Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hanhund under samme tak


Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder meg til ett kjønn under samme tak. Jeg kunne til nøds overtatt f.eks. en kastrert hannhund som omplasseringshund f.eks. men foretrekker å ha samme kjønn pga. løpetid. Jeg gidder ikke påføre meg selv den ekstra jobben ved å ha tispe og hanner i samme hus ved løpetid rett og slett. Dessuten liker jeg tisper best, så hannhund er egentlig ikke noe jeg har lyst på, med mindre det skulle dukke opp en veldig flott kastrat til omplassering en gang. 

Skrevet

Jeg har bare tisper nå, men har hatt hanne og tispe samtidig i mange år og ikke hatt noe problem med det :) Ser absolutt ikke mørkt på å ha det igjen en gang i fremtiden.

Skrevet

Sambuar hadde hannhund når vi vart sammen, så der hadde eg i grunn ikkje så mykje valg. Men det går veldig fint. Litt pes under løpetida, men det overlever vi :) 

Sånn ellers foretrekker eg kun tisper under samme tak då, pga løpetida :P 

Skrevet

Har 2 hanner og 7 tisper. Går veldig fint det. Ene hannen er litt påvirket under løpetid, men mest på en av tispene. Andre hannen merker vi knapt nok at det er løpetid på.  Har hatt alt fra 1 tispe og 1 hann, til 3 hanner samtidig med tisper. Synes ikke det er noe spesielt pes og at det fungerer veldig greit her hos oss.

Skrevet

Har prøvd en av hver og det frister absolutt ikke til gjentagelse, med mindre jeg har folk som står i kø for å passe hund så jeg vet helt sikkert at jeg lett kan sette vekk hannen når det er løpetid. 

Skrevet

Jeg har stort sett hatt en av hver når jeg har hatt 2. Har det nå også.  Min erfaring er at hannhunden gjerne ikke er så veldig opptatt av tispa han bor med utenom stådagene.  

Han vi har nå er ekstremt populær blant venner og familie,  så for enkelhets skyld ( tispa er veldig hormonell og sur mot han)   setter vi han bort mesteparten av løpetiden. Hvis de møter hverandre i løpet av den tiden blir han veldig gira hvis han ikke har sett henne på et par dager,  men det går fort over. Han blir mer opptatt av andre hunder når hun løper,  men han tør ikke prøve seg på henne.  

Jeg tror faktisk aldri i verden hun hadde latt han slippe til selv når hun har stådager. Han er for "bror".

Ikke at jeg har planer om å teste det ut.  

Skrevet
12 timer siden, lillisho skrev:

Dere som har flere hunder, har dere alltid samme kjønn eller har dere kombinert tisper og hanner.  Hvordan går dette? :)

Foretrekker helt klart samme kjønn fremfor kombinert :/   Med tanke på flere hanner + tispe i samme hus er det nok store forskjeller på rase/type i forhold til hvor bra det går.... 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en av hver og det går i grunn ganske bra. Det er pyton fra stådagene og ca ei ukes tid fremover (har ei som står over flere dager og en hannhund som bruker tid på å innse at løpet er kjørt :lol: ), men det er kun to ganger i året så vi overlever. :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar :) planen er på sikt å kombinere en Cavalier hann med en Eurasier tispe :)  altså ikke kombinere sånn, men å eie en av hver hvor de bor sammen. 

Hodet mitt sier at det skal gå bra, ser det er litt delte meninger men jeg håper og krysser fingrene for at det ikke blir så mye styr. 

Tenker at Cavalier hannen ikke kan by på så alt for mye stress i forhold til løpetider og sånt, også har vi jo stort hus slik at vi kan skille dem av :) 

  • Like 1
Skrevet

Det er kjipt akkurat under stådagene, men det er ca 6 av 365 dager i året (dersom tispa løper to ganger), så det er overlevbart, spesielt om man kan sette bort hannen. :)

Skrevet

Slik jeg kjenner cavalieren så er ikke det jeg tenker ville være den enkleste å ha i hus med løpetispe, men det kommer sikkert an på individ også. Jeg ville i alle tilfelle sikret med meg mulig hundepass i de verste periodene, for sikkerhets skyld.

Skrevet

Jeg anbefaler ingen å ha komplette hanhunder og tisper i samme hus. Av erfaring.. Du kan få en 'høflig' og sanset hanhund som kun interesserer seg for tispa i stådagene og ellers er rolig og grei. Eller du kan ende opp med en som er komplett frakoblet når det er løpetid og da mener jeg HELE løpetidsperioden. Konstant syting, pesing og stress for å komme til tispa, sliter på de fleste.. I tillegg så markerer ikke rent sjelden ( særlig miniatyrhunder og mindre mynder) mer enn gjerne inne, når det er løpetid på gang. Problemet er at du vet ikke på forhånd hvilken type hanhund du ender opp med. Så er det en utfordring du er ute etter, så skaff deg en av hvert kjønn..:sleep:

  • Like 1
Skrevet

Mange har ingen problemer med hannhundene sine den perioden, men det har jeg. Det er en forferdelig slitsom tid, og jeg har to tisper og en hannhund. Jeg holder på å bli gal hver gang. 

Skrevet

Har hatt 3 som ikke brydde seg og en som ble komplett kokos. 

Hvordan det blir kommer rett og slett på individ. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...