Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I februar hentet vi oss en nydelig chihuahua blanding, og vi følte oss komplette rett og slett. 

Etterhvert som tiden gikk, og vi ikke klarte å lære henne de enkleste ting, så tok vi en tur til veterinær. 

Vannhode sier hun. Går fint ann å leve med, kan ikke behandles. Men hunden er dum som et brød. Kan ingen ting, tisser og bæsjer inne, selv om vi akkurat har gått tur hvor ho ikke tissa. 

Hun er verdens snilleste, så god med ungene, og jeg elsker hunden.. MEN jeg begynner å bli sliten :( dette var ikke det jeg så for meg , eller ønsket når vi skaffet hund. Jeg ville ha en kamerat ut livet, til både oss og hund nr 1. 

Jeg vasker så mye tiss, og avføring og ingenting hjelper. I tillegg legger hun ikke på seg , selv med skikkelig vet fôr. 

 

Er det bedre å la henne, og oss slippe? Eller finnes det håp? 

Desperat etter tips!

Skrevet
5 minutter siden, Raksha skrev:

Syns dette høres merkelig ut. Hvilke tester ble tatt for å fastsette diagnosen? 

Undersøkelse bare, og sykehistorikk. 

Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med mer undersøkelse, for det var så tydelig hva som var galt. 

Skrevet
Akkurat nå, pinkfox skrev:

Undersøkelse bare, og sykehistorikk. 

Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med mer undersøkelse, for det var så tydelig hva som var galt. 

:huh: Huff, stakkars både dere og valpen. Ta den med til en annen veterinær og be om en ordentlig utredning! 

 

Skrevet

Diagnosen vannhode pleier å settes ved CT eller MR (blander alltid de to, så husker ikke hvilken av de to metodene det er). 

 

Hvor holder dere til?

De er flinke på dette med vannhode og diagnostisering på Jeløya blant annt.

Skrevet

MR brukes til diagnostisering av vannhode, ja. Høres helt villt ut at en veterinær setter diagnosen uten noe annet enn en vanlig sjekk :(

 

  • Like 5
Skrevet
20 minutter siden, Raksha skrev:

MR brukes til diagnostisering av vannhode, ja. Høres helt villt ut at en veterinær setter diagnosen uten noe annet enn en vanlig sjekk :(

 

Takk, MR er det ja.

Ja, helt enig.

Har selv jobbet på dyreklinikk, og vi sendte noen hunder videre når det var mistanke om vannhode. Diagnosen ble ikke satt før MR var utført.

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Diagnosen vannhode pleier å settes ved CT eller MR (blander alltid de to, så husker ikke hvilken av de to metodene det er). 

 

Hvor holder dere til?

De er flinke på dette med vannhode og diagnostisering på Jeløya blant annt.

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

Skrevet
14 minutter siden, pinkfox skrev:

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

En vet ikke det om en ikke har tatt MR.

En hund kan gjøre fra seg inne uten at det er vannhode.

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, pinkfox skrev:

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

Du spør om det er bedre å la henne og dere slippe, eller om det er håp.

Her har du et klart håp - diagnosen er tydeligvis stilt uten de undersøkelser som skal til, og du har fått et tips ift veterinærklinikk som er god på sånt.

Jeg hadde blitt overlykkelig om jeg gikk på et forum med et utgangspunkt som ditt, og fikk til svar at det kanskje ikke er riktig diagnose pga ikke tatt MR. Da er det jo håp. Det er ikke et helt ukjent fenomen at mindre hunder kan bruke lang tid på å bli husrene, og det er vel ikke uvanlig at de kan være småspiste heller.

Hvis du likevel innehar så stor tillit til veterinæren som satt diagnosen uten de riktige undersøkelser, så synes jeg du bør forhøre deg der om det er riktig å la hunden slippe. Denne utrolig flinke veterinæren bør vel også kunne gi deg råd sykdomsforløp - altså, om det finnes håp for at du skal kunne få noe i nærheten av det hundeholdet du forventet deg.

  • Like 13
Skrevet

Hvordan det er for hunden å leve med vannhode og sånn sett om det er bedre for hunden å få slippe aner jeg ikke, men det er faktisk helt greit å ikke ønske å gå å tørke avføring innendørs til en hver tid.  Det er ikke sånn det skal være, det er uhygienisk og det er slitsomt. Det er fullstendig lov å vurdere både omplassering og avliving, alt ettersom hva dere synes virker best for både hunden og dere. 

Greit å være sikker på at det faktisk er et problem som ikke kan gjøres noe med da og ikke bare en umoden hund som trenger litt mer trening e.l. en del små hunder kan jo være litt vanskelige når det kommer til renslighet osv uten at det er noe fysisk galt, og det der med at man har vært ute, men hunden gjør fra seg når den kommer inn er jo litt klassisk "valp", den venter til den kommer inn der det er kjent og trygt.

