Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hanhund under samme tak


Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder meg til ett kjønn under samme tak. Jeg kunne til nøds overtatt f.eks. en kastrert hannhund som omplasseringshund f.eks. men foretrekker å ha samme kjønn pga. løpetid. Jeg gidder ikke påføre meg selv den ekstra jobben ved å ha tispe og hanner i samme hus ved løpetid rett og slett. Dessuten liker jeg tisper best, så hannhund er egentlig ikke noe jeg har lyst på, med mindre det skulle dukke opp en veldig flott kastrat til omplassering en gang. 

Skrevet

Jeg har bare tisper nå, men har hatt hanne og tispe samtidig i mange år og ikke hatt noe problem med det :) Ser absolutt ikke mørkt på å ha det igjen en gang i fremtiden.

Skrevet

Sambuar hadde hannhund når vi vart sammen, så der hadde eg i grunn ikkje så mykje valg. Men det går veldig fint. Litt pes under løpetida, men det overlever vi :) 

Sånn ellers foretrekker eg kun tisper under samme tak då, pga løpetida :P 

Skrevet

Har 2 hanner og 7 tisper. Går veldig fint det. Ene hannen er litt påvirket under løpetid, men mest på en av tispene. Andre hannen merker vi knapt nok at det er løpetid på.  Har hatt alt fra 1 tispe og 1 hann, til 3 hanner samtidig med tisper. Synes ikke det er noe spesielt pes og at det fungerer veldig greit her hos oss.

Skrevet

Har prøvd en av hver og det frister absolutt ikke til gjentagelse, med mindre jeg har folk som står i kø for å passe hund så jeg vet helt sikkert at jeg lett kan sette vekk hannen når det er løpetid. 

Skrevet

Jeg har stort sett hatt en av hver når jeg har hatt 2. Har det nå også.  Min erfaring er at hannhunden gjerne ikke er så veldig opptatt av tispa han bor med utenom stådagene.  

Han vi har nå er ekstremt populær blant venner og familie,  så for enkelhets skyld ( tispa er veldig hormonell og sur mot han)   setter vi han bort mesteparten av løpetiden. Hvis de møter hverandre i løpet av den tiden blir han veldig gira hvis han ikke har sett henne på et par dager,  men det går fort over. Han blir mer opptatt av andre hunder når hun løper,  men han tør ikke prøve seg på henne.  

Jeg tror faktisk aldri i verden hun hadde latt han slippe til selv når hun har stådager. Han er for "bror".

Ikke at jeg har planer om å teste det ut.  

Skrevet
12 timer siden, lillisho skrev:

Dere som har flere hunder, har dere alltid samme kjønn eller har dere kombinert tisper og hanner.  Hvordan går dette? :)

Foretrekker helt klart samme kjønn fremfor kombinert :/   Med tanke på flere hanner + tispe i samme hus er det nok store forskjeller på rase/type i forhold til hvor bra det går.... 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en av hver og det går i grunn ganske bra. Det er pyton fra stådagene og ca ei ukes tid fremover (har ei som står over flere dager og en hannhund som bruker tid på å innse at løpet er kjørt :lol: ), men det er kun to ganger i året så vi overlever. :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar :) planen er på sikt å kombinere en Cavalier hann med en Eurasier tispe :)  altså ikke kombinere sånn, men å eie en av hver hvor de bor sammen. 

Hodet mitt sier at det skal gå bra, ser det er litt delte meninger men jeg håper og krysser fingrene for at det ikke blir så mye styr. 

Tenker at Cavalier hannen ikke kan by på så alt for mye stress i forhold til løpetider og sånt, også har vi jo stort hus slik at vi kan skille dem av :) 

  • Like 1
Skrevet

Det er kjipt akkurat under stådagene, men det er ca 6 av 365 dager i året (dersom tispa løper to ganger), så det er overlevbart, spesielt om man kan sette bort hannen. :)

Skrevet

Slik jeg kjenner cavalieren så er ikke det jeg tenker ville være den enkleste å ha i hus med løpetispe, men det kommer sikkert an på individ også. Jeg ville i alle tilfelle sikret med meg mulig hundepass i de verste periodene, for sikkerhets skyld.

Skrevet

Jeg anbefaler ingen å ha komplette hanhunder og tisper i samme hus. Av erfaring.. Du kan få en 'høflig' og sanset hanhund som kun interesserer seg for tispa i stådagene og ellers er rolig og grei. Eller du kan ende opp med en som er komplett frakoblet når det er løpetid og da mener jeg HELE løpetidsperioden. Konstant syting, pesing og stress for å komme til tispa, sliter på de fleste.. I tillegg så markerer ikke rent sjelden ( særlig miniatyrhunder og mindre mynder) mer enn gjerne inne, når det er løpetid på gang. Problemet er at du vet ikke på forhånd hvilken type hanhund du ender opp med. Så er det en utfordring du er ute etter, så skaff deg en av hvert kjønn..:sleep:

  • Like 1
Skrevet

Mange har ingen problemer med hannhundene sine den perioden, men det har jeg. Det er en forferdelig slitsom tid, og jeg har to tisper og en hannhund. Jeg holder på å bli gal hver gang. 

Skrevet

Har hatt 3 som ikke brydde seg og en som ble komplett kokos. 

Hvordan det blir kommer rett og slett på individ. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...