Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som student


Elli
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei :) Jeg er på mitt 3 (eller 4. alt etter som du ser det) året som student og flytta hjemmefra etter VGS med hunden jeg hadde der. Etter et par måneder hjemmefra kjøpte jeg første valpen. En schäferhund. Det var litt trangt økonomisk, siden jeg kun hadde støtten fra lånekassen og ingen jobb utenom. Men det gikk fint. Kjøpte store kvanta med billig hundemat(V&H) så det gikk fint å fôre på to hunder.

Førstehunden ble avliva for to år siden, og i fjor sommer henta jeg valp nr. 2. Hun henta jeg i slutten av mai og hadde helt fram til august før skolestart igjen med valpen. Det var gull verdt :)

Nå jobber jeg ved siden av studiene og har samboer i full jobb, så økonomien er en hel del romsligere enn den var første året, selv om man må planlegge litt for å få kabalen til å gå opp. 

Jeg synes ikke det er noe stress i det hele tatt med hund som student. Jeg har stort sett korte dager på skolen, oppgaver etc. gjør jeg jo hjemme osv. Pr. nå er hundene ganske lite alene, sammenlignet med en i full jobb, men jeg er jo ute i praksis 2-3 mnd. i løpet av hver studieår, og da må de være alene en arbeidsdag. Det går helt fint. Så lenge de er vant med det, så er ikke det noe problem. Men jeg merker jo på hundene at de bruker litt tid på å bli vant med å være så mye alene, og de krever mye mer aktivisering når jeg er borte så lenge, kontra når jeg stort sett er hjemme. 

Hund som student er ikke for alle, mange er glade for at de valgte å vente til de var ferdige å studere osv. men jeg er veldig glad jeg valgte å få hund. Det setter en stopper for utenlandspraksis(som er bittebittelitt kjipt), men ute over det synes jeg ikke jeg har ofra så fryktelig mye for hundene som student. Så har du økonomi og tiden, så kjør på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skrevet om det økonomiske aspektet her iallefall. Det som er jævligst når man er student.

Jeg syns det er ganske fint å ha hund og angrer ikke, selv om det er mange studentaktiviteter man må velge bort. Litt færre ting når den er voksen og er vant til å være alene hjemme, men i begynnelsen var man veldig begrenset til eget hjem for å si det sånn.

Å være alene hjemme er en tilvenningssak. Start gradvis og forlat valpen i noen sekunder, minutter og over lenger perioder gradvis. Siden du har kjæreste vil det nok bli mindre stress enn om du var singel og ikke hadde hundepasser tilgjengelig. Om jeg ikke husker feil får en hund først kontroll over egen blære når den er 7 måneder (roughly), så det vil jo begrense seg hvor mye man kan være borte de første månedene uansett.

Fordelen med å være student og ha hund er jo som regel at man har tid og er fleksibel. Anbefaler valpekurs om du ikke har hatt hund før. Jeg valgte å ikke gjøre det, og selv om jeg ikke gråter meg i søvn av anger, skulle jeg ønske jeg tok det. 

 

Om du har bestemt deg for lapphund er det flere her inne som har det som kan hjelpe med oppdrettere og den slags. Regner med de ser tråden etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund gjennom hele mitt studieliv. Nå regnes jeg vel nesten ikke som student i det henseende lenger siden jeg har egen enebolig og mann som er hjemme med hundene (tar ny utdanning da den første gir dårlig uttelling i arbeidsmarkedet, dessverre). Min første utdanning var derimot helt som en ordinær student. Jeg har aldri vært den som ønsket å være med på fester eller turer ut på byen, det har aldri vært noe jeg trives med, og ha hund som super unnskyldning for ikke å gjøre den slags fungerte toppers for meg ;)
Kunne aldri tenkt meg et liv uten hund, har hatt egen hund siden jeg fylte 17, og passet andres hunder før det.

Det økonomiske gikk helt greit, jeg hadde dessuten mer penger som student enn jeg en god periode har hatt etter studietiden når studielånet skal betales og arbeid uteblir så bli det nemlig enda trangere økonomisk. Men jeg har aldri vært i tvil om at hundene er verd alt annet som må ofres. For meg er det helt rett å ha hunder.  Andre vil savne det de må ofre, så det er jo noe man må sette seg ned og tenke nøye gjennom.