  • Like 6
Skrevet

Du skriver du er desperat etter tips. Vel, tipset du BURDE ta til deg er å få valpen undersøkt med MR, se om om trykket i hjernen øker eller om det er stabilt foreksempel. Om det er håp kan kun en veterinær som har undersøkt valpen ordentlig og satt en ordentlig diagnose svare deg på, en visuell sjekk og "sykehistorie" vil ikke kunne svare på det du lurer på. 

 

  • Like 3
Skrevet

Hva er det du ønsker da? Tips om bedre utredning har du fått, da ville du fått et kvalifisert svar på om det er håp for akkurat denne hunden.

Ønsker du at vi skal svare at det er helt greit å avlive hunden? Den avgjørelsen er det fortsatt bare du som kan ta... 

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror at hadde det vært min hund ville jeg også vært veldig sliten og oppgitt. Men jeg ville likevel gjort ALT for å være sikker på at om jeg tar det endelige valget om å la hunden slippe så har jeg prøvd alt som kunne prøves for å gi hunden et bedre liv først. En skikkelig utredning ville vært et naturlig første steg.

Jeg skjønner at du er sliten og har mest lyst å gi opp hele greia. Det å ha en vanlig valp kan få frem den følelsen, å ha en syk valp er ekstra tungt. Men ingen her er ute etter å legge stein til byrden, vi bare skjønner ikke helt hvorfor du er så imot å få tatt den ene undersøkelsen som brukes til å gi den diagnosen. Er du redd det skal vise seg at hunden ikke har vannhode men bare er treig av seg, umoden og vanskelig å trene? Fordi det da ikke lenger er "stuereint" å ønske å kvitte seg med hunden?

Valget om å omplassere eller avlive en hund handler ikke bare om sykdom eller ikke sykdom. Det handler om totalbelastningen og livssituasjonen hunden og dere er i. Det er greit å tenke at det blir for mye, at det beste for begge parter er omplassering, selv om det viser seg at hunden ikke er syk. Du er ikke noe dårligere menneske for det. Du skal jo også ta hensyn til familien din og til deg selv, det er ikke meningen at du skal slite deg helt ut på å ha hund.

Sier hun som veksler mellom å tenke at min tenåringsidiot kommer til å slite meg ut, at jeg har ødelagt ham og at han er verdens beste. 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, pinkfox skrev:

Utrolig koselig forum som gir deg svar på akkurat det du ønsker ??

Om ikke veterinæren kan gi deg råd om det, hvordan kan da folk på et forum som aldri har sett valpen gjøre det? 

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det ble stilt diagnose om vannhode LENGE før MR og CT ble normalt å ta på hund, så å si at man ikke kan stille diagnose uten MR/CT er jo bare tull.

En valp fra mitt oppdrett fikk diagnosen vannhode i 2002 - den ble det ikke tatt MR/CT av - for det var lenge før den slags var vanlig.
Det er jo visse ting man kan se etter vil jeg anta.
Det er jo imidlertid viktig å sjekke hvor alvorlig det er, og jeg vil jo anta at det medfører en del smerter for hunden - forøvrig vil jeg tro at hundens evne til å lære ikke nødvendigvis er knyttet til diagnosen.

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan veterinærer setter diagnosen vannhode. Men på "folk" vil utvikling av vannhode etter at fontanellene er lukket gi hodepine, kvalme, ustøhet og urin-inkontinens. Disse symptomene utløser videre utredning med MR/CT, og da avklares ev diagnosen. Utvikling av vannhode FØR fontanellene lukkes vil medføre at fasongen på hodeskallen endres.

chihuahua er en rase som er kjent for å ofte ikke bli husrene, av ymse grunner - ikke bare pga vannhode. Så det er en risiko man må ta med på kjøpet av denne rasen.  

Og ingen på dette forumet kan si noe om forventet prognose utfra det som opplyses om hunden. Du må bare bestemme deg for hvor mye energi du vil legge ned i dette fremover: Vil du for å få endelig avklart om symptomene faktisk skyldes vannhode ta MR, og hvis det viser seg å ikke skyldes vannhode jobbe intens med hunden fremover for å få den (om mulig) husren? Kan du leve med en hund i huset som griser, eller er det totalt uaktuelt? Ingen her kan gi deg fasiten på hva du bør gjøre. Det er din hund og opp til deg hva du kan og orker å leve med.

Skrevet
18 minutter siden, Belgerpia skrev:

Det ble stilt diagnose om vannhode LENGE før MR og CT ble normalt å ta på hund, så å si at man ikke kan stille diagnose uten MR/CT er jo bare tull.

Ja, det ble satt mange rare diagnoser i gamle dager før man hadde kompetanse og/eller moderne utstyr. Skjønner ikke at det skulle være et argument for noe som helst - i dag finnes det en sikrere måte å sette denne diagnosen på og da benytter man seg selvsagt av det.

