Gå til innhold
Hundesonen.no

Ubegrunnet nafsing


Zitka
 Share

Recommended Posts

Kommer litt an på situasjon. Whipsedyret er fæl til å nafse ved lek, og derfor så er jeg litt forsiktig med hvem hun får lov til å å leke med. De som leker med henne er også klar over at hender/armer som er i mye bevegelse med lekene kan godt få seg et klyp, men aldri så hardt at det blir merke.

Hadde det utartet ut over det, så hadde jeg nok begynt å begrense kontakt med "uinvidde" og evt. vurdert å ta med dyret til en atferdskonsulent for å se om denne kunne se noe jeg ikke kan se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i "nafser"? Bitt uten alvor/hull?

Jeg er ikke helt sikker på om noe slikt som ubegrunnet finnes. Men grunner kan være så mangt, og slett ingen unnskyldning.

Hva jeg ville gjort er så utrolig avhengig av individ og situasjon. Det er mye mer relevant hva jeg trodde ville skje videre. Jeg tror ikke jeg kunne levd med en hund som jeg trodde kunne komme til å bite noen uten nevneverdig provokasjon. "Nafsing" uten alvor er ofte en uvane som kan trenes bort og kontrolleres.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden er bitt uten hull et bitt. Nafsing er noe som skjer under lek. Videre så synes jeg et ubegrunnet bitt, selv om det ikke blir hull, er et stort varselsignal, og jeg ville tatt hunden med til veterinæren for en sjekk. Kan det være smerter eller andre årsaker? Er det ikke smerter ville jeg vurdert situasjonen og hva som eventuelt kan skje videre -vil den kunne bite igjen? I hvilke situasjoner? 

Jeg er nok veldig streng hva kommer til bitt og mener at en hund ikke skal bite ubegrunnet/uprovosert. Jeg har hatt en hund som viste at den ville gå i mennesker med tennene, jeg valgte å omplassere ham til noen som bodde svært landlig til og ikke ville møte på så mange nye mennesker som i et bymiljø. I ettertid vet jeg ikke om det er det var det rette, antakelig ville jeg avlivet i dag.

Det er vanskelig å svare noe konkret uten å ha sett hunden og situasjonen, så jeg vil anbefale deg en tur til veterinæren for en grundig sjekk og deretter time hos en god atferdsterapeut, Gry Løberg f.eks. for en vurdering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nafs/bitt uten tilsynelatende grunn/forløp kan fort bli avlivningsgrunn for min del. Det spørs veldig hvem det gjøres mot - fremmede, venner, familie, meg....?

"Dessverre" spørs det også litt på størrelsen, ift skadepotensiale, men jeg har ikke små hunder...

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har jo to som kan nafse/glefse, og den ene kan nok både sette merke og i "rett" situasjon verre også (om hun går i forsvar på skumle mennesker som er truende), men hun er nå her uansett. Her er det dog ikke så veldig uforutsigbart, jeg vet at hun er sånn og jeg vett stort sett når hun er sånn så da er det "bare" å skjerme. Slitsomt, men hun er nå her enn så lenge. 

Den andre, setter ikke merker og er mer tøys enn alvor, enn så lenge ihvertfall. Hun kan selvsagt skremme folk, men jeg er over hodet ikke bekymret for at hun er farlig pr nå, det er ikke alltid like enkelt å vite når det kommer så da får vi bare skjerme litt ekstra og unngå alle situasjoner som kan føre til sånt. 

Er det helt uforutsigbart, typ voksen hund som aldri har gjort sånt som plutselig har nafset så er jeg litt usikker på hva jeg hadde gjort. Hadde selvsagt kjørt utredning for å se om det finnes noen grunn, og evt prøvd å behandle det, ellers så hadde det nok kokt ned til hvor trygg jeg følte meg på hunden(ifht alvorlighetsgrad av evt et nytt glefs) hvorvidt jeg ville ventet å se om det var et engangstilfelle eller om det er noe som skjer igjen. Altså da fortsette mer eller mindre som før å se hva som skjer. Evt så får man jo bare begynne å skjerme hunden da, om man gidder, men det må vell hver og en kjenne på selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...