Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å anmelde brudd på båndtvang?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Det skal sykt mye til før jeg anmelder noen kjenner jeg. Og jeg henger meg på dem som anbefaler å ta en skikkelig prat med vedkommende. Men man gjør jo som man vil - som det ble nevnt over forbyr ikke lovverket å anmelde et slikt forhold. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vanvittig mye til for meg å anmelde. Og bare fordi en snill hund kommer løs bort?! Så langt unna min virkelighet som man får det. Jeg har en stemme, så jeg kan tross alt kommunisere. 

Men jeg reagerte langt sterkere før, når jeg hadde hund som klikka ved passeringer/løse hunder, så det ligger nok litt der tenker jeg, man reagerer sterkere hvis det er en selv som har problemhunden. Jeg hadde aldri anmeldt da heller, men ble jaggu meg fly forbanna på det stakkars mennesket som fikk sin snille løse hund bort til min lille dragehund:lol: Nå som jeg har en vanvittig sosial og trivelig hannhund, så bare venter jeg til de får kontroll på hunden sin, smiler og sier "det går fint, han er så snill uansett han her", bare så de skjønner at de ikke trenger å stresse og evt jage opp en i utgangspunktet rolig situasjon. 
Faktisk senest i går kom det en løs liten chihuahua bort til oss, som naturligvis ikke hørte på eieren. Men Banzai elsker små hunder over alt annet, så han var bare superlykkelig. Og da er det jo heller ingen grunn for meg å bli sur... :P 

Hadde det vært en aggressiv hund som angrep min + eier som virka å ikke ta det alvorlig, da kan vi begynne snakke om at jeg ville vurdert å rapportere det inn. Han har forsåvidt blitt angrepet av en illsint sak, men helt uten skade. Da beholdt jeg roen og vi gikk videre straks damen fikk kontroll på dyret som sto å hyla i fjeset på Banzai, bare så ikke ungslampen fikk følelsen av at dette var noe vi trengte bry oss om :P 

Så ja, jeg er enig med samboeren din, det var litt drøyt av deg (og ja, jeg har vært der selv at jeg har brølt ting som nok har vært langt forbi både trivelig og konstruktivt). Å klikke i vinkel sørger bare for at motparten går i vranglås. Jeg ville faktisk beklaget overreageringen neste gang. Sagt til henne på en ordentlig måte at du har hunder som kaver seg opp veldig + en som er redd, så du ble sint og stressa pga det. Si at det ødelegger for deg om hunder kommer bort, og om hun kan være så snill å holde hunden i bånd. Jeg vedder ganske mye på at du da vil få positiv reaksjon fra henne:) Du ser jo eieren daglig, så det er enkelt å løpe ut for å ta en prat uten at hundene er med.

Og for å dra den helt ut da, hvis den ene rasen du har oppført stemmer, så er det tross alt bare å løfte den opp, ta den under arma og gå... :P Kanskje spesielt hvis det er den som er redd, så får du skånet den fra kjipe situasjonen. Det der tullet med å ikke løfte opp holder ikke mål i mitt hode. Er man redd trenger man trygghet og støtte, det har man ikke på bakken hvis man er 6 kg og føler seg truet! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Klematis skrev:

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Her er det snakk om en privat vei som flere enn mannen med hunden bruker, og når det er snakk om vei gjennom gårdstun så må man nødvendigvis gå på eiendommen hans (med fleres).

De hendelsene som har vært, har vært på denne veien.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilke regler som gjelder i slike tilfeller, men velger altså å unngå å gå der fremfor å gjøre noe med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
7 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Ja hvis hunden var aggressiv. Da må eier ha hunden i bånd også på eget område. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Helianthus said:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Sophia Yin's løsning (video-serie). Vet ikke hvordan det fungerer om man har med egen hund:
https://www.youtube.com/watch?v=WoHl0wrmayw

https://www.youtube.com/watch?v=iaSsz_O8qQs

https://www.youtube.com/watch?v=kEmi9kGi7RQ

https://www.youtube.com/watch?v=LhaCyi85SYc

https://www.youtube.com/watch?v=GBe2-goSD9g

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Hva med de som bor lengst inn i veien og har hund, skal de kjøre forbi gården til denne mannen fordi han har en hund som ikke er helt god? Eller folk som kommer på besøk til de lengst inn i veien og har med hund (eller hest)? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.7.2016 at 2:31 PM, Helianthus skrev:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Tuvane skrev:

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, borderen skrev:

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Tuvane skrev:

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Jeg synes den loven er litt uklar, for i hvertfall her jeg bor så er det en rekke private veier som ender opp i utmark og hvor det er helt naturlig og vanlig å gå, også gjennom en del gårdstun. På disse ferdes folk uten problemer. Men så har vi eksempler på private veier som har blitt sperret for turgåere, til tross for at veien har blitt brukt for å komme til utmark i flere hundre år (visstnok). 

Når man bor i en landbrukskommune som den jeg bor i så er man avhengig av eiendomseieres godvilje for å komme seg noe sted i det hele tatt. Når den nevnte veien med ikke-god hund ble utelukket for min del, og resten er dyrket mark, så er de eneste turmulighetene mine (uten å ta bilen) å gå langs trafikkert vei. Jeg hadde faktisk bedre turalternativer da jeg bodde i Trondheim enn her i Sande. Men som man reder, ligger man :P

Snakk om å spore av :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...