Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening, helt nødvendig?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det er en sak jeg har gått rundt og tenkt på når det gjelder lydighetstrening. Og det er, for å si det rett fram: Er det egentlig helt nødvendig? Nå må jeg forte meg å forklare hva jeg mener før alle begynner å himle med øynene.

Det er altså sånn at tid er en begrenset ressurs. Mange prioriterer nok å bruke tid på lydighetstrening fordi de synes det er gøy selv, en fin måte å være sammen med hunden sin på. Andre føler kanskje at det er noe man MÅ gjøre når man har tatt på seg det ansvaret det er å ha en hund. Jeg liker ærlig talt mye bedre å gå turer eller leke med Pippin. Eller ganske enkelt være sammen med han. Pippin er med på alt som skjer i huset, og når vi drar bort er han så og si alltid med. Men han trenger da oppdragelse, ikke bare lek og kos, sier sikkert noen nå. Jeg har lest flere bøker om lydighetstrening og gått et klikkervalpekurs med Pippin, og jeg tror sikkert at oppdragelsen kommer raskere og sikkert bedre også med å jobbe målrettet. Men poenget mitt er at når Pippin er sammen minst en av oss hele dagen, så vil han veldig raskt oppdage hva slags oppførsel som gir positiv respons. Han får ikke annen negativ respons på dårlig oppførsel enn en korreks med streng stemme, positiv adferd derimot møtes med kos og godord, og kanskje en aldri så liten bit med tørket lever. Og dette oppfatter han veldig raskt! Han oppfører seg stort sett veldig bra etterhvert, han blir stimulert gjennom lek og alt som skjer i huset, han vet at han er elsket og at vi vil alt det beste for han. Han trives rett og slett, og den som trives blir snill og grei, tror jeg faktisk :blink:

Jeg synes ikke det er gøy å terpe og terpe på øvelser! Det ligger ganske enkelt mye mer for meg å ta det hele med knusende ro og masse lek og kjærlighet!

Så hva sier dere, skal jeg ta meg sammen og begynne på kapittel en i "Klikkertrening for din hund?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke lydighet med noen av mine. For fire år siden sa det bare stopp. Jeg ble sååå lei, og blir nesten kvalm om noen sier "stå under marsj". Så det der holder jeg meg unna.

Men vanlig "folkeskikk" prøver jeg jo lære dem. Og vi trener jo agiliy flere ganger i uka. Så tror det skal gå bra likevel jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighet i konkurranseform trenger ingen hunder å kunne. Men folkeskikk og hverdagslydighet(sitt, innkalling osv) bør alle hunder kunne. Men man ser jo hva hunden har bruk for å kunne og dermed trene på det. Hvorfor i all verden skal hunden min kunne stå under marsj når vi ikke skal konkurrere i lp? Det ser jeg ikke vitsen i å lære han siden vi aldri får bruk for det, så derfor kan han heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv syns jeg det er kjempemoro å trene, og det syns hunden min også. Vi trener ganske så målrettet, med mål om å få lydighetschampionatet - og det er utrolig moro når treningen går så bra (dvs, treningen går nesten alltid bra, siden jeg legger opp treningen slik at hun lykkes hele tiden (så mye som jeg klarer). det er effektiv trening!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da overhodet ikke nødvendig.Så lenge pelsen er et veltilpasset individ og ikke er en plage for omgiveslene så har du kommet så langt som du trenger på lydighetsfronten.Jeg kan ikke tenke meg så veldig mange ganger i dagliglivet hvor jeg har behov for at Loke skal utføre en perfekt innsitt feks..De fleste lydighetsøvelsene er jo tross alt litt sirkusøvelser.

Ikke har jeg særlig tro på at en hund trenger lydighetstrening for ikke bli understimulert heller.Det er da bedre for hunden å få utføre søk og spor oppgaver med tanke på stress etc..:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ikke trent så mye lydighet! Mest det nødvendige som sitt, kom hit osv! Og så har jeg lært Amy at når jeg sier "nok" så skal hun roe seg! Hun har vel lært seg folkesikk ved å være med meg overalt, tror faktisk det er viktigere enn terping og terping! Har kommet naturlig da! Men mitt "problem" er vel at hun er veldig glad i folk og hunder! Litt oversosial til tider! Men jeg vil heller ha henne slik, enn å ha en hund som ikke takler folk eller dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, trening kan selvfølgelig være lek. Men da vi var på klikkertreningskurs, skulle vi gjøre det samme om og om igjen.."Prøv en gang til nå, sånn ja, nå gikk det mye bedre", sa instruktøren. Og jeg tenkte: Enn om vi istedet kunne springe bort i det skogholtet der og bale i snøen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighetsøvelsene som de ser ut i en konkurranse, er vel egentlig ingen nødvendighet å ha inne. Men mye av momentene er viktige, eller kjekke, å lære hunden sin.

Innkalling er en selvfølge. Men det er veldig greit å kunne avbryte en innkalling med en annen kommando. Stå eller dekk eks.

Stå/dekk/sitt på avstand er kjekt. At hunden din legger seg på kommando selv om du står 30 meter unna. Ofte enklere å avbryte annen atferd med en dekk/sitt kommando. Kan være med på å redde hundens liv.

Fremadsending med dirigering. Jo da. Veldig kjekt å ha inne på hunden i det daglige. Bruker selv høyre/venstredirigering om vi går på vei der det kan komme en bil i ny og ne, og Nirm er løs. I stede for å kalle ham inn, så styrer jeg ham ut i grøfta og ber han sitte der. Veldig kjekt å ha en kommando der han øker avstanden mellom oss også.

Apportering. Veldig kjekt å sende hunden etter en mistet hanske, eller en mistet potesokk. I tilegg så synes begge hundene mine at dette er virkelig moro, og man kan også bruke det til å få litt ekstra ut av en tur. De får jo skikkelig strekt ut da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...