Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har med en viss interesse registrert ( både via diverse fora og IRL) at både oppdretter og "alminnelige" hundeeiere har en sterk tendens til å glorifisere egen rase.. At oppdrettere gjør det, kan jeg forstå ( selv om jeg ikke bifaller det)ut i fra et økonomisk synspunkt men hvorfor gjør den "alminnelige " hundeeier det? Ola/Kari kan fortelle om både sykdom, plager og adferdsproblemer( noen sier endog at de angret på at de fikk denne rasen) i en tråd men ett par dager etterpå, så anbefaler man rasen til hvalpespekulanter.. Da er tydeligvis alle problemer glemt..:huh:

Man gjør jo hverken en eventuell ny eier eller individet/rasen noen tjeneste, ved å "underslå" relativt vanlig forekommende helseproblemer eller karaktertrekk.

  • Like 1
Skrevet

Ja de finnes. Det finnes folk som heller vil ha informerte kjøpere som tar rasen (eller individet) med de utfordringer og potensielle feil man skal være oppmerksom på i stedet for å bare kaste mye glitter over rasen og evt ende opp med kjøpere som ikke er fornøyde eller føler seg lurt.

Min rase passer ikke alle, slik er det. Mange vil dessverre har rasen på bakgrunn av dens utseende. Det er jo bra at de liker utseende, men det er ikke nødvendigvis slik at rasen passer de på alle andre områder av den grunn.  Nå har jeg også en delt rase, og jeg hevder aldri at mine valper er gode valg for de som uttrykker et ønske om en hund som er annerledes enn mine innad i rasen. 

Det sagt så er det en noe vanskelig balansegang, for meg i alle fall, mellom det å være ærlig og det og rett og slett snakke ned egne hunder. For alle fakta samlet så er ikke mine hunder noe dårligere enn mange andres, og bedre enn en del sine. Men når de som har "søte perfekte frk. Huskytispe" med valper skryter villt og hemingsløst uten at hverken a, b eller c er felt man kan vise til med resultater på foreldrene (f.eks. helse, eksteriør og trekk) så føles det litt feil og si at mine er "dårligere". Det er de jo ikke. Men jeg sier allikevel kun det jeg kan bevise, og nevner gladlig både rasen og individenes potensielt utfordrende sider. Nå har jeg riktignok ikke kjørt noen løp med mine (ennå), men jeg kan godt vise kjøpere at de kan trekke fint til hobbybruk. For for MINE hunders vedkommende så er det trekkbiten som har dårligst beviser.

  • Like 2
Skrevet

Jeg forteller om både rasens positive og negative sider (etter egen erfaring og meninger). Samme gjør jeg om mitt individ innad rasen.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg er alltid ærlig angående mine hunders gode og dårlige sider. Ser ingen grunn til å legge skjul på noe som helst. 

Skrevet

Det er endel som tar kontakt med meg iforhold til valg av min rase. Jeg driver ikke oppdrett selv, men kjenner godt flere gode oppdrettere av rasen. Jeg er så ærlig jeg kan iforhold til de egenskapene rasen har, og jeg fokuserer endel på det negative (og såklart det positive!). Det er mange som ikke burde skaffe seg min rase, og en god del folk som ikke klarer å håndtere sine hunder. Da et det bedre å forberede folk på hvordan disse hundene faktisk kan bli, og droppe glorifiseringen. 

  • Like 2
Skrevet
8 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har med en viss interesse registrert ( både via diverse fora og IRL) at både oppdretter og "alminnelige" hundeeiere har en sterk tendens til å glorifisere egen rase.. At oppdrettere gjør det, kan jeg forstå ( selv om jeg ikke bifaller det)ut i fra et økonomisk synspunkt men hvorfor gjør den "alminnelige " hundeeier det? Ola/Kari kan fortelle om både sykdom, plager og adferdsproblemer( noen sier endog at de angret på at de fikk denne rasen) i en tråd men ett par dager etterpå, så anbefaler man rasen til hvalpespekulanter.. Da er tydeligvis alle problemer glemt..:huh:

Man gjør jo hverken en eventuell ny eier eller individet/rasen noen tjeneste, ved å "underslå" relativt vanlig forekommende helseproblemer eller karaktertrekk.