Det med å  trene hunden til å være hjemme aleine har aldri medført noen problemer hos mine hunder. Studiedagene er jo også typisk kortere enn en arbeidsdag. Slik sett er det jo lettere og kombinere valp med studier enn med jobb til tider.

Finsk Lapphund er en flott og trivelig rase, og det bør ikke være spesielt vanskelig å få tak i en. Det er ganske mange oppdrettere i Norge nå, i alle fall sammenlignet med for 5-10 år siden :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det fungerer helt topp å være student og ha hund. Jeg og min mann er studenter (riktig nok med bolig, bil og barn, ikke en helt A4 studenttilværelse), og synes vi har mer fleksibiltet og frihet som studenter, enn vi hadde da begge jobbet 100%.

Dette med hjemmealenetrening er noe en må ta gradvis, så vil anbefale å få valpen i sommerferie, eller annen periode hvor en har god tid til dette. Vi har alltid hatt flere hunder da, og da har det gått lettere enn da vi fikk første valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Elompe skrev:

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Alle normale hunder tåler å være alene en arbeidsdag pluss litt til (man har jo gjerne reisevei til og fra også), etter gradvis opptrening og tilvenning. Så sånn sett er det vell ikke noe problem å være student å ha hund. Det som kan være utfordrende er vell økonomi (for, forsikring, vetrinærutgifter, utstyr osv og da kanskje helst de litt større og uforutsette som kan dukke opp ifbm vetrinær/sykdom/skade) og det at man kanskje må prioritere vekk en del av det sosiale med mindre man har hundepassere lett tilgjengelig. Men det er jo prioritering som mye annet og det vil jo være veldig individuelt hvor problematisk slikt oppleves, og med litt planlegging så får man jo oftest løst det om man vil, som nevnt feks med hundepasser. Ellers kommer det jo an på dere da, at du er litt "kjedelig" å må lese en del osv når du er hjemme gjør jo ikke så mye, det er mye kos i å bare sitte/ligge sammen på sofaen med en pelsdott og de fleste av oss aktiviserer jo ikke hundene så fryktelig mye når vi er inne uansett, men du/dere må jo selvsagt ha tid og overskudd til å ta med hunden ut på en god tur hver dag innimellom skole, lekselesing og andre forpliktelser så den får ut litt energi også :)  
 

Finsk lapphund er kanskje ikke den mest tallrike rasen, men den er da vanlig nok her til lands evt i Sverige(veldig uproblematisk å importere fra Sverige) til at dere enkelt burde kunne få tak i et godt individ fra en fornuftig oppdretter :) Flere her inne som har finsk lapphund som sikkert kan tipse deg om konkrete oppdrettere som er flinke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skaffet meg valp nå som jeg begynte i andreåret av studiet mitt, og det har egentlig gått uten problemer. Har måttet ofre mye av det sosiale og det er litt vanskelig med kun stipend (Nå kjøper jeg kanskje litt vel mye til hunden da :P), men hjemme alene treningen begynte vi med når jeg hadde sommerferie og tok det veldig gradvis. Han er nå alene 5 timer 3 dager i uka, men etterhvert som jeg skal i praksis må han være alene en arbeidsdag, så vi trener oss sakte men sikkert opp dit. Trodde det å være hjemme alene skulle være enn større utfordring siden jeg bor med 2 andre og det ofte er litt bråk, men han reagerer ikke på lyder mens jeg er hjemme. Så anbefaler å starte tidlig med treninga, så går det nok helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! :) Forhåpentligvis vil vi få spart litt penger etc til tiden kommer, men det er veldig fint å høre at til tross for "småting" som må planlegges går det helt fint å være student med hund. Også er det mye lettere å planlegge når man er to :) har heldigvis 2-3mnd sommerferie neste sommer så da har vi mye tid hjemme, håper alt går som det skal, gleder meg allerede :D har det forresten mye å si hvilket kjønn hunden er mtp oppførsel etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Elompe skrev:

har det forresten mye å si hvilket kjønn hunden er mtp oppførsel etc?

