeg også funnet en løsning slik at hun får tilgang til både mat og vann når vi er borte.

Den barnegrinden vi kjøpte er sånn med en stang nederst som en form for dørstokk. To av denne i høyden gjør det vanskelig for oss å passere til det vanlig. :) men to grinder i høyden har jeg vært inne på, så om noen vet om andre typer barnegrind enn den som er på biltema, så kom gjerne med tips.

Kattene må ha tilgang til stuen for der er stativet deres slikt de kan komme seg opp i høyden om nødvendig. Hunden er valp og har ikke lært ennå at den er større, sterkere og tyngre enn kattungen, så den må få lov å søke dekning innimellom. Vil ikke skille dem da de ellers har god selskap i hverandre. Leker, koser og sover sammen.

Det at hunden (og/eller kattungen) har ødelagt ting er ikke ett problem. De er barn og hat masse å lære, men min jobb er jo å passe på at de ikke skader seg.

Sent fra min E5603 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det finnes vel mange barnegrinder uten en sånn terskel, for eksempel denne, som vi har: http://www.mimmis.no/basson-trappegrind-extending-60-97cm

Jeg ville kanskje festet en kompostgrind på toppen av barnegrinden i stedet for å ha to barnegrinder.

Men kan dere ikke bare rydde stuen og kjøkkenet og låse de andre rommene (med kroker hvis de ikke kan låses med nøkkel)? Dere trenger vel ikke ha kniver og glass og slikt fremme?

Skrevet

Har ikke kniver framme til vanlig, men det lå inne på det rommet som vi holder på å pusse opp. Har ikke sett henne åpne dører før, så var ikke klar over andet kunne bli ett problem :)

Sent fra min E5603 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...