Ja, de finnes, men det er jo kanskje ikke alltid så enkelt å vite hva som er hva på forhånd om man ikke selv har en viss erfaring med rasen man snakker om. Om noen sier en ting og andre sier noe annet så er det jo vanskelig for en utenforstående og vite hva man skal tro på. Og en annen ting er jo at oppfatning vil jo alltid, til en viss grad ihvertfall, være subjektivt. Så det kan jo hende at folk faktisk ikke vet bedre selv og i så forstand er ærlige, selv om det de sier kanskje ikke er helt rett. 

Og det finnes uten tvil mange som er helt lost i egen rase, samme om det er oppdrettere eller vanlige eiere(og i en del tilfeller også raseklubben selv), som på ingen måte er interessert i å snakke om problemene/utfordringene eller å se at rasen, som helt sikkert er fantastisk på sin måte og for de den passer til, ikke er en hund for alle. Synd, men sånn er det. Selv er jeg nok heller motsatt med de jeg har hatt, jeg anbefaler de gjerne, men er også nøye på å si ifra om alt jeg ser på som negativt eller utfordrende med rasen, og egentlig heller nesten overdrive det litt enn å pakke det inn (alt ettersom hvem jeg snakker med).

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Helse er ganske så svart/hvitt. Enten har de sykdommen eller så har de ikke, evt har de på linjene så potensiale er der. Akkurat det siste er litt problematisk faktisk, for det holder mange munn om. Jeg har fortalt potensielle valpekjøpere hvilken problemer som evt kan dukke opp. Og de har rygget unna i "skrekk", også har de kjøpt seg en hund fra omtrent samme linjer som de da har blitt fortalt er friske. (og joda, de er jo friske. Men de er jo ikke noe mindre potensielle bærere liksom).

Når det kommer til karaktertrekk så er det også litt problematisk syns jeg. Ting som jeg anser som totalt uproblematisk med mine hunder syns jo andre er noe av det værste som fins i en hund. Så jeg oppfordrer folk alltid til å møte flere individer og snakke med flere oppdrettere. Ikke minst fins det forsjeller på linjer. Ganske nylig fikk jeg en beskrivelse av min rase som ikke passer inn overhode på mine linjer så langt, så da ba jeg personen møte flere hunder og tenke seg godt om før det ble noe kjøp av rasen. (merkelig nok så svarer aldri eller spør aldri slike folk noen gang igjen om rasen fra meg, de bare finner seg en annen som gir de rette svarene som de ønsker :P )

Så hvor er grensen for å være ærlig/uærlig på ting man ikke selv ser som problematisk og dermed heller ikke er "on top of you mind"?

 

Skrevet

Jeg er enig med @JeanetteH kjenner jeg.  

Ting jeg ser på som problematisk ser ikke andre på som problematisk og omvendt.  

Ser det bare her i huset.

 Selv om jeg digger Nico er ikke det en type hund jeg er 100% komfortabel med . Jeg ser problematferd der sambo ser puli.  Og han har jo faktisk rett. Pulier skal vokte og skal være stae.  

Og omvendt.  

Ja, Toddy spiser smådyr om han får tak i de. 0 problem for meg , jeg holder han i bånd. .sambo synes det er problematisk med en hund man hele tiden må passes på. Jeg ser en helt normal polarhund og synes de positive sidene veier mer enn nok opp for røyting og jaktlyst.  

Du hadde fått to forskjellige beskrivelser av de samme hundene av oss selv om begge bor med og er glad i hundene.  

 

  • Like 2
Skrevet
16 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har med en viss interesse registrert ( både via diverse fora og IRL) at både oppdretter og "alminnelige" hundeeiere har en sterk tendens til å glorifisere egen rase.. At oppdrettere gjør det, kan jeg forstå ( selv om jeg ikke bifaller det)ut i fra et økonomisk synspunkt men hvorfor gjør den "alminnelige " hundeeier det?

Det er vel fordi folk har valgt en rase, elsker hunden sin og ser på valget sitt som noe veldig personlig, så de føler at negative kommentarer om rasen på et vis kritiserer deres rasevalg. Og de som sier noe negativt om rasen får bare høre at de generelt er negative folk og blir baksnakket, så til slutt er det få som tør å si i mot de som glorifiserer også.

