Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker det kommer veldig an på foreldrenes erfaring med hund fra før, hva slags hund man skal ha til hvilket bruk, og barna selv. Det er ekstremt stor forskjell på barn og hvordan de forholder seg til dyr. Det er også forskjell på en aktiv, krevende hund som skal trenes til jakt eller NM i lydighet, og en hund som bare skal brukes til tur og kos. Og veldig stor forskjell på hva folk får til. Jeg har møtt flerbarnsmødre på kurs som trener redningshund og/eller har flere hunder som trenes aktivt, og jeg har møtt familier med ett småbarn som er lite krevende som fortsatt ikke burde hatt ansvar for den enkle familiehunden de har.

 

Skrevet

Det er så veldig individuelt, og kommer an på både barn, foreldre og hund. Jeg ventet med å kjøpe valp til tvillingguttene ble tre år, for nå er det lettere å snakke til dem enn det var før. Nå går det an å forklare at man ikke slår hunden, f.eks:P Men om man har roligere barn går det jo an å kjøpe valp tidligere. 

  • Like 1
Skrevet

Hvis man ikke har hatt hund før ville jeg anbefalt enten før barn (så hunden er noen år før barna kommer, for noen raser/individer er det sikkert kortere tid før hunden er "voksen" enn andre), eller når barna er så store at de begynner å bli litt selvstendige og så store at de skjønner når man forklarer dem ting. 

Det aller enkleste er sikkert å vente til barna er så store at de har rimelig grei impulskontroll og kan interessere seg litt i hunden, samtidig som de klarer seg litt selv så man kan gi hunden mer oppmerksomhet, kanskje sånn 8-10 år?

Jeg valgte kanskje verst tenkelige tidspunkt å få valp på nå sist; akkurat samme sommer som datteren min skulle slutte med bleie og smokk, skulle vi renslighetstrene en valp, og jeg var gravid. Imidlertid er Maja så utrolig ukomplisert, i tillegg til at jeg har vært gjennom valpe og unghundtid noen ganger før, så unghund og baby har gått bortimot smertefritt. Men det er selvsagt hunden det "går ut over" når ungene krever mer enn vanlig, og da er jeg glad jeg valgte rasen jeg valgte og understreket for oppdretter (som valgte valp) at hennes viktigste jobb skulle være å være familiehund, for hun har evnen til å være fleksibel og å sette pris på all type oppmerksomhet med samme store entusiasme?

Skrevet

Ikke at jeg har prøvd enda, men jeg ser jo for meg at utover spedbarnstiden så spiller det ikke så stor rolle. Spedbarnstiden kan jo gå fint det og, men det vet man jo gjerne ikke på forhånd så akkurat da ville jeg nok ikke satset på å fått meg ny hund, sånn i tilfelle kolikkbarn e.l. som holder det gående hele tiden og utslitt mor og far. Ellers kommer det nok mer an på dere, er dere to så er jo det en fordel om man har barn som ikke er gamle nok til å være hjemme alene feks, så man vet at man kommer seg ut med hunden de fleste dager ihvertfall. Og at man har noen å dele ansvar for både barn og hund med. Og hvordan dere er, noen er jo fulle av energi og høyt og lavt hele dagen, med tusen jern i ilden og greier "alt", andre orker ikke fult så mye, sånne ting vil jo spille inn mer enn alder på barn egentlig. Det og rase/bruk av hund. 

Skrevet

Vi fikk valp da sønnen vår var 2 år. Gikk over all forventning. Han var vant til hunder fra før av da. Vært hunder i huset fra han ble født. Eneste var at de kunne leke og herje litt mye begge to, var på samme nivå, så begge måtte roes ned av og til ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det er veldig praktisk med barn man kan ha i vogn eller i bæresele når man har hund. Hage er veldig kjekt når ungen har lagt seg og bikkjer trenger å tisse. 

Alderen fra ungen er for stor til vogn og for liten til å være alene er klønete. Med mindre man laster ned Pokémon go: P

Ellers tror jeg hundene mine har stort utbytte av å bo med barn. Aldri et kjedelig øyeblikk.  Det er stor glede i heimen hver gang han kommer hjem fra samvær med faren. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Og så må man være forberedt på at valpen kan være litt ekstra intens på barnet når det gjelder f eks valpebiting. Hender og føtter kan være utsatt for skarpe valpetenner. 

I tillegg kommer dette med reinslighetstrening av valpen. Av og til kan man trenge å ta valpen med seg ut litt spontant og da er det ikke helt greit om man har et barn man ikke kan gå fra uten tilsyn selv i korte perioder.

 

Skrevet

Her kom valpen når guttungen var 6mnd, helt perfekt for oss!

Det er en jakthund som skal brukes i jakt og som per dags dato er 10mnd og under trening.

 

Det var supert å kunne være mye hjemme frem til valpen var 9mnd og vi har fått til mye forming av ham. Nå har jeg endel erfaring med hund fra før, hage og ikke minst enkel mulighet til pass ved behov som var mye med på å gjøre at jeg hoppet uti det.

For andre hadde kanskje ikke dette funket i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet
På 29.8.2016 at 0:43 PM, Antonius skrev:

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Jeg er ikke enig i at det er nødvendig.

Min 2 åring var ikke så stor at han kunne forklares dette, men jeg og min mann var jo alltid til stede og passet på at ungen behandlet valpen fint (og omvendt :P ). 

  • Like 2
Skrevet

Tja jeg var alene med sønnen da jeg kjøpte meg hund. Sønn var 5 og huden var en flatcouted retriever. Det fungerte godt pga sønn og hund

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...