Gå til innhold
Hundesonen.no

Am. Cocker vs cocker spaniel


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Søstra mi vurderer å få seg cocker spaniel. Enten vanlog engelsk eller amerikansk. 

Noen som kan utdype om det er noe vesentlige forskjeller utenom størrelse og mengde pels?

Og noen som kan skrive litt info om disse hunderasene. Litt om hvordan de er og evt hva man bør se etter hos oppdretter eller i kombinasjonene. 

Noen som har anbefalinger av oppdretter? (Send gjerne pm)

Håper dere kan skrive litt hva hun bør se etter. Vi er vokst opp med cavalier king charles spaniel. Grunnet veldig lange ventelister på de oppdretterne som faktisk kan ha ok hunder, veier nok cocker tyngre. 

Kan disse fungere å ha med seg i stall? Tenker jo igrunn det om den blir vandt med dette fra start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Engelsk springer har jeg forelsket meg helt i :wub: Men det blir jo et hakk opp i størrelse da. Når det gjelder cavalier er Liljeskogen en av de som virkelig tar helse på alvor, men der skal man nok få lov til å stå på venteliste en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemt bort å svare jeg...

Forskjeller: sånn utenom størrelse og pels, så oppfattes amerikanerne ofte som mer sta og mindre samarbeidsvillige, og uten den typiske happy-go-lucky oppførselen til spanielen. De er lykkelige, men gjerne mindre villige til å bruke den gleden til å jobbe med deg. Mye øyesykdommer på amerikaner, tidligere så har cocker-temperament vært et problem på røde engelsk, men problemet er ihvertfall tatt tak i. 

Mtp stall, så vil nok den engelske være lettere pga pelsen. Ellers så er det mange med amerikaner som barberer ned for å kunne brukes mer :)

Obs-ting er øyesykdommer. Står mye info rundt sånne ting som er viktig på sidene til spanielklubben, ellers er det litt separasjonsangst på amerikanere. Det er mindre utbredt blant den engelske. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikkje særlig erfaring med am.cocker, men ser jo at den engelske har blitt veldig populær dei 2-3 siste åra, og forstår faktisk kvifor.

Lite bjeffing, lite pelsstell etter kvalpetida var over, lykkelig og lettlært hund. Googla meg GAL på rage-syndromet, men fant lite om nolevande cockere med dette. Dette var visstnok mest utbredt blant røde cockere.

Vår cocker har heller aldri vore plaga med auge/ørebetennelse - eller andre sjukdommar.

Har eit bilde fra rakettoppskytinga på nyttårsaften, der bikkja sitter og følger med på livet, tronande som ein konge på putekassen på verandaen.

Dette blei kanskje litt heftig cockerreklame, men eg syns rasen fortjener det, etter mange år i skyggen!

Det du forresten også bør vite om engelsk cocker, er at dei er nokså verbale, og snakkar litt.

Spør, om det er noko meir du lurer på! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart, det som sies her er helt motsatt av mitt inntrykk. Jeg kjenner flere cockere gjennom rallylydigheten og klubben, og det er flere amerikanske. Jeg har inntrykk av at det er mindre pelsstell og bedre gemytt og samarbeidsvilje på de amerikanske. Nå kjenner jeg riktignok ikke så mange engelske, men de jeg kjenner har utfordringer av en eller annen grad, mens amerikanerene er stort sett veldig greie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...du fikk meg til å tenke etter litt til

:hmm

Vokting har vi slitt litt med. Dette er eit såpass utbredt problem blant engelske cockere at ein kanskje bør forebygge det frå begynelsen av. Usikker på korleis dette er med am.cocker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde am cocker som familiehund. Herlig hund med herlig gemytt.

Mye jaktinstinkt da! 

Helsen derimot. Vi snakker om flere øyensykdommer. Cherry eye, grå stær, og en til som jeg ikke husker i farten. Hunden ble til slutt blind. Hun hadde også mange allergier, som førte til gjentatte ørebetennelser. Hun fikk etterhvert flere små svulster også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...