Det avhenger litt av rase og hva du liker. Hanner kan være litt mer hormonelle og vimsete når de er unge. Teste litt på andre hanner og havne litt i småkonflikter om man ikke passer på, type om de treffer andre fremmede hanner på ca. samme alder. Tisper modnes litt fortere synes jeg og normalt sett pleier de ikke å småknuffe med andre når de er unge. Det er igrunnen litt hva du selv foretrekker. Selv er jeg en tispeperson og kunne ikke tenkt meg hannhunder. Unntaket må i såfall være en kastrert omplasseringshann eller noe sånt. 

Edit: Så at dette gikk veldig i tispe-favør gitt. Tisper har jo løpetid med alt det medfører eller kan medføre. Løpetid i seg selv kan være litt grisete, de blør jo bak fra i 3-4 uker liksom. Selv synes jeg ikke det er noe problem egentlig. Noen tisper blir veldig hormonelle før/under/etter løpetid, med humørsvingninger, innbilt svangerskap etc. men det gjelder jo ikke alle. Som hanner er dette veldig individuelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre her nevner, går det fint å ha hund som student, men utfordringen er økonomien. Jeg hadde hund hele studietiden min og angrer ikke, men det ble trangt økonomisk, særlig når ene hunden ble skadet og pengene måtte gå til det. Er lurt å spare opp på forhånd, ja! Det går jo med en del i starten både til selve valpeprisen, men også forsikring og utstyr. Jeg vil anbefale å ha en buffer oppspart i tilfelle hunden blir syk eller skadet. Det skjer jo fort at de får noen småskrammer, ørebetennelser, øyebetennelser etc. Selv om forsikringen dekker det, må man betale en egenandel og kanskje også legge ut på forhånd, så da er det godt at midlene er der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg hund andre studieår (da ventet jeg med vilje et år for å se an hvordan studiehverdagen min ble). Synes studietiden var en ypperlig tid å få seg hund på, lett å disponere dagene slik man selv vil. Jeg har hele tiden hatt deltidsjobb ved siden av, så det økonomiske har ikke vært et stort problem. I tillegg var deltidsjobben i dyrebutikk, så jeg kjøpte absolutt alt utstyr jeg behøvde til innkjøpspris og fikk gratis hundemat ;) Det hjelper mye!

Derimot var jeg utrolig takknemmlig for at vi valgte å ha forsikring på hunden da han ble syk og måtte utredes for nesten 20.000 kr. Det hadde ikke gått med studentøkonomi. 

Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke ville på utveksling eller ikke brydde meg så mye om de sosiale aktivitetene på skolen, men angrer litt nå i ettertid egentlig. Hvertfall på at jeg ikke utvekslet. Men jeg angrer selvfølgelig ikke på at jeg fikk meg hund, han var verdt alt sammen <3 Men det er viktig å tenkte nøye gjennom hva man gir slipp på også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også student, synes det er perfekt med hund i studiene. Som flere sier dropper man litt av det sosiale, men for min del kjenner jeg at det ikke gjør noe. Jeg er heller sosial på en hundetrening :D

Fleksibel tid, mer tid til hundene, godt å "må" gå ut med hundene for å pause hodet i lesing. 

Litt usikker på utgiftene i måneden. 500,- i måneden for forsikring på 2 stk. Forsekk koster mellom 400-600,- og den ene har den ca i 2 måneder, den andre 3 måneder. Vaksine en gang i året: 1000,- for 2 stk. Utstyr er vell litt valgtfritt hvor mye man vil ha/trenger.