Skulle nesten ønske eurasieren var skikkelig stygg, for det er så mange som ønsker seg rasen pga utseendet. Enten det, eller så blir de solgt inn som en kosebamse som trenger ca like mye trim som sofaputene... Men en ordentlig diskusjon om hva ordet reservert egentlig betyr, eller hvor godt tjent rasen er med at det er større fokus på nesefarge enn svake mellomhender og smale fronter med tilhørende dype brystkasser (perfekt for magedreining), eller hvordan man kan endre på at unge eurasiere omplasseres fordi det oppdages at de har lyst til å være aktive, eller hva som faktisk ligger av sykdommer i de forskjellige linjene... Sånt er det få som vil prate om. Og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har hørt om noe feil med en hund som "er valpekjøpers skyld". Når alt fra AD til skrapmentalitet er valpekjøpers skyld, alltid, er det ikke rart om folk holder kjeft om de oppdager noe galt heller. Og da vil bare de som kun ser glitter være de eneste som uttaler seg om rasen.

Nå har vi begynt å lete etter oppdretter (av en annen rase), og er mye mer positive til de som er åpne om hva som ligger i linjene enn de som liksom ikke har avlet annet enn supermegafriske hunder. Så jeg tror oppdrettere også hadde tjent på åpenhet. Hundene hadde definitivt tjent på det...

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Jeg har ikke noe problem med å være ærlig ang min oppfarning av min rases negative sider hvertfall

En ting jeg ser svært mye av er at det bagatelliseres veldig det med at eldre hunder, spesielt små hunder, har måttet trekke nesten alle eller alle tenner. Og det er jo liksom ikke noe rart, for hunden er jo tross alt over 8-9 år liksom og tydeligvis vanlig at de skal bli tannløse på sine eldre dager... 

Skrevet

Jeg har ingen problemer med å anbefale/foreslå korthåret collie til personer som synes å passe rasen, selvom min egen korthårs collie er ved dårlig helse. Dette ganske enkelt fordi jeg har vært uheldig med min, og det er ikke synonymt med at hele rasen har samme problem som min. MEN at både atopi er lavt stoffskifte forekommer på rasen, legger jeg ikke skjul på, og jeg råder andre til å spørre oppdretter rett ut om man lurer på noe ang helse. Jeg er ikke redd for å dra frem negative sider hverken på korthårs collien, eller på aussien. 

Sånn apropos aussie, så er min på den mer laidbacke enden av skalaen mtp aktivitets nivå, noe som har gjort at jeg har måttet ''skremme'' folk litt bort fra rasen, ved å trekke frem negative sider med rasen som vokt, stress og generelt høyere aktivitets nivå enn den gjengse golden borti gata. Dette er for at folk skal forstå at en gjennomsnitts aussie høyst sannsynlig ikke er så enkel å ha med å gjøre som min Jatzy.

Oppdrettere kan jeg ikke si noe på. Jeg er jo ikke oppdretter selv. Men at de enten er mye laber kunnskap om egene linjer og arv, eller mye 'lokk på sannheten' der ute, har jeg dessværre erfart med begge mine hunder.
 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan vel egentlig bare skrive under på det @Snøfrost og @JeanetteH skriver :aww: 

Jeg går ikke i detalj om mine hunder på hjemmesiden min, men alle som spør får svar. En gang har jeg opplevd at en potensiell kjøper har trukket seg, og det er helt greit. Jeg skal ha mitt på det tørre, selv om andre ikke bryr seg. 

  • Like 7
Skrevet

synes det er en mer tendens til glorifisering av egne linjer og avlsdyr (eller hemmeligholdt/bortforklaring av sykdom) i min rase, enn glorifisering av rasen. For rasen er ganske så frisk men noe rusk forekommer. Men hos enkelte så er det "aldri noe". (meeen det er det jo)

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, JeanetteH skrev:

 

Når det kommer til karaktertrekk så er det også litt problematisk syns jeg. Ting som jeg anser som totalt uproblematisk med mine hunder syns jo andre er noe av det værste som fins i en hund. Så jeg oppfordrer folk alltid til å møte flere individer og snakke med flere oppdrettere. Ikke minst fins det forsjeller på linjer. Ganske nylig fikk jeg en beskrivelse av min rase som ikke passer inn overhode på mine linjer så langt, så da ba jeg personen møte flere hunder og tenke seg godt om før det ble noe kjøp av rasen. (merkelig nok så svarer aldri eller spør aldri slike folk noen gang igjen om rasen fra meg, de bare finner seg en annen som gir de rette svarene som de ønsker :P )

Så hvor er grensen for å være ærlig/uærlig på ting man ikke selv ser som problematisk og dermed heller ikke er "on top of you mind"?

