Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg funderer over rasevalg for neste hund (sikkert noen år til, da det ikke blir i Monas levetid). Hittil har jeg vært innom div spaniels, retrievere, husky, collie, mellompuddel ++ ( ja, jeg vet det er et sprik der :ahappy:). I det siste har jeg truffet flere dvergschnauzere på fjellet, og begynner å lure på om det kan være noe for meg.

Jeg er relativt aktiv - driver ikke med hundesport men liker fjellturer/toppturer, joggeturer og skiturer. Jeg ønsker meg en robust hund som kan gå dagevis i fjellet på sommeren, være med på toppturer (av og til krevende sommerstid), være med på skiturer på 2-3 mil (også utenfor oppkjørte spor, men da går vi ikke så langt), og gjerne like å jogge. Husky virker jo da som et relativt trygt valg, men: jeg er skeptisk til hund med veldig mye jakt, siden jeg beveger meg mye i saue/reinbeiteområder. Dessuten har jeg en drøm om toppturer med randoneeski, og da må man jo for det første slippe hunden, og for det andre risikere å skade den med stålkanter. Derfor har jeg begynt å leke med tanken på en relativt liten hund, som kan gå opp på fjellet vinterstid og sitte i sekken under nedkjøringene.

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Guest Jonna
Skrevet

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :) 

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

Skrevet

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Skrevet
12 minutter siden, Mona skrev:

 

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Ja, de er robuste, kommer seg greit frem i terrenget, har værbestandig pels, og er med på det du skisserer uten problem. Mine er rolige inne, er med på alt av tur, og Audi er med på skiturer med min bror og fruen. Det er noen som ikke helt ser problemet med å bruke lydredde hunder i avl, så der må man være litt mer nøye. De kan ha noe jakt i seg, men om man trener inn en god innkalling fra de er små så er det sjelden et problem. De kan være sta, men ikke den striheten som kjennetegner mange av terrierne. De liker godt å jobbe, har en rå nese, men er kanskje ikke den hunden jeg ville valg om jeg ønsker en hund for pirkearbeid (selv om en del gjør det bra der også, og agility bruker å være populært). Lite stress, mine har ikke ressursforsvar så lenge ikke andre hunder prøver å ta maten mens de spiser, men de lager noe lyd om folk kommer eller hunder passerer utenfor hagen. 

Men ja, de krever pelsstell. De må nappes for å holde pelsen værbestandig, men det trenger ikke ta voldsomt med tid og ressurser om man har en hund med god pels. En halvtime til å rake ut underull i uka, så kommer man langt, og napp den lengste pelsen en gang i måneden så har hunden pels hele året. Har man mye beinhår på seg så kladder de i kram nysnø. De fleste av oss som stiller napper ikke beinhårene, og da blir det noe ull der, og det er i denne at det blir snøballer. Dersom man napper beina og holder dem forholdsvis korte så vil det hjelpe mye. Noen bruker også dress. I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Skrevet

Stiller meg bak det Line har sagt over. Tror absolutt en dvergschnauzer kan passe til ditt bruk (ville vært nøye med valg av oppdretter), jeg er selv aktiv på tur og har ennå ikke funnet en rute tassen min ikke kan være med på. Med en god oppdragelse er de skikkelig trivelige og robuste hunder. 

Oscar er generelt en uforferdet hund. Han er rolig og trygg, og de er lettlærte hvis du har en god relasjon med hunden. En dvergschnauzer kommer nødvendigvis med et behov for å please eier, og jeg har fått mye igjen for å bruke tid på å bygge opp et godt samarbeid mellom oss. Jeg synes det er noen litt mer sensitive dvergschaunzere i omløp, så velg en skikkelig oppdretter! Gjerne som MH-tester hundene sine og vil ha hunder med trøkk og tæl. 

Jeg holder beinhåra til min korte om vinteren og har lite problemer med snøkladder. Dersom du skal unngå kladder er det viktig å børste ut underull, da det er den som etter min erfaring lager klumper. Du burde nok være forberedt på en del pelsstell (ikke daglig, men et par ganger i mnd. ) Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Skrevet

Takk for svar :)

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :)

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

 

1 time siden, CJA skrev:

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

1 time siden, Line skrev:

.*klipp*

I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Det virker jo som herlige hunder :) Men som sagt over, det du skriver bekrefter vel mitt opprinnelige inntrykk - det er tryggere å velge en mer langbeint rase.

11 minutter siden, Trillian skrev:

*klipp*

Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Jeg skal se på bloggen :) Igjen, de virker som flotte hunder. 

Tanken var nettopp å ha hunden i sekken på vei ned - jeg liker ikke tanken på stålkanter, løpende hund og høy fart, så derfor tenker jeg at små hunder som kan sitte i sekken faktisk er ganske praktisk på  Randoneeski. Men "vanlige" turer med fjellski utenfor oppkjørte spor er viktigere enn randonee, så det veier tyngre å få en hund som kan være med på det enn en som er liten nok til å sitte i sekken nedover.

Vanskelig dette! Heldigvis er det en stund til det blir aktuelt. Jeg må vel si at jeg heller mot at en hund i mellomsjiktet vil passe meg bedre, og da er det også mer å velge i. Dvergschnauzere er en av de få mindre rasene som jeg føler er aktuelle, men jeg er mistenker som sagt at de blir for små. 

Skrevet
1 minutt siden, Mona skrev:

Takk for svar :)

 

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

Cluet er vel at dvergen er såpass lett at den går oppå, med mindre snøen er løs. Men jeg går ikke på ski, så jeg skal ikke påstå hverken det ene eller det andre i så måte. @Trillian er vel mer i marka på vinteren enn meg, så hun vet dette bedre enn meg.

  • Like 1
Skrevet

Vil bare si at det ikke bare er lengde på ben som er avgjørende i snø. Jeg har selv en tibetansk terrier som enkelt tar seg frem i snø fordi rasen har brede gode poter som sprer vekta godt. Han synker ikke gjennom før snøen begynner å bli råtten. 

  • Like 1
Skrevet

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg går heller ikke så mye på ski med mine dvergschnauzere, men jeg går en del med truger. Hundene mine har ikke problemer med å følge meg i trugesporet, men jeg legger som regel ikke ut på trugetur før snøen har satt seg litt. Ikke fordi hundene ikke vil klare å følge på, men fordi jeg selv synes det blir for tungt - hehe.

  • Like 1
Skrevet

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, alle sammen!

På 17.7.2016 at 2:33 PM, Trillian skrev:

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

Det er vel nettopp snøtypen som er problemet her oppe...min hund kan også gå oppå relativt fast snø, men her er det ofte store snøfall med mye puddersnø. Jeg vil gjerne kunne ha med hunden ut på ski uten at den strever så mye.

På 18.7.2016 at 5:29 PM, Kaja skrev:

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

Nei, jeg ser absolutt at det der er risikabelt. Nå er det randonee som er minst viktig for meg, lengre turer med vanlige fjellski gjør jeg mye oftere. Etter å ha snakket med andre dvergchnauzer-eiere i nabolaget har jeg vel slått fra meg en så liten hund, det er delte meninger om hvor godt de henger med på tur her.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...