Jeg kjøper en del til mine, går på treninger, kurs og stevner. Men det må jeg spare litt opp til. Så planlegger og jobber også utennom studiene. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at om få år så kommer du sannsynligvis (en del medisinerstudenter jobber i klinisk praksis allerede fra andre halvdel av 5.studieår) til å jobbe i vakt-ordning. Med lange dager og lange vakter. Og slik som praksis er nå, der man må søke om turnusplass, og de med mest praktisk erfaring prioriteres da (så de aller fleste må påregne å jobbe en del for å kunne få turnusplass). Nåvet jeg ikke hva samboeren din gjør/studerer, men legestudenter har en tendens til å havne opp med andre leger/legestudenter....  ;) 
Og de ferskeste med minst erfaring blir alltid de som må ta rutinearbeidet og som "piskes rundt", så det å gå tidlig hjem kan man bare glemme...
Så du bør fra starten av hundelivet ha en plan for hva du gjør med hunden ift pass om dere kommer i den situasjonen mange legepar gjør; mye lengre arbeidsdager og vakter enn "vanlige" arbeidstakere, uten mulighet til å forlate arbeidsstedet i lunsjpausen (betalt spisepause med plikt til å svare på henvendelser).
Vi hadde ikke hund i de mest travle vaktbelastede årene /siste del av studiene. Det ville ikke ha gått. I tillegg har leger en tendens til å få mange barn...  ;) Summer vaktbelastning, ev barn (om 5 - 10 år - og hunden blir kanskje 12 - 15 år gammel) og hund...og tenk grundig gjennom hva som er mulig å ha kontroll på logistikkmessig, UTEN at det blir bare stress.
 

Ikke meningen å ta fra deg lysten på hund, men tenk grundig gjennom hvor mye du kan gape over. Legeyrket er ikke et 9 - 16-yrke.
Vi skaffet oss hund igjen da ungene ble så store at de kunne hjelpe litt til, vi voksne kom over i bakvaktskiktet (og for min del etterhvert over i forskning og arbeid uten vaktbelastning) og dermed muligheten til å være mere hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det :) Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid.

 

Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund :P Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det :) Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid.

 

Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund :P Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Elompe said:

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

Studenter fra Polen mangler ofte den kliniske praksis som norske studenter får ved å jobbe i helger , juleferier, sommerferier osv (er min erfaring - jeg sitter i en posisjon der jeg hvert år ansetter turnuslegevikarer). Så bare vær obs da på at du nok må jobbe 6 - 12 mnd som turnuslegevikar før du får turnusplass. Og det kan bli mye flytting til steder der du ikke har sosiale kontakter.
Og livet etter turnus er veldig vaktbelastet for de fleste leger.  Hva gjør du da med hunden om nærmeste venn/familiemedlemm bor 150 mil unna og samboeren din jobber et helt annet sted? (ikke uvanlig at man som turnuslege/fersk assistentlege må flytte fra parter en periode fordi begge ikke får jobb de samme små stedene- sentrale Østlandet er så populært at der er det svært vanskelig å få turnusplass.)
Jeg var for eksempel heldig da min mann var i turnus - kun 7 mil fra der jeg studerte. Hvilket betød at jeg pendlet 7 mil hver dag for å studere - med små barn og ingen familie de nærmeste 40 mil. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var barn, fikk familien min sin aller første hund som gave fra en turnuslege, som etter turnustiden (der mine foreldre - som var naboer - stilte opp som hundepassere - Dvs vi hadde hunden det meste av tiden...) Da turnuslegen skulle flytte videre til sin neste jobb, gav hun hunden til oss. Det var i praksis vi som hadde hatt den hele turnusåret hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt er det mye som må tenkes på før vi bestemmer oss, men setter pris på å få slike tilbakemeldinger også fra en som har erfaring med det. Om det så blir tilfellet at vi bor milevis fra hverandre, blir det nok samboeren min som kommer til å ha hunden til jeg evt er ferdig med turnus og vi kan flytte sammen igjen. Men dette er også fortsatt 5-6 år til, så mye kan forandre seg på den tid. Derfor er det litt vanskelig å planlegge dette med turnus nå, men jeg ønsker selvfølgelig å ivertfall ha en plan B om jeg ser at jeg ikke har mulighet til å ha hunden alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29. august 2016 at 11:32 AM, Elompe skrev:

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Hei!:-)

Har selv en finsk lapphund valp, og jeg syns ikke det var vanskelig å få tak i han :-P Sjekk norsk lapphundklubb, der ligger det en oversikt over oppdrettere :-) Finsk lapphund er blitt veldig populært, og det er ofte mange på venteliste, så kan kanskje være lurt å sende mail til aktuelle oppdrettere allerede nå. Finnes også flere grupper på facebook det kan være greit å følge med på! 

Begynn hjemme alene treningen med en gang du får valpen, så blir det ikke noe problem. Jeg drar hjem i pausen min på jobb og lufter han og det går kjempefint! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...