Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Skrevet

Heihei :) Jeg er på mitt 3 (eller 4. alt etter som du ser det) året som student og flytta hjemmefra etter VGS med hunden jeg hadde der. Etter et par måneder hjemmefra kjøpte jeg første valpen. En schäferhund. Det var litt trangt økonomisk, siden jeg kun hadde støtten fra lånekassen og ingen jobb utenom. Men det gikk fint. Kjøpte store kvanta med billig hundemat(V&H) så det gikk fint å fôre på to hunder.

Førstehunden ble avliva for to år siden, og i fjor sommer henta jeg valp nr. 2. Hun henta jeg i slutten av mai og hadde helt fram til august før skolestart igjen med valpen. Det var gull verdt :)

Nå jobber jeg ved siden av studiene og har samboer i full jobb, så økonomien er en hel del romsligere enn den var første året, selv om man må planlegge litt for å få kabalen til å gå opp. 

Jeg synes ikke det er noe stress i det hele tatt med hund som student. Jeg har stort sett korte dager på skolen, oppgaver etc. gjør jeg jo hjemme osv. Pr. nå er hundene ganske lite alene, sammenlignet med en i full jobb, men jeg er jo ute i praksis 2-3 mnd. i løpet av hver studieår, og da må de være alene en arbeidsdag. Det går helt fint. Så lenge de er vant med det, så er ikke det noe problem. Men jeg merker jo på hundene at de bruker litt tid på å bli vant med å være så mye alene, og de krever mye mer aktivisering når jeg er borte så lenge, kontra når jeg stort sett er hjemme. 

Hund som student er ikke for alle, mange er glade for at de valgte å vente til de var ferdige å studere osv. men jeg er veldig glad jeg valgte å få hund. Det setter en stopper for utenlandspraksis(som er bittebittelitt kjipt), men ute over det synes jeg ikke jeg har ofra så fryktelig mye for hundene som student. Så har du økonomi og tiden, så kjør på :)

Skrevet

Har skrevet om det økonomiske aspektet her iallefall. Det som er jævligst når man er student.

Jeg syns det er ganske fint å ha hund og angrer ikke, selv om det er mange studentaktiviteter man må velge bort. Litt færre ting når den er voksen og er vant til å være alene hjemme, men i begynnelsen var man veldig begrenset til eget hjem for å si det sånn.

Å være alene hjemme er en tilvenningssak. Start gradvis og forlat valpen i noen sekunder, minutter og over lenger perioder gradvis. Siden du har kjæreste vil det nok bli mindre stress enn om du var singel og ikke hadde hundepasser tilgjengelig. Om jeg ikke husker feil får en hund først kontroll over egen blære når den er 7 måneder (roughly), så det vil jo begrense seg hvor mye man kan være borte de første månedene uansett.

Fordelen med å være student og ha hund er jo som regel at man har tid og er fleksibel. Anbefaler valpekurs om du ikke har hatt hund før. Jeg valgte å ikke gjøre det, og selv om jeg ikke gråter meg i søvn av anger, skulle jeg ønske jeg tok det. 

 

Om du har bestemt deg for lapphund er det flere her inne som har det som kan hjelpe med oppdrettere og den slags. Regner med de ser tråden etterhvert :)

Skrevet

Jeg har hatt hund gjennom hele mitt studieliv. Nå regnes jeg vel nesten ikke som student i det henseende lenger siden jeg har egen enebolig og mann som er hjemme med hundene (tar ny utdanning da den første gir dårlig uttelling i arbeidsmarkedet, dessverre). Min første utdanning var derimot helt som en ordinær student. Jeg har aldri vært den som ønsket å være med på fester eller turer ut på byen, det har aldri vært noe jeg trives med, og ha hund som super unnskyldning for ikke å gjøre den slags fungerte toppers for meg ;)
Kunne aldri tenkt meg et liv uten hund, har hatt egen hund siden jeg fylte 17, og passet andres hunder før det.

Det økonomiske gikk helt greit, jeg hadde dessuten mer penger som student enn jeg en god periode har hatt etter studietiden når studielånet skal betales og arbeid uteblir så bli det nemlig enda trangere økonomisk. Men jeg har aldri vært i tvil om at hundene er verd alt annet som må ofres. For meg er det helt rett å ha hunder.  Andre vil savne det de må ofre, så det er jo noe man må sette seg ned og tenke nøye gjennom.

