Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Skrevet
Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Har ikke hatt kastrert tispe selv, men har passet flere før og etter kastrasjon. En har det vært tydelig endringer på (hormonproblemer i utgangspunktet) og noen har det ikke vært noe særlig endring på (kastrert på grunn av livmorhalsbetennelse). Felles er at de har fått dårligere pels og legger på seg bare de lukter mat, men den som hadde hormonforstyrrelser er også veldig mye roligere og mer som seg selv før hormonforstyrrelsene.

Sånn i utgangspunktet har ikke veterinærer lov til å kastrere hunder uten medisinsk grunn. Men det vet du sikkert :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Ja det vet jeg. 

Min hund har hatt en sykdom som heter Steril Nodulært Pannikulitt. Men har ikke hatt tilbake fall etter operasjonen. Så er en genetisk sykdom så kan ikke ha valper på henne. Men takk for svar?

Skrevet

Men det blir vel ikke bedre av kastrering? Kastrering som prevensjon er går ikke under medisinsk årsak selv om hunden har arvelige sykdommer.

  • Like 2
Skrevet

Tispa mi måtte kastreres etter 1. løpetid pga livmorsbetennelse, hun ble operert da hun var 1år gammel. Nå er hun 3år og det har ikke vært store forandringer. Pelsen hennes er like god, vet mange tisper kan få dårlig pels, mer underull osv. Hun har litt lett for å legge på seg så vi følger litt ekstra med hvordan hold hun er i og veier henne ca 1-2 ganger i måneden. Siden hun var såpass ung når hun ble kastrert, er det vanskelig å si om hun hadde vært annerledes som voksen om hun ikke ble kastrert. Ellers er det veldig individuelt, noen tisper får en del bivirkninger, andre ikke :) 

  • Like 1
Skrevet

Ok? 

Min søsters hund er en han hund og han ble kastret og ble mer barnslig. Men han ble mer rolig og var ikke så dominant mot andre hunder. Men det er jo forskjellige på hann hunder og hunn hunder. Men min hund leke med en han hund helt av blå hang de fast. Men hun var ferdig med løpetid. Det var ingen valper var hos veterinær. Men etter det har det vært forandring hos henne mot andre hunder. Og siden vi fikk hun har hun vært spesielle, hun er ikke så interessert i folk og dårlig kroppsspråk. Og virke nervøs hun var ikke det før den parringen. 

Takk for svar

Skrevet

Min ene tispe(3 år) ble kastrert i mai i år pga. cyster på eggstokkene. Jeg var litt bekymret for å få atferdsendinger i negativ retning, i og med at hun ikke er den tøffeste voffsen i gata. Mer usikkerhet etc. kan også forekomme på tisper som blir kastrert. 

Det gikk heldigvis helt fint. Jeg merker det har tatt toppen av stresset hennes, som da mest sannsynlig også var utløst av hormonforstyrrelser og også smerter før kastrering. Hun hadde også problemer med veldig uregelmessige løpetider og store atferdsendringer i forkant av løpetid. 

Hun har i og for seg ikke blitt roligere av kastrering, utover dette med stress som er noe redusert. Hun har dog blitt enda mer uinteressert i andre hunder etter det og litt mer vimsete av seg på trening. Jeg synes ikke hun har blitt mer matvrak enn hun var før, men når sant skal sies så kunne vel ikke det bli så mye verre enn det var, såh :P 

Jeg ville likevel latt være å kastrere på det grunnlaget du nevner. Det er ikke noe galt med hunden, slik jeg leser det, som tilsier at du bør kastrere.

Skrevet
2 timer siden, Ahkku skrev:

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Løpetid er helt normalt, og ikke noe hunden har behov for å slippe, med mindre hun blir svært endret i atferd i forbindelse med syklusen. At hun ikke skal brukes i avl er heller ingen grunn til å kastrere :) 

  • Like 4
Skrevet

Kastrering kan medføre utrivelige konsekvenser både fysisk og psykisk for hunden, så det er ikke noe jeg ville vurdert med mindre det var svært gode grunner for det. 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar?

Jeg har råd før meg med min veterinær og tar det derfra. Og før løpetid er hun små hissig og sippete. Og under løpetid spiser hun ikke og nekter å gå tur å gjør fra seg. Og hun stresse veldig mye under løpetid og på grunn av den sykdom og råd føre meg med veterinær min

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...