 

Du har helt rett, akkurat den biten ( karaktertrekk) er jo en veldig subjektiv 'greie' og alt vil jo avhenge av at spørrer og svarer har samme definisjon( eller i det minste forstår hva den andre mener) på f.eks 'rolig, aktiv, lett å ha med på tur' o.s.v Selv med de beste intensjoner om å gi ett dekkende svar, så kan det jo lett hende at man snakker forbi hverandre.  

Jeg tenker nok mer på når det blir spurt spesifikt om ting, f.eks levealder. Selvfølgelig har man aldri noen garanti men hvis Arne ønsker en hund med forventet levealder på 12-14 år, så er det enkelte raser man ikke anbefaler.. Det hjelper liksom lite at man har hørt om individer i den rasen som blir så gamle , hvis snittalderen  er 6-7 år..

Selvfølgelig kan 'sunn rase og få helseproblemer' også  være diskuterbart men hvis sånn ca. 40/ 50 % av en rase kan forventes å få ett eller flere helseproblemer , er det da en sunn rase? 

Hvis det er viktig at hunden er omgjengelig med andre hunder og ikke er 'plaget' med samkjønnsaggresjon, ville du anbefalt rottweiler? 

Skrevet
2 timer siden, Pringlen skrev:

Mange som er ærlige i eget hode, men som er så snøblinde overfor egne hunder og linjer, at den ærligheten er svært lite verdt :P

Akk..hadde det bare gjaldt hundene..:D

  • Like 1
Skrevet

Jeg burde vel nevne at de som 'feilinformerer' om en rase ut fra egne forutsetninger, for å si det slik, ikke er direkte uærlige. F.eks, hvis den eneste rottweileren  man har kjent til, var snill som et lam, med alt av andre hunder, så er det jo ikke uærlighet men mangel på kunnskap om rasen. Har man begrenset kunnskap om en rase, bør man jo opplyse om det, før man anbefaler den. 

Skrevet

Hvis noen spurte meg om terv, så ville ikke allergi vært det første eller andre jeg snakket om, fordi allergi er ikke et problem på rasen, selv om min hund er allergisk. Hun er i tillegg ikke spesielt bra mentalt, hvilket kan være et problem på rasen, men jeg kunne fortsatt funnet på å anbefale terv, fordi det er forholdsvis greit å finne terver som ikke er dårlig mentalt. For de som veit hvor de skal leite hen, i hvert fall. 

Med mellompuddel, så pleier jeg stort sett å advare mot pelsstellet, og mot HD, det er en forferdelig HD-statistikk på den lille prosentdelen av mellompudlene som røntges. Sånn utover det, så er min subjektive mening at alle egentlig burde ønske seg puddel, fordi de er fantastisk morsomme og allsidige hunder. Det er ikke uærlig av meg det, jeg er ikke blind for rasens svakheter heller, jeg syns bare ikke at svakhetene er spesielt svake. 

En bekjent skulle ha seg mellompuddel, og jeg sa "dere må sjekke HD-status på foreldrene, det er mye HD på mellompuddel", så de spurte oppdretter - spurte oppdretter! - som svarte at hoftene var fine. De tok oppdretters ord for det, og endte opp med en puddel som ble operert for LP før den var året gammel. Så selv om man ikke glorifiserer, selv om man er åpen om problemer på rasen, så er det ikke alltid det hjelper. 

Jeg foretrekker forøvrig oppdrettere som opplyser om alt på sine hunder, frivillig og offentlig. Hvis jeg må dra opplysninger ut av dem, så lurer jeg alltid på om det er noe jeg har glemt å spørre om, eller om det er noe de skjuler. Jeg pleier også å dobbeltsjekke de opplysningene jeg får, så offisielle resultater er å foretrekke :P 

Skrevet

Min erfaring: der finnes ærlige oppdrettere og der finnes kennelblinde oppdrettere. Men det verste og rasenes største fiende, slik jeg erfarer etter 30 år med hund og ulike raser: Rasemiljøene med rase-entusiastene.De tåler ikke å forholde seg til at en del har dårlige erfaringer og formidler disse utad. Etter å ha blitt hudflettet og trigget mye aggresjon fordi jeg har sagt og skrevet om MINE erfaringer og oppfatninger ang div raser kjenner jeg at jeg ikke gidder mer. Folk får gjøre seg egne dårlige erfaringer. 

De to rasene jeg har nå er forøvrig blandt de jeg er fornøyd m ift helse, mentalitet osv. Hos egne og de jeg treffer i rasemiljøene.

