Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideel alder på barn ved anskaffelse av hund


tripptrapp
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker det kommer veldig an på foreldrenes erfaring med hund fra før, hva slags hund man skal ha til hvilket bruk, og barna selv. Det er ekstremt stor forskjell på barn og hvordan de forholder seg til dyr. Det er også forskjell på en aktiv, krevende hund som skal trenes til jakt eller NM i lydighet, og en hund som bare skal brukes til tur og kos. Og veldig stor forskjell på hva folk får til. Jeg har møtt flerbarnsmødre på kurs som trener redningshund og/eller har flere hunder som trenes aktivt, og jeg har møtt familier med ett småbarn som er lite krevende som fortsatt ikke burde hatt ansvar for den enkle familiehunden de har.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så veldig individuelt, og kommer an på både barn, foreldre og hund. Jeg ventet med å kjøpe valp til tvillingguttene ble tre år, for nå er det lettere å snakke til dem enn det var før. Nå går det an å forklare at man ikke slår hunden, f.eks:P Men om man har roligere barn går det jo an å kjøpe valp tidligere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har hatt hund før ville jeg anbefalt enten før barn (så hunden er noen år før barna kommer, for noen raser/individer er det sikkert kortere tid før hunden er "voksen" enn andre), eller når barna er så store at de begynner å bli litt selvstendige og så store at de skjønner når man forklarer dem ting. 

Det aller enkleste er sikkert å vente til barna er så store at de har rimelig grei impulskontroll og kan interessere seg litt i hunden, samtidig som de klarer seg litt selv så man kan gi hunden mer oppmerksomhet, kanskje sånn 8-10 år?

Jeg valgte kanskje verst tenkelige tidspunkt å få valp på nå sist; akkurat samme sommer som datteren min skulle slutte med bleie og smokk, skulle vi renslighetstrene en valp, og jeg var gravid. Imidlertid er Maja så utrolig ukomplisert, i tillegg til at jeg har vært gjennom valpe og unghundtid noen ganger før, så unghund og baby har gått bortimot smertefritt. Men det er selvsagt hunden det "går ut over" når ungene krever mer enn vanlig, og da er jeg glad jeg valgte rasen jeg valgte og understreket for oppdretter (som valgte valp) at hennes viktigste jobb skulle være å være familiehund, for hun har evnen til å være fleksibel og å sette pris på all type oppmerksomhet med samme store entusiasme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har prøvd enda, men jeg ser jo for meg at utover spedbarnstiden så spiller det ikke så stor rolle. Spedbarnstiden kan jo gå fint det og, men det vet man jo gjerne ikke på forhånd så akkurat da ville jeg nok ikke satset på å fått meg ny hund, sånn i tilfelle kolikkbarn e.l. som holder det gående hele tiden og utslitt mor og far. Ellers kommer det nok mer an på dere, er dere to så er jo det en fordel om man har barn som ikke er gamle nok til å være hjemme alene feks, så man vet at man kommer seg ut med hunden de fleste dager ihvertfall. Og at man har noen å dele ansvar for både barn og hund med. Og hvordan dere er, noen er jo fulle av energi og høyt og lavt hele dagen, med tusen jern i ilden og greier "alt", andre orker ikke fult så mye, sånne ting vil jo spille inn mer enn alder på barn egentlig. Det og rase/bruk av hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp da sønnen vår var 2 år. Gikk over all forventning. Han var vant til hunder fra før av da. Vært hunder i huset fra han ble født. Eneste var at de kunne leke og herje litt mye begge to, var på samme nivå, så begge måtte roes ned av og til ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig praktisk med barn man kan ha i vogn eller i bæresele når man har hund. Hage er veldig kjekt når ungen har lagt seg og bikkjer trenger å tisse. 

Alderen fra ungen er for stor til vogn og for liten til å være alene er klønete. Med mindre man laster ned Pokémon go: P

Ellers tror jeg hundene mine har stort utbytte av å bo med barn. Aldri et kjedelig øyeblikk.  Det er stor glede i heimen hver gang han kommer hjem fra samvær med faren. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Og så må man være forberedt på at valpen kan være litt ekstra intens på barnet når det gjelder f eks valpebiting. Hender og føtter kan være utsatt for skarpe valpetenner. 

I tillegg kommer dette med reinslighetstrening av valpen. Av og til kan man trenge å ta valpen med seg ut litt spontant og da er det ikke helt greit om man har et barn man ikke kan gå fra uten tilsyn selv i korte perioder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom valpen når guttungen var 6mnd, helt perfekt for oss!

Det er en jakthund som skal brukes i jakt og som per dags dato er 10mnd og under trening.

 

Det var supert å kunne være mye hjemme frem til valpen var 9mnd og vi har fått til mye forming av ham. Nå har jeg endel erfaring med hund fra før, hage og ikke minst enkel mulighet til pass ved behov som var mye med på å gjøre at jeg hoppet uti det.

For andre hadde kanskje ikke dette funket i det hele tatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.8.2016 at 0:43 PM, Antonius skrev:

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Jeg er ikke enig i at det er nødvendig.

Min 2 åring var ikke så stor at han kunne forklares dette, men jeg og min mann var jo alltid til stede og passet på at ungen behandlet valpen fint (og omvendt :P ). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...