Gå til innhold
Hundesonen.no

Foreldredyr utstilling eller ikke?


Recommended Posts

Skrevet

Dere som driver med utstilling og skal velge en valp.

Velger dere foreldredyr etter om de er stilt ut eller ikke? Og etter plasseringer på utstillinger?

Hadde dere valgt foreldredyr som ikke er stilt ut eller evt. En eller to ganger stilt ut? Hvis dere driver med utstilling?

Hvordan velger dere hvem dere skal ha valper fra?

Skrevet

Jeg kjenner såpass godt til min rase at jeg fint kan kjøpe av foreldre uten de store merittene i utstillingsringen. Det er ikke slik at en showstjerne nødvendigvis får de beste valpene. Men er det en hund jeg aldri har møtt eller kun sett et fåtall bilder + en oppdretter jeg ikke kjenner så godt så ser jeg også på utstillingsresultatene for å danne meg et bilde av hva dommerne mener om hunden. Det i segselv sier ikke så mye, men det sier noe. Spesielt dersom kritikker av hunden er langt ut og/eller at dommeren er en jeg kjenner godt til hva vektlegger hos en hund av min rase.

Til syvende og sist er en valp uansett bare en hund med potensialer. Den fineste valpen kan ende opp med å ikke være noe særlig som voksen. Selv om det er visse ting som typisk utvikler seg på en bestemt måte. Igjen er det en fordel å kjenne til linjene til hunden og hvordan slektninger har utviklet seg og ser ut. Ikke bare foreldredyrene, men også besteforeldre, oldeforeldre, søsken, halvsøsken, tanter, onkler osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke brydd meg noe særlig om utstilling de to gangene jeg kjøpte valp. Første var schäfer etter brukslinjer. De pleier ikke stilles mer enn de må for å være avlsgodkjente av schäferhundklubben. Brukslinjene gjør det generelt dårlig på utstilling. Der er hvilke bruksmeritter de har og vise til viktigere for meg. Jeg kjøper ikke brukslinjet schäfer etter umeritterte foreldredyr.

På whippeten så var vel far norsk utstillingschampion tror jeg, og mor hadde vært på etpar utstillinger og gjort det greit...mener jeg å huske. La ikke så stor vekt på det, da utstilling for meg ikke er veldig viktig, så lenge bikkja ser ut som den rasen den skal være uten å være ekstrem i noen retninger. Der var jeg mer opptatt av det mentale og å ha god kjemi med oppdretter.

Men på dette er folk forskjellige. Jeg kommer til å merittere min tispe på utstilling før hun evt. går i avl, rett og slett for å favne litt videre på markedet for å få solgt valpene. Det er flere som er mer utstillingsinteresserte enn meg. 

Skrevet

Nei, jeg ser ikke på titler, men det er ikke leit om foreldrene har gode resultater å vise til. Jeg ser på foreldrenes helhet, kombinasjonen og dens linjer og om foreldrene er av den typen utstillingshund jeg leter etter. Samt om det er hunder som tiltaler meg personlig. Også gjelder det jo å velge den valpen i kullet som passer til meg og mitt bruk. Her er jeg prisgitt mine oppdrettere i og med at jeg har hentet valp i det de er leveringsklare, og ikke sett dem før dette grunnet avstander. Og i det siste tilfellet har jeg kjøpt en valp på fire måneder grunnet innførselsregler. Han har jeg bare sett bilder og filmer av inntil han kom hit. Nå har jeg hatt kontakt med begge mine hunders oppdrettere lenge før noen av hundene en gang var planlagt. Lenge før jeg planla å anskaffe meg valp i det hele tatt i grunn. Jeg følger mye med på hva som foregår i min rases miljø og studerer de ulike linjene. På den måten danner jeg meg et ganske klart bilde av hva jeg er ute etter. Deretter må man finne en god oppdretter av den typen hund man ønsker seg. Og da helst en oppdretter som man kan samarbeide og ha en god tone med. Det er gull verdt! 

Skrevet

Jeg foretrekker nok heller å se på eksteriøret på aktuell valp, for det er tross alt det som er viktig. Foreldredyra kan jo være så godt premiert de bare kan på utstilling, men det sier ikke nødvendigvis noe om den eksteriøre kvaliteten på valpene. Og så er det jo som regel litt typeforskjeller så greit å velge den som er nærmest det man selv vil ha. Er man ikke så god på eksteriør selv så er nok det beste å fortelle oppdretter at man vil ha en som har et lovende eksteriør og la oppdretter plukke ut en som h*n mener passer :) (men husk at de bare kan si om en valp er lovende eller ikke, ingen vet eksakt hvordan den blir som voksen så noen garanti for å få en veldig bra hund til spesifikke formål som feks eksteriør har man sjeldent). Personlig bryr jeg meg ikke så mye om titler eller resultater på foreldredyr, enten det gjelder det ene eller det andre, så lenge jeg selv har en viss kjennskap til foreldrene og deres linjer og vet at det er hunder jeg liker og som passer meg, det er det som er viktig :) 

Skrevet

Det viktigste for meg er at foreldrene og linjene er gjevnt over rasetypiske, og ikke har feil som går utover funksjon. Jeg stiller ikke veldig mye, men ønsker at hundene har kvaliteter som tilsier ihvertfall en vg på utstilling :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...