Det med å  trene hunden til å være hjemme aleine har aldri medført noen problemer hos mine hunder. Studiedagene er jo også typisk kortere enn en arbeidsdag. Slik sett er det jo lettere og kombinere valp med studier enn med jobb til tider.

Finsk Lapphund er en flott og trivelig rase, og det bør ikke være spesielt vanskelig å få tak i en. Det er ganske mange oppdrettere i Norge nå, i alle fall sammenlignet med for 5-10 år siden :)

 

Skrevet

Jeg synes det fungerer helt topp å være student og ha hund. Jeg og min mann er studenter (riktig nok med bolig, bil og barn, ikke en helt A4 studenttilværelse), og synes vi har mer fleksibiltet og frihet som studenter, enn vi hadde da begge jobbet 100%.

Dette med hjemmealenetrening er noe en må ta gradvis, så vil anbefale å få valpen i sommerferie, eller annen periode hvor en har god tid til dette. Vi har alltid hatt flere hunder da, og da har det gått lettere enn da vi fikk første valpen. 

Skrevet
2 timer siden, Elompe skrev:

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Alle normale hunder tåler å være alene en arbeidsdag pluss litt til (man har jo gjerne reisevei til og fra også), etter gradvis opptrening og tilvenning. Så sånn sett er det vell ikke noe problem å være student å ha hund. Det som kan være utfordrende er vell økonomi (for, forsikring, vetrinærutgifter, utstyr osv og da kanskje helst de litt større og uforutsette som kan dukke opp ifbm vetrinær/sykdom/skade) og det at man kanskje må prioritere vekk en del av det sosiale med mindre man har hundepassere lett tilgjengelig. Men det er jo prioritering som mye annet og det vil jo være veldig individuelt hvor problematisk slikt oppleves, og med litt planlegging så får man jo oftest løst det om man vil, som nevnt feks med hundepasser. Ellers kommer det jo an på dere da, at du er litt "kjedelig" å må lese en del osv når du er hjemme gjør jo ikke så mye, det er mye kos i å bare sitte/ligge sammen på sofaen med en pelsdott og de fleste av oss aktiviserer jo ikke hundene så fryktelig mye når vi er inne uansett, men du/dere må jo selvsagt ha tid og overskudd til å ta med hunden ut på en god tur hver dag innimellom skole, lekselesing og andre forpliktelser så den får ut litt energi også :)  
 

Finsk lapphund er kanskje ikke den mest tallrike rasen, men den er da vanlig nok her til lands evt i Sverige(veldig uproblematisk å importere fra Sverige) til at dere enkelt burde kunne få tak i et godt individ fra en fornuftig oppdretter :) Flere her inne som har finsk lapphund som sikkert kan tipse deg om konkrete oppdrettere som er flinke :) 

Skrevet

Jeg har skaffet meg valp nå som jeg begynte i andreåret av studiet mitt, og det har egentlig gått uten problemer. Har måttet ofre mye av det sosiale og det er litt vanskelig med kun stipend (Nå kjøper jeg kanskje litt vel mye til hunden da :P), men hjemme alene treningen begynte vi med når jeg hadde sommerferie og tok det veldig gradvis. Han er nå alene 5 timer 3 dager i uka, men etterhvert som jeg skal i praksis må han være alene en arbeidsdag, så vi trener oss sakte men sikkert opp dit. Trodde det å være hjemme alene skulle være enn større utfordring siden jeg bor med 2 andre og det ofte er litt bråk, men han reagerer ikke på lyder mens jeg er hjemme. Så anbefaler å starte tidlig med treninga, så går det nok helt fint :) 

Skrevet

Tusen takk for alle svar! :) Forhåpentligvis vil vi få spart litt penger etc til tiden kommer, men det er veldig fint å høre at til tross for "småting" som må planlegges går det helt fint å være student med hund. Også er det mye lettere å planlegge når man er to :) har heldigvis 2-3mnd sommerferie neste sommer så da har vi mye tid hjemme, håper alt går som det skal, gleder meg allerede :D har det forresten mye å si hvilket kjønn hunden er mtp oppførsel etc?

Skrevet
4 timer siden, Elompe skrev:

har det forresten mye å si hvilket kjønn hunden er mtp oppførsel etc?

