Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideel alder på barn ved anskaffelse av hund


tripptrapp
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker det kommer veldig an på foreldrenes erfaring med hund fra før, hva slags hund man skal ha til hvilket bruk, og barna selv. Det er ekstremt stor forskjell på barn og hvordan de forholder seg til dyr. Det er også forskjell på en aktiv, krevende hund som skal trenes til jakt eller NM i lydighet, og en hund som bare skal brukes til tur og kos. Og veldig stor forskjell på hva folk får til. Jeg har møtt flerbarnsmødre på kurs som trener redningshund og/eller har flere hunder som trenes aktivt, og jeg har møtt familier med ett småbarn som er lite krevende som fortsatt ikke burde hatt ansvar for den enkle familiehunden de har.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så veldig individuelt, og kommer an på både barn, foreldre og hund. Jeg ventet med å kjøpe valp til tvillingguttene ble tre år, for nå er det lettere å snakke til dem enn det var før. Nå går det an å forklare at man ikke slår hunden, f.eks:P Men om man har roligere barn går det jo an å kjøpe valp tidligere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har hatt hund før ville jeg anbefalt enten før barn (så hunden er noen år før barna kommer, for noen raser/individer er det sikkert kortere tid før hunden er "voksen" enn andre), eller når barna er så store at de begynner å bli litt selvstendige og så store at de skjønner når man forklarer dem ting. 

Det aller enkleste er sikkert å vente til barna er så store at de har rimelig grei impulskontroll og kan interessere seg litt i hunden, samtidig som de klarer seg litt selv så man kan gi hunden mer oppmerksomhet, kanskje sånn 8-10 år?

Jeg valgte kanskje verst tenkelige tidspunkt å få valp på nå sist; akkurat samme sommer som datteren min skulle slutte med bleie og smokk, skulle vi renslighetstrene en valp, og jeg var gravid. Imidlertid er Maja så utrolig ukomplisert, i tillegg til at jeg har vært gjennom valpe og unghundtid noen ganger før, så unghund og baby har gått bortimot smertefritt. Men det er selvsagt hunden det "går ut over" når ungene krever mer enn vanlig, og da er jeg glad jeg valgte rasen jeg valgte og understreket for oppdretter (som valgte valp) at hennes viktigste jobb skulle være å være familiehund, for hun har evnen til å være fleksibel og å sette pris på all type oppmerksomhet med samme store entusiasme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har prøvd enda, men jeg ser jo for meg at utover spedbarnstiden så spiller det ikke så stor rolle. Spedbarnstiden kan jo gå fint det og, men det vet man jo gjerne ikke på forhånd så akkurat da ville jeg nok ikke satset på å fått meg ny hund, sånn i tilfelle kolikkbarn e.l. som holder det gående hele tiden og utslitt mor og far. Ellers kommer det nok mer an på dere, er dere to så er jo det en fordel om man har barn som ikke er gamle nok til å være hjemme alene feks, så man vet at man kommer seg ut med hunden de fleste dager ihvertfall. Og at man har noen å dele ansvar for både barn og hund med. Og hvordan dere er, noen er jo fulle av energi og høyt og lavt hele dagen, med tusen jern i ilden og greier "alt", andre orker ikke fult så mye, sånne ting vil jo spille inn mer enn alder på barn egentlig. Det og rase/bruk av hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp da sønnen vår var 2 år. Gikk over all forventning. Han var vant til hunder fra før av da. Vært hunder i huset fra han ble født. Eneste var at de kunne leke og herje litt mye begge to, var på samme nivå, så begge måtte roes ned av og til ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig praktisk med barn man kan ha i vogn eller i bæresele når man har hund. Hage er veldig kjekt når ungen har lagt seg og bikkjer trenger å tisse. 

Alderen fra ungen er for stor til vogn og for liten til å være alene er klønete. Med mindre man laster ned Pokémon go: P

Ellers tror jeg hundene mine har stort utbytte av å bo med barn. Aldri et kjedelig øyeblikk.  Det er stor glede i heimen hver gang han kommer hjem fra samvær med faren. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Og så må man være forberedt på at valpen kan være litt ekstra intens på barnet når det gjelder f eks valpebiting. Hender og føtter kan være utsatt for skarpe valpetenner. 

I tillegg kommer dette med reinslighetstrening av valpen. Av og til kan man trenge å ta valpen med seg ut litt spontant og da er det ikke helt greit om man har et barn man ikke kan gå fra uten tilsyn selv i korte perioder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom valpen når guttungen var 6mnd, helt perfekt for oss!

Det er en jakthund som skal brukes i jakt og som per dags dato er 10mnd og under trening.

 

Det var supert å kunne være mye hjemme frem til valpen var 9mnd og vi har fått til mye forming av ham. Nå har jeg endel erfaring med hund fra før, hage og ikke minst enkel mulighet til pass ved behov som var mye med på å gjøre at jeg hoppet uti det.

For andre hadde kanskje ikke dette funket i det hele tatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.8.2016 at 0:43 PM, Antonius skrev:

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Jeg er ikke enig i at det er nødvendig.

Min 2 åring var ikke så stor at han kunne forklares dette, men jeg og min mann var jo alltid til stede og passet på at ungen behandlet valpen fint (og omvendt :P ). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...