Skrevet

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvilken oppdretter Ayla er fra, fordi de legger merke til at hun er aktiv, imøtekommende og ikke gneldrer. Det er ikke det inntrykket folk har av chihuahua, så de tror at det kommer av at oppdretteren gjør noe eksepsjonelt. Når jeg forklarer at det er noe de aller fleste har potensiale til å bli, men det kommer ikke av seg selv, det krever først og fremst å behandle dem som hunder, blir det som regel stille, for de vil ha en stereotypisk daff chi, bare uten gneldringa. Så nei, jeg glorifiserer ikke rasen. Snarere tvert i mot, jeg påpeker gjerne at de har helseproblemer, at de trenger mer enn de fleste tror, og at de ikke er det det motetilbehøret folk ser ut til å tro de er. Jeg tror ikke jeg noen gang verken har anbefalt eller frarådet noen direkte, bare fortalt positive og negative sider, og påpekt at uten aktivitet og normal oppdragelse, så blir de ufyselige.

  • Like 1
Skrevet

Er folk alltid så uærlige da? Det er jo ofte visse forskjeller mellom ett enkeltindivid og er en hel populasjon. Hvis noen er veldig aggressive på å glorifisere en rase så er det kanskje like greit å ta slik informasjon med en klype salt uansett.

  • Like 5
Skrevet
På 1. august 2016 at 9:16 PM, Emilie skrev:

Er folk alltid så uærlige da? Det er jo ofte visse forskjeller mellom ett enkeltindivid og er en hel populasjon. Hvis noen er veldig aggressive på å glorifisere en rase så er det kanskje like greit å ta slik informasjon med en klype salt uansett.

Helt klart kan det være store forskjeller på enkeltindivider og rasen generellt. Hadde jeg f.eks opplevd  bare ett par, tre schæfere som var høyst tvilsomme mot andre hunder, så hadde jeg ikke ville sagt at det var en rase man ikke burde gå for, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder var viktig. Dessverre så er det slik at jeg har blitt veldig positivt overrasket når jeg har truffet på 'greie' individer av rasen.  Veldig enig , de som skamroser 'sin/e' raser/individer/linjer bør man absolutt være på vakt mot. Personlig stoler jeg mest på de som trekker fram det som er av 'grums' på sin/e raser, helt uoppfordret og i tilllegg påpeker at rasen slett ikke er 'for alle'. ( Nei, jeg nekter å tro at det finnes raser som passer for 'alle')

Skrevet
18 minutter siden, QUEST skrev:

Personlig stoler jeg mest på de som trekker fram det som er av 'grums' på sin/e raser, helt uoppfordret og i tilllegg påpeker at rasen slett ikke er 'for alle'. ( Nei, jeg nekter å tro at det finnes raser som passer for 'alle')

Enig, men på den annen side så er det forskjell på raser. Noen raser passer veldig mange, så sant man liker den typen hund så klart. Noen raser passer ikke til fult så mange. Jeg har bruksschäfer, en rase(eller type av en rase) som ikke passer til hvermannsen. Veldig sjeldent jeg anbefaler rasen. Så har jeg whippet. Det er en mye enklere rase og passer godt som familiehunder. Det er en rase som passer til veldig mange flere sånn generelt. Om man ser bort i fra særegenheter osv, men tenker aktivitetsnivå og hva en Ola Normannfamilie i gjennomsnitt tilbyr sine hunder.

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Helt klart kan det være store forskjeller på enkeltindivider og rasen generellt. Hadde jeg f.eks opplevd  bare ett par, tre schæfere som var høyst tvilsomme mot andre hunder, så hadde jeg ikke ville sagt at det var en rase man ikke burde gå for, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder var viktig. Dessverre så er det slik at jeg har blitt veldig positivt overrasket når jeg har truffet på 'greie' individer av rasen.  Veldig enig , de som skamroser 'sin/e' raser/individer/linjer bør man absolutt være på vakt mot. Personlig stoler jeg mest på de som trekker fram det som er av 'grums' på sin/e raser, helt uoppfordret og i tilllegg påpeker at rasen slett ikke er 'for alle'. ( Nei, jeg nekter å tro at det finnes raser som passer for 'alle')

Nei, og derfor pleier jeg ikke å anbefale min hjerterase. For den passer ikke for alle. Jeg pleier heller ikke å anbefale sankt bernhardshund. Begge rasene er for spesielt interesserte. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...