Det avhenger litt av rase og hva du liker. Hanner kan være litt mer hormonelle og vimsete når de er unge. Teste litt på andre hanner og havne litt i småkonflikter om man ikke passer på, type om de treffer andre fremmede hanner på ca. samme alder. Tisper modnes litt fortere synes jeg og normalt sett pleier de ikke å småknuffe med andre når de er unge. Det er igrunnen litt hva du selv foretrekker. Selv er jeg en tispeperson og kunne ikke tenkt meg hannhunder. Unntaket må i såfall være en kastrert omplasseringshann eller noe sånt. 

Edit: Så at dette gikk veldig i tispe-favør gitt. Tisper har jo løpetid med alt det medfører eller kan medføre. Løpetid i seg selv kan være litt grisete, de blør jo bak fra i 3-4 uker liksom. Selv synes jeg ikke det er noe problem egentlig. Noen tisper blir veldig hormonelle før/under/etter løpetid, med humørsvingninger, innbilt svangerskap etc. men det gjelder jo ikke alle. Som hanner er dette veldig individuelt. 

Skrevet

Som de andre her nevner, går det fint å ha hund som student, men utfordringen er økonomien. Jeg hadde hund hele studietiden min og angrer ikke, men det ble trangt økonomisk, særlig når ene hunden ble skadet og pengene måtte gå til det. Er lurt å spare opp på forhånd, ja! Det går jo med en del i starten både til selve valpeprisen, men også forsikring og utstyr. Jeg vil anbefale å ha en buffer oppspart i tilfelle hunden blir syk eller skadet. Det skjer jo fort at de får noen småskrammer, ørebetennelser, øyebetennelser etc. Selv om forsikringen dekker det, må man betale en egenandel og kanskje også legge ut på forhånd, så da er det godt at midlene er der. 

Skrevet

Jeg fikk meg hund andre studieår (da ventet jeg med vilje et år for å se an hvordan studiehverdagen min ble). Synes studietiden var en ypperlig tid å få seg hund på, lett å disponere dagene slik man selv vil. Jeg har hele tiden hatt deltidsjobb ved siden av, så det økonomiske har ikke vært et stort problem. I tillegg var deltidsjobben i dyrebutikk, så jeg kjøpte absolutt alt utstyr jeg behøvde til innkjøpspris og fikk gratis hundemat ;) Det hjelper mye!

Derimot var jeg utrolig takknemmlig for at vi valgte å ha forsikring på hunden da han ble syk og måtte utredes for nesten 20.000 kr. Det hadde ikke gått med studentøkonomi. 

Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke ville på utveksling eller ikke brydde meg så mye om de sosiale aktivitetene på skolen, men angrer litt nå i ettertid egentlig. Hvertfall på at jeg ikke utvekslet. Men jeg angrer selvfølgelig ikke på at jeg fikk meg hund, han var verdt alt sammen <3 Men det er viktig å tenkte nøye gjennom hva man gir slipp på også :) 

Skrevet

Også student, synes det er perfekt med hund i studiene. Som flere sier dropper man litt av det sosiale, men for min del kjenner jeg at det ikke gjør noe. Jeg er heller sosial på en hundetrening :D

Fleksibel tid, mer tid til hundene, godt å "må" gå ut med hundene for å pause hodet i lesing. 

Litt usikker på utgiftene i måneden. 500,- i måneden for forsikring på 2 stk. Forsekk koster mellom 400-600,- og den ene har den ca i 2 måneder, den andre 3 måneder. Vaksine en gang i året: 1000,- for 2 stk. Utstyr er vell litt valgtfritt hvor mye man vil ha/trenger.

Jeg kjøper en del til mine, går på treninger, kurs og stevner. Men det må jeg spare litt opp til. Så planlegger og jobber også utennom studiene. :)

 

