Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer?


Anemone
 Share

Recommended Posts

Jeg funderer over rasevalg for neste hund (sikkert noen år til, da det ikke blir i Monas levetid). Hittil har jeg vært innom div spaniels, retrievere, husky, collie, mellompuddel ++ ( ja, jeg vet det er et sprik der :ahappy:). I det siste har jeg truffet flere dvergschnauzere på fjellet, og begynner å lure på om det kan være noe for meg.

Jeg er relativt aktiv - driver ikke med hundesport men liker fjellturer/toppturer, joggeturer og skiturer. Jeg ønsker meg en robust hund som kan gå dagevis i fjellet på sommeren, være med på toppturer (av og til krevende sommerstid), være med på skiturer på 2-3 mil (også utenfor oppkjørte spor, men da går vi ikke så langt), og gjerne like å jogge. Husky virker jo da som et relativt trygt valg, men: jeg er skeptisk til hund med veldig mye jakt, siden jeg beveger meg mye i saue/reinbeiteområder. Dessuten har jeg en drøm om toppturer med randoneeski, og da må man jo for det første slippe hunden, og for det andre risikere å skade den med stålkanter. Derfor har jeg begynt å leke med tanken på en relativt liten hund, som kan gå opp på fjellet vinterstid og sitte i sekken under nedkjøringene.

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :) 

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Mona skrev:

 

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Ja, de er robuste, kommer seg greit frem i terrenget, har værbestandig pels, og er med på det du skisserer uten problem. Mine er rolige inne, er med på alt av tur, og Audi er med på skiturer med min bror og fruen. Det er noen som ikke helt ser problemet med å bruke lydredde hunder i avl, så der må man være litt mer nøye. De kan ha noe jakt i seg, men om man trener inn en god innkalling fra de er små så er det sjelden et problem. De kan være sta, men ikke den striheten som kjennetegner mange av terrierne. De liker godt å jobbe, har en rå nese, men er kanskje ikke den hunden jeg ville valg om jeg ønsker en hund for pirkearbeid (selv om en del gjør det bra der også, og agility bruker å være populært). Lite stress, mine har ikke ressursforsvar så lenge ikke andre hunder prøver å ta maten mens de spiser, men de lager noe lyd om folk kommer eller hunder passerer utenfor hagen. 

Men ja, de krever pelsstell. De må nappes for å holde pelsen værbestandig, men det trenger ikke ta voldsomt med tid og ressurser om man har en hund med god pels. En halvtime til å rake ut underull i uka, så kommer man langt, og napp den lengste pelsen en gang i måneden så har hunden pels hele året. Har man mye beinhår på seg så kladder de i kram nysnø. De fleste av oss som stiller napper ikke beinhårene, og da blir det noe ull der, og det er i denne at det blir snøballer. Dersom man napper beina og holder dem forholdsvis korte så vil det hjelpe mye. Noen bruker også dress. I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak det Line har sagt over. Tror absolutt en dvergschnauzer kan passe til ditt bruk (ville vært nøye med valg av oppdretter), jeg er selv aktiv på tur og har ennå ikke funnet en rute tassen min ikke kan være med på. Med en god oppdragelse er de skikkelig trivelige og robuste hunder. 

Oscar er generelt en uforferdet hund. Han er rolig og trygg, og de er lettlærte hvis du har en god relasjon med hunden. En dvergschnauzer kommer nødvendigvis med et behov for å please eier, og jeg har fått mye igjen for å bruke tid på å bygge opp et godt samarbeid mellom oss. Jeg synes det er noen litt mer sensitive dvergschaunzere i omløp, så velg en skikkelig oppdretter! Gjerne som MH-tester hundene sine og vil ha hunder med trøkk og tæl. 

Jeg holder beinhåra til min korte om vinteren og har lite problemer med snøkladder. Dersom du skal unngå kladder er det viktig å børste ut underull, da det er den som etter min erfaring lager klumper. Du burde nok være forberedt på en del pelsstell (ikke daglig, men et par ganger i mnd. ) Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :)

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

 

1 time siden, CJA skrev:

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

1 time siden, Line skrev:

.*klipp*

I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Det virker jo som herlige hunder :) Men som sagt over, det du skriver bekrefter vel mitt opprinnelige inntrykk - det er tryggere å velge en mer langbeint rase.

11 minutter siden, Trillian skrev:

*klipp*

Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Jeg skal se på bloggen :) Igjen, de virker som flotte hunder. 

Tanken var nettopp å ha hunden i sekken på vei ned - jeg liker ikke tanken på stålkanter, løpende hund og høy fart, så derfor tenker jeg at små hunder som kan sitte i sekken faktisk er ganske praktisk på  Randoneeski. Men "vanlige" turer med fjellski utenfor oppkjørte spor er viktigere enn randonee, så det veier tyngre å få en hund som kan være med på det enn en som er liten nok til å sitte i sekken nedover.

Vanskelig dette! Heldigvis er det en stund til det blir aktuelt. Jeg må vel si at jeg heller mot at en hund i mellomsjiktet vil passe meg bedre, og da er det også mer å velge i. Dvergschnauzere er en av de få mindre rasene som jeg føler er aktuelle, men jeg er mistenker som sagt at de blir for små. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mona skrev:

Takk for svar :)

 

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

Cluet er vel at dvergen er såpass lett at den går oppå, med mindre snøen er løs. Men jeg går ikke på ski, så jeg skal ikke påstå hverken det ene eller det andre i så måte. @Trillian er vel mer i marka på vinteren enn meg, så hun vet dette bedre enn meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det ikke bare er lengde på ben som er avgjørende i snø. Jeg har selv en tibetansk terrier som enkelt tar seg frem i snø fordi rasen har brede gode poter som sprer vekta godt. Han synker ikke gjennom før snøen begynner å bli råtten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går heller ikke så mye på ski med mine dvergschnauzere, men jeg går en del med truger. Hundene mine har ikke problemer med å følge meg i trugesporet, men jeg legger som regel ikke ut på trugetur før snøen har satt seg litt. Ikke fordi hundene ikke vil klare å følge på, men fordi jeg selv synes det blir for tungt - hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen!

På 17.7.2016 at 2:33 PM, Trillian skrev:

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

Det er vel nettopp snøtypen som er problemet her oppe...min hund kan også gå oppå relativt fast snø, men her er det ofte store snøfall med mye puddersnø. Jeg vil gjerne kunne ha med hunden ut på ski uten at den strever så mye.

På 18.7.2016 at 5:29 PM, Kaja skrev:

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

Nei, jeg ser absolutt at det der er risikabelt. Nå er det randonee som er minst viktig for meg, lengre turer med vanlige fjellski gjør jeg mye oftere. Etter å ha snakket med andre dvergchnauzer-eiere i nabolaget har jeg vel slått fra meg en så liten hund, det er delte meninger om hvor godt de henger med på tur her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...