Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å anmelde brudd på båndtvang?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Det skal sykt mye til før jeg anmelder noen kjenner jeg. Og jeg henger meg på dem som anbefaler å ta en skikkelig prat med vedkommende. Men man gjør jo som man vil - som det ble nevnt over forbyr ikke lovverket å anmelde et slikt forhold. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vanvittig mye til for meg å anmelde. Og bare fordi en snill hund kommer løs bort?! Så langt unna min virkelighet som man får det. Jeg har en stemme, så jeg kan tross alt kommunisere. 

Men jeg reagerte langt sterkere før, når jeg hadde hund som klikka ved passeringer/løse hunder, så det ligger nok litt der tenker jeg, man reagerer sterkere hvis det er en selv som har problemhunden. Jeg hadde aldri anmeldt da heller, men ble jaggu meg fly forbanna på det stakkars mennesket som fikk sin snille løse hund bort til min lille dragehund:lol: Nå som jeg har en vanvittig sosial og trivelig hannhund, så bare venter jeg til de får kontroll på hunden sin, smiler og sier "det går fint, han er så snill uansett han her", bare så de skjønner at de ikke trenger å stresse og evt jage opp en i utgangspunktet rolig situasjon. 
Faktisk senest i går kom det en løs liten chihuahua bort til oss, som naturligvis ikke hørte på eieren. Men Banzai elsker små hunder over alt annet, så han var bare superlykkelig. Og da er det jo heller ingen grunn for meg å bli sur... :P 

Hadde det vært en aggressiv hund som angrep min + eier som virka å ikke ta det alvorlig, da kan vi begynne snakke om at jeg ville vurdert å rapportere det inn. Han har forsåvidt blitt angrepet av en illsint sak, men helt uten skade. Da beholdt jeg roen og vi gikk videre straks damen fikk kontroll på dyret som sto å hyla i fjeset på Banzai, bare så ikke ungslampen fikk følelsen av at dette var noe vi trengte bry oss om :P 

Så ja, jeg er enig med samboeren din, det var litt drøyt av deg (og ja, jeg har vært der selv at jeg har brølt ting som nok har vært langt forbi både trivelig og konstruktivt). Å klikke i vinkel sørger bare for at motparten går i vranglås. Jeg ville faktisk beklaget overreageringen neste gang. Sagt til henne på en ordentlig måte at du har hunder som kaver seg opp veldig + en som er redd, så du ble sint og stressa pga det. Si at det ødelegger for deg om hunder kommer bort, og om hun kan være så snill å holde hunden i bånd. Jeg vedder ganske mye på at du da vil få positiv reaksjon fra henne:) Du ser jo eieren daglig, så det er enkelt å løpe ut for å ta en prat uten at hundene er med.

Og for å dra den helt ut da, hvis den ene rasen du har oppført stemmer, så er det tross alt bare å løfte den opp, ta den under arma og gå... :P Kanskje spesielt hvis det er den som er redd, så får du skånet den fra kjipe situasjonen. Det der tullet med å ikke løfte opp holder ikke mål i mitt hode. Er man redd trenger man trygghet og støtte, det har man ikke på bakken hvis man er 6 kg og føler seg truet! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Klematis skrev:

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Her er det snakk om en privat vei som flere enn mannen med hunden bruker, og når det er snakk om vei gjennom gårdstun så må man nødvendigvis gå på eiendommen hans (med fleres).

De hendelsene som har vært, har vært på denne veien.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilke regler som gjelder i slike tilfeller, men velger altså å unngå å gå der fremfor å gjøre noe med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
7 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Ja hvis hunden var aggressiv. Da må eier ha hunden i bånd også på eget område. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Helianthus said:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Sophia Yin's løsning (video-serie). Vet ikke hvordan det fungerer om man har med egen hund:
https://www.youtube.com/watch?v=WoHl0wrmayw

https://www.youtube.com/watch?v=iaSsz_O8qQs

https://www.youtube.com/watch?v=kEmi9kGi7RQ

https://www.youtube.com/watch?v=LhaCyi85SYc

https://www.youtube.com/watch?v=GBe2-goSD9g

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Hva med de som bor lengst inn i veien og har hund, skal de kjøre forbi gården til denne mannen fordi han har en hund som ikke er helt god? Eller folk som kommer på besøk til de lengst inn i veien og har med hund (eller hest)? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.7.2016 at 2:31 PM, Helianthus skrev:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Tuvane skrev:

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, borderen skrev:

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Tuvane skrev:

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Jeg synes den loven er litt uklar, for i hvertfall her jeg bor så er det en rekke private veier som ender opp i utmark og hvor det er helt naturlig og vanlig å gå, også gjennom en del gårdstun. På disse ferdes folk uten problemer. Men så har vi eksempler på private veier som har blitt sperret for turgåere, til tross for at veien har blitt brukt for å komme til utmark i flere hundre år (visstnok). 

Når man bor i en landbrukskommune som den jeg bor i så er man avhengig av eiendomseieres godvilje for å komme seg noe sted i det hele tatt. Når den nevnte veien med ikke-god hund ble utelukket for min del, og resten er dyrket mark, så er de eneste turmulighetene mine (uten å ta bilen) å gå langs trafikkert vei. Jeg hadde faktisk bedre turalternativer da jeg bodde i Trondheim enn her i Sande. Men som man reder, ligger man :P

Snakk om å spore av :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...