Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Viagrapedagogikk :D
Nå har jeg lært et nytt ord :)

Blir uansett veldig glad over å lese at også mange i den eldre garden jakthund-eiere ser verdien i positiv trening :)

Skrevet

Ja, det er heldigvis en og annen "gammal gubbe" som begynner å få øynene opp for positiv trening. Alltid like hyggelig å møte en gammel jeger med klikker og godbiter!

  • Like 2
Skrevet
30 minutter siden, simira skrev:

Ja, det er heldigvis en og annen "gammal gubbe" som begynner å få øynene opp for positiv trening. Alltid like hyggelig å møte en gammel jeger med klikker og godbiter!

Trenger heldigvis ikke fly rundt med klikker for å behandle bikkjene bra :)

  • Like 9
Skrevet

Nei man trenger jo ikke klikker for det, og godt er det, for jeg glemmer den rett som det er :P

Fint at vi faktisk beveger oss mer bort fra barbarisk oppførsel mot hundene :)

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Meeeen, denne artikkelen manglet vel strengt tatt representanter fra den jaktgrenen hvor hard dressur har vært vanlig...

Tenkte også på det. I den grenen jeg går ut i fra at du tenker på her er det fortsatt veldig mye stygt å se, faktisk så mye at det i klubben her har blitt lagt inn klage fra styremedlem til hovedstyret på måten denne gruppen behandler hundene sine på.

Personlig har jeg egentlig bare erfaring fra elgjakt og elghundfolk, og der har jeg ikke inntrykk av at det har vært så ille? Klart, det er nok mye der som heller ikke hører hjemme i 2016, men det er allikevel milevis unna verstingene.

Skrevet
11 timer siden, Pringlen skrev:

Trenger heldigvis ikke fly rundt med klikker for å behandle bikkjene bra :)

Det var ment som et bilde på alle de som har sluttet å bruke de gamle treningsmetodene som det snakkes om i artikkelen. Dessverre er det veldig mange jaktfolk som fortsatt tror at du må tisse over der hunden har tisset og legge den i bakken for at den skal være lydig. Det er enkelte i familien jeg unngår å diskutere hund med, for å si det slik.

Skrevet

Synes artikkelen var skikkelig rar jeg. Referer til fuglehundfolket og har bilder av folk på harejakt og en mann på tur med golden retriever. Hang ikke på grep.
Men bra at ting blir tatt opp, er dessverre fortsatt en del stygg oppførsel blandt fuglehundfolket.

Selv om jeg helt klart ser at det er vanskelig å dressere en fuglehund uten å være streng (men det igjen betyr ikke at en må banke bikkja/være slem). Det er sterke drifter en jobber med og mot, og det som gjør det så vanskelig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bor i elghund og harehund land og møter ingen som flyr rundt med klikker men alle gamle gubbene er utrolig milde og fine mot hundene sine og virkelig verdsetter hundene og deres bruksverdi. Ødela alle mine fordommer [emoji38]

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  • Like 6
Skrevet

Det er store endringer innen fuglehundmiljøet og det er flott å se, dessverre henger det endel igjen.

Det er heller ikke nødvendigvis gamle gubber, jeg har vitnet unge damer som har vært (etter min mening) altfor tøffe mot hundene sine. Det sagt så ser det ut til å bli mindre og mindre av det og man kan fint få frem en god jakthund basert på humane metoder, man trenger kanskje ikke klikker, men godbiter, rosende ord, lek og et godt innlært nei fungerer veldig godt.

 

  • Like 9
Skrevet
20 timer siden, Perfect Image skrev:

Jeg bor i elghund og harehund land og møter ingen som flyr rundt med klikker men alle gamle gubbene er utrolig milde og fine mot hundene sine og virkelig verdsetter hundene og deres bruksverdi. Ødela alle mine fordommer emoji38.png

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Jeg husker fortsatt så godt mitt første møte med disse "hardbarka" elgbikkjefolka oppi her. Jeg kom på blodsporkurs med litt fordommer, og overraskelsen var stor når vi kom til vår første sporslutt sammen med en av disse svære kara som var med som sporlegger og han kasta seg ned sammen med bikkja mi og roste og koste med lys "baby"-stemme. Tror jeg og bikkja var like forskrekka :D 

Elgbikkjefolket som jeg kjenner er ihvertfall så søte og snille mot hundene sine og følger dem nøye opp på alle måter. Og ikke minst, de sitter på så mye erfaring og kan mye hund, samtidig som de hører på mine synspunkter også (selv om de ikke nødvendigvis alltid er enige, men hvem er vel det), og jeg lærer mye av å høre på hva de har og si.

  • Like 5
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...