Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kommer litt an på situasjon. Whipsedyret er fæl til å nafse ved lek, og derfor så er jeg litt forsiktig med hvem hun får lov til å å leke med. De som leker med henne er også klar over at hender/armer som er i mye bevegelse med lekene kan godt få seg et klyp, men aldri så hardt at det blir merke.

Hadde det utartet ut over det, så hadde jeg nok begynt å begrense kontakt med "uinvidde" og evt. vurdert å ta med dyret til en atferdskonsulent for å se om denne kunne se noe jeg ikke kan se.

Skrevet

Hva legger du i "nafser"? Bitt uten alvor/hull?

Jeg er ikke helt sikker på om noe slikt som ubegrunnet finnes. Men grunner kan være så mangt, og slett ingen unnskyldning.

Hva jeg ville gjort er så utrolig avhengig av individ og situasjon. Det er mye mer relevant hva jeg trodde ville skje videre. Jeg tror ikke jeg kunne levd med en hund som jeg trodde kunne komme til å bite noen uten nevneverdig provokasjon. "Nafsing" uten alvor er ofte en uvane som kan trenes bort og kontrolleres.

 

Skrevet

I min verden er bitt uten hull et bitt. Nafsing er noe som skjer under lek. Videre så synes jeg et ubegrunnet bitt, selv om det ikke blir hull, er et stort varselsignal, og jeg ville tatt hunden med til veterinæren for en sjekk. Kan det være smerter eller andre årsaker? Er det ikke smerter ville jeg vurdert situasjonen og hva som eventuelt kan skje videre -vil den kunne bite igjen? I hvilke situasjoner? 

Jeg er nok veldig streng hva kommer til bitt og mener at en hund ikke skal bite ubegrunnet/uprovosert. Jeg har hatt en hund som viste at den ville gå i mennesker med tennene, jeg valgte å omplassere ham til noen som bodde svært landlig til og ikke ville møte på så mange nye mennesker som i et bymiljø. I ettertid vet jeg ikke om det er det var det rette, antakelig ville jeg avlivet i dag.

Det er vanskelig å svare noe konkret uten å ha sett hunden og situasjonen, så jeg vil anbefale deg en tur til veterinæren for en grundig sjekk og deretter time hos en god atferdsterapeut, Gry Løberg f.eks. for en vurdering.

  • Like 1
Skrevet

Bare så det er sagt; hunden er under full "utredning" fra alle kanter for å sjekke ut alt før det blir noen avgjørelse. 

Jeg vil bare høre andres tanker om hvor de setter grensen.. 

  • Like 1
Skrevet

Nafs/bitt uten tilsynelatende grunn/forløp kan fort bli avlivningsgrunn for min del. Det spørs veldig hvem det gjøres mot - fremmede, venner, familie, meg....?

"Dessverre" spørs det også litt på størrelsen, ift skadepotensiale, men jeg har ikke små hunder...

 

  • Like 1
Skrevet

Tja, jeg har jo to som kan nafse/glefse, og den ene kan nok både sette merke og i "rett" situasjon verre også (om hun går i forsvar på skumle mennesker som er truende), men hun er nå her uansett. Her er det dog ikke så veldig uforutsigbart, jeg vet at hun er sånn og jeg vett stort sett når hun er sånn så da er det "bare" å skjerme. Slitsomt, men hun er nå her enn så lenge. 

Den andre, setter ikke merker og er mer tøys enn alvor, enn så lenge ihvertfall. Hun kan selvsagt skremme folk, men jeg er over hodet ikke bekymret for at hun er farlig pr nå, det er ikke alltid like enkelt å vite når det kommer så da får vi bare skjerme litt ekstra og unngå alle situasjoner som kan føre til sånt. 

Er det helt uforutsigbart, typ voksen hund som aldri har gjort sånt som plutselig har nafset så er jeg litt usikker på hva jeg hadde gjort. Hadde selvsagt kjørt utredning for å se om det finnes noen grunn, og evt prøvd å behandle det, ellers så hadde det nok kokt ned til hvor trygg jeg følte meg på hunden(ifht alvorlighetsgrad av evt et nytt glefs) hvorvidt jeg ville ventet å se om det var et engangstilfelle eller om det er noe som skjer igjen. Altså da fortsette mer eller mindre som før å se hva som skjer. Evt så får man jo bare begynne å skjerme hunden da, om man gidder, men det må vell hver og en kjenne på selv.

  • Like 2
Skrevet

Har det skjedd bare en gang så hadde jeg nok ikke brydd meg nevneverdig.En sjekk hos dyrlege om det skulle være grunnet smerter er vel en god ide.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...