Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideel alder på barn ved anskaffelse av hund


tripptrapp
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker det kommer veldig an på foreldrenes erfaring med hund fra før, hva slags hund man skal ha til hvilket bruk, og barna selv. Det er ekstremt stor forskjell på barn og hvordan de forholder seg til dyr. Det er også forskjell på en aktiv, krevende hund som skal trenes til jakt eller NM i lydighet, og en hund som bare skal brukes til tur og kos. Og veldig stor forskjell på hva folk får til. Jeg har møtt flerbarnsmødre på kurs som trener redningshund og/eller har flere hunder som trenes aktivt, og jeg har møtt familier med ett småbarn som er lite krevende som fortsatt ikke burde hatt ansvar for den enkle familiehunden de har.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så veldig individuelt, og kommer an på både barn, foreldre og hund. Jeg ventet med å kjøpe valp til tvillingguttene ble tre år, for nå er det lettere å snakke til dem enn det var før. Nå går det an å forklare at man ikke slår hunden, f.eks:P Men om man har roligere barn går det jo an å kjøpe valp tidligere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har hatt hund før ville jeg anbefalt enten før barn (så hunden er noen år før barna kommer, for noen raser/individer er det sikkert kortere tid før hunden er "voksen" enn andre), eller når barna er så store at de begynner å bli litt selvstendige og så store at de skjønner når man forklarer dem ting. 

Det aller enkleste er sikkert å vente til barna er så store at de har rimelig grei impulskontroll og kan interessere seg litt i hunden, samtidig som de klarer seg litt selv så man kan gi hunden mer oppmerksomhet, kanskje sånn 8-10 år?

Jeg valgte kanskje verst tenkelige tidspunkt å få valp på nå sist; akkurat samme sommer som datteren min skulle slutte med bleie og smokk, skulle vi renslighetstrene en valp, og jeg var gravid. Imidlertid er Maja så utrolig ukomplisert, i tillegg til at jeg har vært gjennom valpe og unghundtid noen ganger før, så unghund og baby har gått bortimot smertefritt. Men det er selvsagt hunden det "går ut over" når ungene krever mer enn vanlig, og da er jeg glad jeg valgte rasen jeg valgte og understreket for oppdretter (som valgte valp) at hennes viktigste jobb skulle være å være familiehund, for hun har evnen til å være fleksibel og å sette pris på all type oppmerksomhet med samme store entusiasme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har prøvd enda, men jeg ser jo for meg at utover spedbarnstiden så spiller det ikke så stor rolle. Spedbarnstiden kan jo gå fint det og, men det vet man jo gjerne ikke på forhånd så akkurat da ville jeg nok ikke satset på å fått meg ny hund, sånn i tilfelle kolikkbarn e.l. som holder det gående hele tiden og utslitt mor og far. Ellers kommer det nok mer an på dere, er dere to så er jo det en fordel om man har barn som ikke er gamle nok til å være hjemme alene feks, så man vet at man kommer seg ut med hunden de fleste dager ihvertfall. Og at man har noen å dele ansvar for både barn og hund med. Og hvordan dere er, noen er jo fulle av energi og høyt og lavt hele dagen, med tusen jern i ilden og greier "alt", andre orker ikke fult så mye, sånne ting vil jo spille inn mer enn alder på barn egentlig. Det og rase/bruk av hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp da sønnen vår var 2 år. Gikk over all forventning. Han var vant til hunder fra før av da. Vært hunder i huset fra han ble født. Eneste var at de kunne leke og herje litt mye begge to, var på samme nivå, så begge måtte roes ned av og til ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig praktisk med barn man kan ha i vogn eller i bæresele når man har hund. Hage er veldig kjekt når ungen har lagt seg og bikkjer trenger å tisse. 

Alderen fra ungen er for stor til vogn og for liten til å være alene er klønete. Med mindre man laster ned Pokémon go: P

Ellers tror jeg hundene mine har stort utbytte av å bo med barn. Aldri et kjedelig øyeblikk.  Det er stor glede i heimen hver gang han kommer hjem fra samvær med faren. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Og så må man være forberedt på at valpen kan være litt ekstra intens på barnet når det gjelder f eks valpebiting. Hender og føtter kan være utsatt for skarpe valpetenner. 

I tillegg kommer dette med reinslighetstrening av valpen. Av og til kan man trenge å ta valpen med seg ut litt spontant og da er det ikke helt greit om man har et barn man ikke kan gå fra uten tilsyn selv i korte perioder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom valpen når guttungen var 6mnd, helt perfekt for oss!

Det er en jakthund som skal brukes i jakt og som per dags dato er 10mnd og under trening.

 

Det var supert å kunne være mye hjemme frem til valpen var 9mnd og vi har fått til mye forming av ham. Nå har jeg endel erfaring med hund fra før, hage og ikke minst enkel mulighet til pass ved behov som var mye med på å gjøre at jeg hoppet uti det.

For andre hadde kanskje ikke dette funket i det hele tatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.8.2016 at 0:43 PM, Antonius skrev:

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Jeg er ikke enig i at det er nødvendig.

Min 2 åring var ikke så stor at han kunne forklares dette, men jeg og min mann var jo alltid til stede og passet på at ungen behandlet valpen fint (og omvendt :P ). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...