Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart eller Chodsky pes


Recommended Posts

Guest Malikaz
Skrevet

Har lenge vært på utkikk etter den perfekte rasen for meg, å lurte på om noen hadde litt info/ egen erfaring å komme på overnevnte raser :-)

Guest Malikaz
Skrevet
18 minutter siden, Red Merle skrev:

Hva er den perfekte rasen for deg da? Altså, hvordan ønsker du at den skal være både fysisk og psykisk?

Vi bor rett ved vannet, så jeg ønsker en hund som trives med vann å kan ha glede av dette. Videre ønsker jeg en familiehund som vi kan ha med oss på lange turer og som kan trives inne sammen med oss på sofaen. Jeg liker å trene hverdagslydighet å lære hunder triks, men kommer nok ikke til å konkurrere i noe. Vi begge er i full jobb, så jeg ønsker en hund som kan klare seg alene når vi er på jobb, kommer nok til å lage til en løpeline eller noe så hunden får mulighet til å være ute :)

Takker for svar! 

Skrevet

Kjenner i grunn ikke til noen av rasene du spør om, men vil tro at en Chosky pes er er ganske aktiv hund som bør brukes. Har iallefall intrykk av det, de jeg har sett har endten vært nervøse eller veldig aktive. 

Howavart har jeg ingen annen erfaring med enn at de er sure og stae drittbikkjer :P Haha jeg drar alle under en kam, siden krekt borti gata angrep min hund uprovosert en dag vi gikk tur forbi.

Synes det høres ut som en vannhund rase, spaniel eller retriever kan passe til dere :) Labrador, Porugisisk vannhund, Newfoundlander osv

 

Skrevet

Labrador høres ut som en egnet rase. De elsker vann, er veldig trenbar, og god som familiehund. Bare vær obs på at også hos labrador, som mange raser, kan unghundtiden være en håndfull der hunden trenger en del aktivisering og opplæring. Så vidt jeg vet takler de fletse labradorer å være alene en vanlig arbeidsdag. Alternativt spaniel eller vannhund av noe slag, feks portugisisk eller spansk vannhund.

Guest Malikaz
Skrevet

Hehe :-D takk for svar! 

Vi har hatt labrador før, men jeg er ganske bestemt på at jeg vil ha en langhåret hund. Kan nok stemme at chodsky pesen er ganske aktiv, er redd jeg ikke kan tilby den så mye som den vil trenge. Newfoundland å leonbergere har nokså kort levetid, hadde egentlig lust på en leonberger, men så fant jeg hovawarten som er nedavlet fra leon. Itilegg er chodsky pes å hovawart er veldig friske raser. :-) jammen ikke lett å finne riktig hund både for oss å hunden selv :)

Skrevet

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Guest Malikaz
Skrevet
1 time siden, Gåsa skrev:

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Må ærlig innrømme at jeg har falt veldig for Hovawart :)

Er di veldig aktive eller klarer de seg med en vanlig tur? Synes de er utrolig vakkre, å når jeg fikk vite at de liker vann, tenkte jeg at en Hovawart hadde passet bra hos oss ")

Skrevet

Anbefaler at du leser dette fra Hovawart- klubben og tar en titt på oppdretterlisten der for å finne en oppdretter nær deg du kan snakke med og treffe. Du bør nok sette deg godt inn i rasen, det er en brukshund som trenger både mental og fysisk aktivisering og en del trening første årene.

Skrevet

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo bare erfaring fra en hund han hun har nå et litt ung enda til vi vet hvordan han blir som voksen. De liker nok få brukt seg endel men,hun jeg passet mye ble ikke brukt til annent enn turer. Hun var jo mye ut men,krevde egentlig ikke så mye. Elsket bade da :) Gikk aldri i bånd tross bodde svært sentrumsnært :) Gikk overns med  alle hunder men,svarte tilbake om en tispe startet. Var en fryktelig rolig og bedagelig hund. Som sagt kan jo mange være stikk motsatt men,han hun har nå er veldig rolig også. Hun var verdens enkleste hund passe å hunden min og jeg var veldig glad i hun ?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min litt begrensede erfaring med hovawarter er at de ikke er spesielt krevende og ikke spesielt gode brukshunder. Fine hunder å trene litt med, men vil du ha en heftig arbeidshund er det større sjanse for å finne det innen andre raser. De er ikke daffe hunder som ikke krever noe, men de er ikke ekstremt krevende heller. Får de godt med fysisk aktivitet og trene hverdagslydighet og småtriks, så passer det dem fint. De aller fleste hunder er jo mer krevende som unghunder selvfølgelig, men hoffen utmerker seg ikke spesielt der heller :) Men de er ganske store, og ikke daffe som mange store hunder er, så god hverdagslydighet og godt med tur må til :) 

  • 3 weeks later...
Skrevet
On 3.10.2016 at 9:26 AM, Karianski said:

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

Finnes linjer av Hovawart som tåler en dag på sofaen også. Hør med raseklubben. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
11 timer siden, ildergreier skrev:

Finnes linjer av Hovawart som tåler en dag på sofaen også. Hør med raseklubben. 

Tåler ikke alle hunder en dag på sofaen? 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Helt enig med deg! Hovawart er en helt fantastisk rase :-)
Har selv en liten stor valp på snart 7 mnd og han er gullverd, skikkelig sofagris å samtidig elsker å være med på tur! Å de er så lærevillige, og elsker og få brukt nøtta litt! Vi trener både utstilling, rallylydighet, vanlig hverdagslydighet, lete etter gjennstander ute i skogen osv. Jeg har også ei lita jente på snart 11 mnd og de er så gode venner, synes det er så fint å se de vokse opp sammen :-) 
Så spørr du meg har jeg helt klart ville gått for Hovawart, men ver veldig kresen på oppdretter. Er så mye rart man kan få om man ikke kjøper fra en oppdretter som vet hva de driver med. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 26.10.2016 at 3:47 PM, ildergreier skrev:

Forhåpentligvis.

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

  • 1 month later...
  • 1 month later...
Skrevet
På 14.11.2016 at 6:57 PM, Hælja skrev:

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Har hatt to ildere over et tidsspann på 9 år, og ilder og hund sammen i 6 år. Tispeilderen min var skvetten og usikker, så klarte aldri å venne henne til hunden, uansett hva jeg gjorde. Hun beit og angrep hunden så fort de kom i nærheten av hverandre. Hannilderen (viltfargede på bildet) derimot klarte å omgås hunden min greit.

Først lærte jeg hunden å ignorere ilderen og å rose henne for å ligge rolig når ilderen var rundt henne. Etterhvert gikk jeg tur med dem begge ute, så de snuste på hver sine ting, men ble vant til hverandres bevegelser og størrelser. Jeg prøvde å få dem til å assosiere hverandre med positive ting, og passet på så de aldri fikk en negativ opplevelse med hverandre. Inne så koste jeg og belønnet begge for å snuse på hverandre fredfullt. Jeg gjorde aldri nok innsats til at de ble perlevenner, slik som man ser tilfeller av på internett (ilder og hund som leker/sover sammen osv), men jeg lærte dem å kunne gå løse sammen uten at det ble konflikt. Hvis ilderen min prøvde å nappe etter hundens labber så reagerte jeg bare med å løfte den, si nei og gi den en time-out. Jeg fulgte konstant med som en hauk da de ble kjent med hverandre.

Tenker det viktigste er at de tolererer hverandre, og at ilderen ikke biter hunden (og omvendt så klart, men i mitt hus var det ilderne som var de små djevlene. :wub:)

1001_zpsfkzxaxtz.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...