Guest Belgerpia
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ja, det ble satt mange rare diagnoser i gamle dager før man hadde kompetanse og/eller moderne utstyr. Skjønner ikke at det skulle være et argument fort noe som helst - i dag finnes det en sikrere måte å sette denne diagnosen på og da benytter man seg selvsagt av det.

*ler*
Dersom det er helt tydelig at hunden har vannhode så er det neppe noe poeng i å bruke 10 000 på en MR.
Diagnose kan stilles ved røntgen, i alle fall om det er medfødt. 
Jeg ville nok antagelig valgt MR selv om det var min hund, men jeg ser liksom ikke noen grunn til å tvile på en veterinærs diagnose. Det er liksom noe med at hunder med vannhode ser litt spesielle ut.


 

Skrevet
2 minutes ago, Belgerpia said:

*ler*
Dersom det er helt tydelig at hunden har vannhode så er det neppe noe poeng i å bruke 10 000 på en MR.
Diagnose kan stilles ved røntgen, i alle fall om det er medfødt. 
Jeg ville nok antagelig valgt MR selv om det var min hund, men jeg ser liksom ikke noen grunn til å tvile på en veterinærs diagnose. Det er liksom noe med at hunder med vannhode ser litt spesielle ut.


 

Du må gjerne le :)

Flere ulike tilstander kan utløse samme sett med symptomer. Og behandlingen være ulik. MR/CT vil avklare vannhode. Rtg kun hvis vannhode har utviklet seg FØR fontanellene ble lukket.

Guest Belgerpia
Skrevet
33 minutter siden, enna skrev:

Du må gjerne le :)

Flere ulike tilstander kan utløse samme sett med symptomer. Og behandlingen være ulik. MR/CT vil avklare vannhode. Rtg kun hvis vannhode har utviklet seg FØR fontanellene ble lukket.

Jeg skriver jo det - at det kan sees på røntgen om det er medfødt. Og siden dette er en valp så er det vel trolig at det er en medfødt greie?

Jeg sier ikke at MR er feil, jeg sier bare at det er mulig å stille diagnosen uten MR, sånn at det på en måte blir litt feil å si til dama med valpen at om du ikke har tatt MR så kan du ikke si at den har vannhode.

 

Skrevet
Just now, Belgerpia said:

Jeg skriver jo det - at det kan sees på røntgen om det er medfødt. Og siden dette er en valp så er det vel trolig at det er en medfødt greie?

Jeg sier ikke at MR er feil, jeg sier bare at det er mulig å stille diagnosen uten MR, sånn at det på en måte blir litt feil å si til dama med valpen at om du ikke har tatt MR så kan du ikke si at den har vannhode.

 

Utfra det hun selv skriver så virker diagnosen litt uklar, selv om man godt kan gjøre seg noen sannsynlighetsvurderinger.  
Chihuahua er  så langt jeg vet en av de rasene som også er kjent for å ha for liten skalle, med fare for syrinx. Og symptomene kan godt skyldes en høy syrinx også. Det kan gi vannhode sekundært. Hos mennesker kan man behandle forsøksvis ved å legge inn dren. Det tviler jeg så mange hunde-eiere vil bruke penger på hos hundene sine, med uklar og uvisst resultat og prognose.
En svulst, en hjerneblødning, osv kan gi samme symptomer. Og såkallt idiopatisk vannhode, der man ikke har noen klar underliggende grunn.
Og hunden trenger ikke ha vannhode for å ha symptomene den har.
Jeg regner med veterinæren har gitt en god forklaring på hvilke vurderinger som ligger bak diagnosen. Og sannsynligvis spiller det liten rolle mtp hundens adferd nå og fremover.
MTP en klar diagnose så mener jeg at billeddiagnostikk må til, ellers blir det "kun" en kvalifisert skjønnsmessig "gjetning" - som for øvrig er helt greit ofte( fordi man utfra erfaring ser igjen symptomer og tenker som meg - at utfallet blir det samme okke som).

Er TS komfortabel med det siste - det er helt greit - hun må likevel ta en avgjørelse basert på hva hun som hunde-eier orker å leve med. Er hun usikker, så kan utredning avhjelpe noe ift å bestemme videre skjebne for hunden.

JEG hadde nok ikke på denne rasen - om jeg hadde hatt - brukt penger på MR, men sett på skallefasongen, symptomene, tidsforløpet og gjort en oppsummering utfra dette på hva jeg kan leve med og gape over. Jeg har hatt en hund (stor rase) en gang som hadde kronisk vanntynn diare der det rant fra han nonstop også inne. Han ble to år før vi fant årsaken og fikk iverksatt behandling. Men jeg vurderte flere ganger undervegs om jeg orket dette lenger. Det å daglig måtte vaske huset pga avføringer "overalt" er en stor belastning.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...