Skrevet

Husk at om få år så kommer du sannsynligvis (en del medisinerstudenter jobber i klinisk praksis allerede fra andre halvdel av 5.studieår) til å jobbe i vakt-ordning. Med lange dager og lange vakter. Og slik som praksis er nå, der man må søke om turnusplass, og de med mest praktisk erfaring prioriteres da (så de aller fleste må påregne å jobbe en del for å kunne få turnusplass). Nåvet jeg ikke hva samboeren din gjør/studerer, men legestudenter har en tendens til å havne opp med andre leger/legestudenter....  ;) 
Og de ferskeste med minst erfaring blir alltid de som må ta rutinearbeidet og som "piskes rundt", så det å gå tidlig hjem kan man bare glemme...
Så du bør fra starten av hundelivet ha en plan for hva du gjør med hunden ift pass om dere kommer i den situasjonen mange legepar gjør; mye lengre arbeidsdager og vakter enn "vanlige" arbeidstakere, uten mulighet til å forlate arbeidsstedet i lunsjpausen (betalt spisepause med plikt til å svare på henvendelser).
Vi hadde ikke hund i de mest travle vaktbelastede årene /siste del av studiene. Det ville ikke ha gått. I tillegg har leger en tendens til å få mange barn...  ;) Summer vaktbelastning, ev barn (om 5 - 10 år - og hunden blir kanskje 12 - 15 år gammel) og hund...og tenk grundig gjennom hva som er mulig å ha kontroll på logistikkmessig, UTEN at det blir bare stress.
 

Ikke meningen å ta fra deg lysten på hund, men tenk grundig gjennom hvor mye du kan gape over. Legeyrket er ikke et 9 - 16-yrke.
Vi skaffet oss hund igjen da ungene ble så store at de kunne hjelpe litt til, vi voksne kom over i bakvaktskiktet (og for min del etterhvert over i forskning og arbeid uten vaktbelastning) og dermed muligheten til å være mere hjemme.

Skrevet

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det :) Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid.

 

Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund :P Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg. :) 

  • Like 1
Skrevet

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det :) Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid.

 

Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund :P Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg. :) 

Skrevet

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

  • Like 2
Skrevet

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

Skrevet
7 hours ago, Elompe said:

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

Studenter fra Polen mangler ofte den kliniske praksis som norske studenter får ved å jobbe i helger , juleferier, sommerferier osv (er min erfaring - jeg sitter i en posisjon der jeg hvert år ansetter turnuslegevikarer). Så bare vær obs da på at du nok må jobbe 6 - 12 mnd som turnuslegevikar før du får turnusplass. Og det kan bli mye flytting til steder der du ikke har sosiale kontakter.
Og livet etter turnus er veldig vaktbelastet for de fleste leger.  Hva gjør du da med hunden om nærmeste venn/familiemedlemm bor 150 mil unna og samboeren din jobber et helt annet sted? (ikke uvanlig at man som turnuslege/fersk assistentlege må flytte fra parter en periode fordi begge ikke får jobb de samme små stedene- sentrale Østlandet er så populært at der er det svært vanskelig å få turnusplass.)
Jeg var for eksempel heldig da min mann var i turnus - kun 7 mil fra der jeg studerte. Hvilket betød at jeg pendlet 7 mil hver dag for å studere - med små barn og ingen familie de nærmeste 40 mil. .

Skrevet

Da jeg var barn, fikk familien min sin aller første hund som gave fra en turnuslege, som etter turnustiden (der mine foreldre - som var naboer - stilte opp som hundepassere - Dvs vi hadde hunden det meste av tiden...) Da turnuslegen skulle flytte videre til sin neste jobb, gav hun hunden til oss. Det var i praksis vi som hadde hatt den hele turnusåret hennes.

Skrevet

Som sagt er det mye som må tenkes på før vi bestemmer oss, men setter pris på å få slike tilbakemeldinger også fra en som har erfaring med det. Om det så blir tilfellet at vi bor milevis fra hverandre, blir det nok samboeren min som kommer til å ha hunden til jeg evt er ferdig med turnus og vi kan flytte sammen igjen. Men dette er også fortsatt 5-6 år til, så mye kan forandre seg på den tid. Derfor er det litt vanskelig å planlegge dette med turnus nå, men jeg ønsker selvfølgelig å ivertfall ha en plan B om jeg ser at jeg ikke har mulighet til å ha hunden alene.

Skrevet
På 29. august 2016 at 11:32 AM, Elompe skrev:

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Hei!:-)

Har selv en finsk lapphund valp, og jeg syns ikke det var vanskelig å få tak i han :-P Sjekk norsk lapphundklubb, der ligger det en oversikt over oppdrettere :-) Finsk lapphund er blitt veldig populært, og det er ofte mange på venteliste, så kan kanskje være lurt å sende mail til aktuelle oppdrettere allerede nå. Finnes også flere grupper på facebook det kan være greit å følge med på! 

Begynn hjemme alene treningen med en gang du får valpen, så blir det ikke noe problem. Jeg drar hjem i pausen min på jobb og lufter han og det går kjempefint! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...