Gå til innhold
Hundesonen.no

Fellesforing/ for tilgjengelig hele tiden


QUEST
 Share

Recommended Posts

Hadde ikke gått med de jeg har nå. De er begge matvrak, og "normalisering" ift matinntak ville ikke inntruffet på et nivå der de hadde holdt seg slanke (ene som jeg overtok da hun var 3 år (og overvektig) har jeg slanket bort nesten 20 % av utgangsvekten hun hadde ved ankomst). I tillegg er der noen hunder som går over til å vokte matskåler som der ligger matrester i, noe som kan medføre både trigging/forsterking av matforsvar med dertil uheldige situasjoner.

Jeg har tidligere hatt hunder der jeg kunne la mat ligge fremme, men det er altså ikke noe man kan gjøre med absolutt alle hunder. Her som med det meste - individene er ulike.

En annen faktor for min del er at jeg trener mye lydighet og annet med hundene, så jeg må hele tiden regulere matinntaket opp mot mengden godbiter som de får i løpet av dagen. (de kan for øvrig trenes også med tørrforkuler, matvrak som de er...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt fri tilgang, og hunden spiste passe mye han (dvs han gikk fra å spise alt for litt til å spise nok), men jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. For det første fordi jeg har flere hunder og for det andre fordi det er viktig for meg at det spiser det de får, når de får det. Fri tilgang hjemme ødelegger matlysten når de får servert mat på tur osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri kunnet frifore med tidligere hunder, da hadde de nok trilla. Stankelbeinet kunne nok hatt tørrfôr stående fremme, men hun får jo også vom og jeg ønsker å kunne styre det litt ift trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thursday, July 14, 2016 at 10:39 PM, Malamuten skrev:

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

 

Dette må da være malamuten? ?

Vi har heldigvis ALT av hundematen i boda ute. Ellers er jeg sikker på dette kunne skjedd hos oss os. Det tar max 1 minutt for han å sluke de 400 gr med mat han får om ganga.

For oss funker det fint å fore morgen å kveld og jeg må veie opp maten (da vet jeg hva han får). Pluss ifht aktiviteter er det greit å kunne kontrollere det. 

Og får å si det slik. Den dagen hunden vår ikke vil spise maten sin med en gang, så vet jeg det er noe alvorlig galt.

Edit: må også nevne at jeg tror ikke det finnes en malamute som funker på friforing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Når jeg var yngre og hadde 2 stk tibetansk spaniel som omtrent ikke likte mat: ikke noe problem.

Sch, Labbisene, springer, kelpier...... nei de hadde vært så overvektige på kort tid at perioden for utprøving hadde gjort de syke. Om de ikke hadde dauet av magedreining eller forstoppelse så hadde de blitt så overvektige at det hadde vært skadelig.

Edit: unntaget hadde vel vært en sch som var anorektisk, men det var flere hunder i huset på den tiden. Som labbisen som en gang klarte få i seg 5 kg tørrför, han spiste fortsatt når vi fant han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder som kanskje kunne vært friforet uten å spise seg både sjuke og feite, der var den ene hobbyanorektiker som spiste bare når han gadd sjøl (i sin verste periode var det bare hver 3.dje/4.de dag), og den andre kunne spise uhorvelig mengder med mat uten å legge på seg. Begge to fungerte bedre ved å få mat bare 1 eller 2 ganger om dagen, enn å ha tilgang til mat hele tiden. 

En av de tre jeg har nå kunne kanskje vært friforet på tørrfor, da spiser hun bare det hun trenger og ikke noe mer, men de to andre spiser mer enn de trenger, så det hadde neppe funka. Den ene av de to har alltid vært et matvrak, så ble hun satt på kortison, og etter det har hun vært helt håpløs rundt mat. 

Jeg tror dog friforing aldri kommer til å bli aktuelt for mine hunder, samme hvordan de er, jeg liker å ha kontroll både på hvor mye de spiser og når de spiser det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hobbyanorektikern av en collie jeg hadde, hadde fri tilgang en periode. Jeg hadde et matvrak av en cavalier samtidig som hadde spist seg ihjel ved første anledning, så maten stod høyt nok til at hun ikke kom til. Snusern spiste kronisk for lite uansett, og ville ha maten "servert". Gammel mat var ikke stas. Flokken nå er det noe matforsvar i tillegg til at jeg har tre matvrak, så det hadde funka dårlig her. Heller ikke spesielt kompatibelt med hundemat og småbarn :lol: Får holde at hun kvalitetstester kattematen innimellom :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt fri tilgang til noen av de hundene jeg har hatt/har i hus nå. Forskjellige både av typer/individer og raser, men jeg ser ikke for meg at det hadde fungert. Fort matlei,  ressursforsvar og matvrak i en salig blanding. :P Av de to vi har i hus nå så har vi en som fort går ned i vekt, og en som legger fort på seg. Fórer også halvt om halvt med tørrfór og v&h, så da synes jeg det er greiest å gi frokost og kvelds. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Raksha skrev:

Hobbyanorektikern av en collie jeg hadde, hadde fri tilgang en periode. Jeg hadde et matvrak av en cavalier samtidig som hadde spist seg ihjel ved første anledning, så maten stod høyt nok til at hun ikke kom til. Snusern spiste kronisk for lite uansett, og ville ha maten "servert". Gammel mat var ikke stas. Flokken nå er det noe matforsvar i tillegg til at jeg har tre matvrak, så det hadde funka dårlig her. Heller ikke spesielt kompatibelt med hundemat og småbarn :lol: Får holde at hun kvalitetstester kattematen innimellom :aww: 

Nja..hadde det ikke vært mye enklere om alle spiste det samme, både hunder og barn? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, QUEST skrev:

Nja..hadde det ikke vært mye enklere om alle spiste det samme, både hunder og barn? :P

Barnet har mer matforsvar enn hundene, så ser et par potensielle konflikter :lol: men veldig realt i innkjøp da :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg tror setteren kunne blitt vandt til det, men med overhengende fare for magedreining tar vi ikke sjansen på det. Han har skremt meg med magetrøbbel så mange ganger nå at jeg er blitt veldig kontrollfreak på det med fôring. Dog- når tispa hadde løpetid og han ikke ville spise hadde jeg alltid litt mat stående frem in case han fikk lyst på. Hadde jeg ikke gjort det hadde han ikke spist på to uker.. 

Terven tror jeg kunne spist seg ihjel om det sto fôr frem hele tiden :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...