Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kommer litt an på situasjon. Whipsedyret er fæl til å nafse ved lek, og derfor så er jeg litt forsiktig med hvem hun får lov til å å leke med. De som leker med henne er også klar over at hender/armer som er i mye bevegelse med lekene kan godt få seg et klyp, men aldri så hardt at det blir merke.

Hadde det utartet ut over det, så hadde jeg nok begynt å begrense kontakt med "uinvidde" og evt. vurdert å ta med dyret til en atferdskonsulent for å se om denne kunne se noe jeg ikke kan se.

Skrevet

Hva legger du i "nafser"? Bitt uten alvor/hull?

Jeg er ikke helt sikker på om noe slikt som ubegrunnet finnes. Men grunner kan være så mangt, og slett ingen unnskyldning.

Hva jeg ville gjort er så utrolig avhengig av individ og situasjon. Det er mye mer relevant hva jeg trodde ville skje videre. Jeg tror ikke jeg kunne levd med en hund som jeg trodde kunne komme til å bite noen uten nevneverdig provokasjon. "Nafsing" uten alvor er ofte en uvane som kan trenes bort og kontrolleres.

 

Skrevet

I min verden er bitt uten hull et bitt. Nafsing er noe som skjer under lek. Videre så synes jeg et ubegrunnet bitt, selv om det ikke blir hull, er et stort varselsignal, og jeg ville tatt hunden med til veterinæren for en sjekk. Kan det være smerter eller andre årsaker? Er det ikke smerter ville jeg vurdert situasjonen og hva som eventuelt kan skje videre -vil den kunne bite igjen? I hvilke situasjoner? 

Jeg er nok veldig streng hva kommer til bitt og mener at en hund ikke skal bite ubegrunnet/uprovosert. Jeg har hatt en hund som viste at den ville gå i mennesker med tennene, jeg valgte å omplassere ham til noen som bodde svært landlig til og ikke ville møte på så mange nye mennesker som i et bymiljø. I ettertid vet jeg ikke om det er det var det rette, antakelig ville jeg avlivet i dag.

Det er vanskelig å svare noe konkret uten å ha sett hunden og situasjonen, så jeg vil anbefale deg en tur til veterinæren for en grundig sjekk og deretter time hos en god atferdsterapeut, Gry Løberg f.eks. for en vurdering.

  • Like 1
Skrevet

Bare så det er sagt; hunden er under full "utredning" fra alle kanter for å sjekke ut alt før det blir noen avgjørelse. 

Jeg vil bare høre andres tanker om hvor de setter grensen.. 

  • Like 1
Skrevet

Nafs/bitt uten tilsynelatende grunn/forløp kan fort bli avlivningsgrunn for min del. Det spørs veldig hvem det gjøres mot - fremmede, venner, familie, meg....?

"Dessverre" spørs det også litt på størrelsen, ift skadepotensiale, men jeg har ikke små hunder...

 

  • Like 1
Skrevet

Tja, jeg har jo to som kan nafse/glefse, og den ene kan nok både sette merke og i "rett" situasjon verre også (om hun går i forsvar på skumle mennesker som er truende), men hun er nå her uansett. Her er det dog ikke så veldig uforutsigbart, jeg vet at hun er sånn og jeg vett stort sett når hun er sånn så da er det "bare" å skjerme. Slitsomt, men hun er nå her enn så lenge. 

Den andre, setter ikke merker og er mer tøys enn alvor, enn så lenge ihvertfall. Hun kan selvsagt skremme folk, men jeg er over hodet ikke bekymret for at hun er farlig pr nå, det er ikke alltid like enkelt å vite når det kommer så da får vi bare skjerme litt ekstra og unngå alle situasjoner som kan føre til sånt. 

Er det helt uforutsigbart, typ voksen hund som aldri har gjort sånt som plutselig har nafset så er jeg litt usikker på hva jeg hadde gjort. Hadde selvsagt kjørt utredning for å se om det finnes noen grunn, og evt prøvd å behandle det, ellers så hadde det nok kokt ned til hvor trygg jeg følte meg på hunden(ifht alvorlighetsgrad av evt et nytt glefs) hvorvidt jeg ville ventet å se om det var et engangstilfelle eller om det er noe som skjer igjen. Altså da fortsette mer eller mindre som før å se hva som skjer. Evt så får man jo bare begynne å skjerme hunden da, om man gidder, men det må vell hver og en kjenne på selv.

  • Like 2
Skrevet

Har det skjedd bare en gang så hadde jeg nok ikke brydd meg nevneverdig.En sjekk hos dyrlege om det skulle være grunnet smerter er vel en god ide.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...