Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart eller Chodsky pes


Guest Malikaz
 Share

Recommended Posts

Guest Malikaz
18 minutter siden, Red Merle skrev:

Hva er den perfekte rasen for deg da? Altså, hvordan ønsker du at den skal være både fysisk og psykisk?

Vi bor rett ved vannet, så jeg ønsker en hund som trives med vann å kan ha glede av dette. Videre ønsker jeg en familiehund som vi kan ha med oss på lange turer og som kan trives inne sammen med oss på sofaen. Jeg liker å trene hverdagslydighet å lære hunder triks, men kommer nok ikke til å konkurrere i noe. Vi begge er i full jobb, så jeg ønsker en hund som kan klare seg alene når vi er på jobb, kommer nok til å lage til en løpeline eller noe så hunden får mulighet til å være ute :)

Takker for svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner i grunn ikke til noen av rasene du spør om, men vil tro at en Chosky pes er er ganske aktiv hund som bør brukes. Har iallefall intrykk av det, de jeg har sett har endten vært nervøse eller veldig aktive. 

Howavart har jeg ingen annen erfaring med enn at de er sure og stae drittbikkjer :P Haha jeg drar alle under en kam, siden krekt borti gata angrep min hund uprovosert en dag vi gikk tur forbi.

Synes det høres ut som en vannhund rase, spaniel eller retriever kan passe til dere :) Labrador, Porugisisk vannhund, Newfoundlander osv

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador høres ut som en egnet rase. De elsker vann, er veldig trenbar, og god som familiehund. Bare vær obs på at også hos labrador, som mange raser, kan unghundtiden være en håndfull der hunden trenger en del aktivisering og opplæring. Så vidt jeg vet takler de fletse labradorer å være alene en vanlig arbeidsdag. Alternativt spaniel eller vannhund av noe slag, feks portugisisk eller spansk vannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz

Hehe :-D takk for svar! 

Vi har hatt labrador før, men jeg er ganske bestemt på at jeg vil ha en langhåret hund. Kan nok stemme at chodsky pesen er ganske aktiv, er redd jeg ikke kan tilby den så mye som den vil trenge. Newfoundland å leonbergere har nokså kort levetid, hadde egentlig lust på en leonberger, men så fant jeg hovawarten som er nedavlet fra leon. Itilegg er chodsky pes å hovawart er veldig friske raser. :-) jammen ikke lett å finne riktig hund både for oss å hunden selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz
1 time siden, Gåsa skrev:

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Må ærlig innrømme at jeg har falt veldig for Hovawart :)

Er di veldig aktive eller klarer de seg med en vanlig tur? Synes de er utrolig vakkre, å når jeg fikk vite at de liker vann, tenkte jeg at en Hovawart hadde passet bra hos oss ")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler at du leser dette fra Hovawart- klubben og tar en titt på oppdretterlisten der for å finne en oppdretter nær deg du kan snakke med og treffe. Du bør nok sette deg godt inn i rasen, det er en brukshund som trenger både mental og fysisk aktivisering og en del trening første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring fra en hund han hun har nå et litt ung enda til vi vet hvordan han blir som voksen. De liker nok få brukt seg endel men,hun jeg passet mye ble ikke brukt til annent enn turer. Hun var jo mye ut men,krevde egentlig ikke så mye. Elsket bade da :) Gikk aldri i bånd tross bodde svært sentrumsnært :) Gikk overns med  alle hunder men,svarte tilbake om en tispe startet. Var en fryktelig rolig og bedagelig hund. Som sagt kan jo mange være stikk motsatt men,han hun har nå er veldig rolig også. Hun var verdens enkleste hund passe å hunden min og jeg var veldig glad i hun ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min litt begrensede erfaring med hovawarter er at de ikke er spesielt krevende og ikke spesielt gode brukshunder. Fine hunder å trene litt med, men vil du ha en heftig arbeidshund er det større sjanse for å finne det innen andre raser. De er ikke daffe hunder som ikke krever noe, men de er ikke ekstremt krevende heller. Får de godt med fysisk aktivitet og trene hverdagslydighet og småtriks, så passer det dem fint. De aller fleste hunder er jo mer krevende som unghunder selvfølgelig, men hoffen utmerker seg ikke spesielt der heller :) Men de er ganske store, og ikke daffe som mange store hunder er, så god hverdagslydighet og godt med tur må til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 3.10.2016 at 9:26 AM, Karianski said:

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

Finnes linjer av Hovawart som tåler en dag på sofaen også. Hør med raseklubben. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt enig med deg! Hovawart er en helt fantastisk rase :-)
Har selv en liten stor valp på snart 7 mnd og han er gullverd, skikkelig sofagris å samtidig elsker å være med på tur! Å de er så lærevillige, og elsker og få brukt nøtta litt! Vi trener både utstilling, rallylydighet, vanlig hverdagslydighet, lete etter gjennstander ute i skogen osv. Jeg har også ei lita jente på snart 11 mnd og de er så gode venner, synes det er så fint å se de vokse opp sammen :-) 
Så spørr du meg har jeg helt klart ville gått for Hovawart, men ver veldig kresen på oppdretter. Er så mye rart man kan få om man ikke kjøper fra en oppdretter som vet hva de driver med. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 26.10.2016 at 3:47 PM, ildergreier skrev:

Forhåpentligvis.

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...
På 14.11.2016 at 6:57 PM, Hælja skrev:

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Har hatt to ildere over et tidsspann på 9 år, og ilder og hund sammen i 6 år. Tispeilderen min var skvetten og usikker, så klarte aldri å venne henne til hunden, uansett hva jeg gjorde. Hun beit og angrep hunden så fort de kom i nærheten av hverandre. Hannilderen (viltfargede på bildet) derimot klarte å omgås hunden min greit.

Først lærte jeg hunden å ignorere ilderen og å rose henne for å ligge rolig når ilderen var rundt henne. Etterhvert gikk jeg tur med dem begge ute, så de snuste på hver sine ting, men ble vant til hverandres bevegelser og størrelser. Jeg prøvde å få dem til å assosiere hverandre med positive ting, og passet på så de aldri fikk en negativ opplevelse med hverandre. Inne så koste jeg og belønnet begge for å snuse på hverandre fredfullt. Jeg gjorde aldri nok innsats til at de ble perlevenner, slik som man ser tilfeller av på internett (ilder og hund som leker/sover sammen osv), men jeg lærte dem å kunne gå løse sammen uten at det ble konflikt. Hvis ilderen min prøvde å nappe etter hundens labber så reagerte jeg bare med å løfte den, si nei og gi den en time-out. Jeg fulgte konstant med som en hauk da de ble kjent med hverandre.

Tenker det viktigste er at de tolererer hverandre, og at ilderen ikke biter hunden (og omvendt så klart, men i mitt hus var det ilderne som var de små djevlene. :wub:)

1001_zpsfkzxaxtz.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...