Gå til innhold
Hundesonen.no

Prolaps i ryggen - operasjon


Recommended Posts

Min kjære Jack Russell tispe på 2 år har blitt operert i ryggen for prolaps. Dyrlegen sa at det er gode prognoser for at hun blir bra igjen. 80% sjanse, men det kan likevel være sjanser for at hun ikke blir det og som han sa tar vi dag for dag. Jeg er så redd og urolig.

Lurer på om noen her har erfaring med en slik operasjon? Hvordan ble hunden etterpå? Ble den 100% frisk? Mye rehabilitering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Siden jeg synes det er lite info om hund med prolaps og jeg har søkt nettet rundt etter opplysninger. Så vil jeg gjerne prøve å holde dere litt oppdatert på hvordan det går med Nova framover. Kanskje det kan hjelpe andre i samme situasjon. I vårt tilfelle anbefalte vetrinær/kirurg operasjon og sa at det var gode prognoser for at Nova ville bli helt frisk igjen. Siden Nova bare er 2 år og har masse livsglede ville vi gjennomføre dette.

Her er en liten oppdatering. Nova kom hjem i går. Hun har allerede blitt litt bedre. Jenta vår tisser for egen maskin. Hun har fått kokt kylling og spiser ellers hills low diet. Bakparten er fremdeles litt slapp så hun klarer ikke å gå selv. Men vil gjerne slepe seg framover og i dag prøvde hun å reise seg. Hun ligger i buret når vi ikke trener på rehabiliteringsøvelser, er ute å lufter henne eller bare har hun på fanget/ i sofaen for kos. Det er veldig viktig at Nova er mye i ro framover. Det er en langvarig prosess og vi kan aldri være helt sikre på hvor lang tid det tar før Nova begynner å gå igjen. Men som sagt hun har allerde blitt mye bedre. Hun vil gjerne opp og fram. ?

Vi har fått et skjema med rehabiliteringsøvelser som hun skal gjennom. Der øvelsene er: ståtrening, gni potene mot underlaget, sykle med bakbeina og "klype" under potene bak. Dette har vi gjort en gang i dag og skal gjøres hver 2 time på dagtid/kveld. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering på Nova. :)

Nova virker veldig pigg nå. Lurer nesten litt på hvordan vi skal holde denne jenta i ro i 6 uker når hun allerede virker så pigg. Hun prøver å ta fluene og jage etter skygger. Prøver også å reise seg. Hun klarer ikke gå selv enda men vil gjerne opp med bakparten. Så jeg er sikker på at den lille jenta vår skal klare å gå igjen. ? Hun koser seg med late dager i sofaen, ståtrening annahver time og korte turer ut for å gå på do. Dem 18 juli skal vi vil dyrlegen for å ta stingene og da er jeg veldig spent på hva dem sier ang Nova. 

20160711_152411.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen. 

Nova klarer å gå selv nå. :) Men hun sjangler litt og setter potene litt feil noen ganger. Vi var hos dyrlegen i dag og de synes hun hadde veldig bra framgang. Når vi har ståtrening nå så kan hun stå helt uten støtte. Den 1 august skal hun ha første trening i vanntredemølle. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei igjen. 

I går var vi på 2 rehabilitering med Nova. Dyrlegen ser framgang fra uke til uke. Veldig gøy at jenta vår har kommet seg så mye. Hun kunne faktisk ikke gå selv for noen uker siden. Da kunne hun bare ake seg bortover på rompa og vi måtte bruke sele som støtta bakparten når vi lufta henne. Nå går hun, vil helst både løpe og hoppe, MASSE energi og det er ikke rart når hun forsatt skal være endel i ro. Vi har fått klarsignal på at vi kan begynne å gå små turer på 10 minutter og kan også trene litt søk og smeller hjemme. Hun har også begynt å gå mer løs inne nå siden hun har bedre kontroll på beina nå på det glatte gulvet, siden hun begynner å bli sterkere igjen. Øvelsene vi gjør nå er å legge pinner på terassen som hun skal gå over, gni pote mot underlaget, balansetrening og kile under poten. Hun får også trening i vanntredemølle i gang i uken. Dette har kostet oss masse tid og penger. Men det er så verdt det når Nova har så bra fremgang på kort tid og viktigst av alt masse livsglede hele veien. Så vis du noen gang opplever at hunden din får prolaps ikke gi opp. 

20160808_131324.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hadde den 4 treningen på mandag. Bra fremgang fra gang til gang. På bildet blir tredemølla tappa for vann og dyrlegen har balansetrening på Nova. Om 2 uker kan hun begynner å gå de 2 trappetrinna vi har ved utgangen. Hun setter ikke lenger bakbeina med tredeputene feil i bakken og går ganske normalt. Ikke sjanglete. Begynner også å få bra balanse igjen, men kan sjangle litt vis hun plutselig bykser framover i båndet. 

20160822_143121.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Den 12.04.17 sovna vår kjære Nova stille inn i armene mine. Du skulle blitt 3 år den 12.05.17. Desverre ble det ikke sånn jenta vår. Prolapsen var tilbake og presset på nerver i ryggen, noe som førte til enorme smerter som ikke kunne hjelpes med kun smertestillende. I fjord valgte vi å operere og du fikk nesten et år til sammen med oss fullt av fart, liv og din enorme personlighet - alltid like blid. Vi kommer aldri til å glemme deg og heller ikke det vennskapet du og Odin (sønnen vår) utviklet, det var spesielt. Du var så flink og tålmodig. Bestekompisen til Odin var du. Han ropte av glede over å se deg når vi kom hjem fra bhg. Ord kan ikke beskrive hvordan det føles å miste deg nå i en så ung alder og så brått. Men smertene er borte, du har det bedre nå jenta vår. ❤?❤ Vi alle elsker deg Nova Lamell ❤ Hvil i fred ?❤

 

 

20170411_183548.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så trist å lese! Har ikke sett denne tråden før nå, har selv en hund med prolapser, der operasjon skal vurderes igjen neste uke.

Leit med en så ung hund og :/ men bra hun i det minste fikk et fint år etter operasjonen, selv om det på langt nær er nok :( Kondolerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Mon Apr 17 2017 at 9:33 PM, Snøfrost skrev:

Så trist det gikk slik til slutt, jeg har fulgt med i tråden siden du startet den og det så jo så lovende ut en stund. 
:hug:  

 Ja, hun var helt fin igjen. Var seg selv 100%. Men når jeg tenker tilbake på atferdsendringene hun kunne ha til tider så kan det være at hun hadde smerter i ryggen uten at vi visste noe. Altså lenge før operasjonen. Fra hun var valp til unghund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Mon Apr 17 2017 at 7:53 PM, Lola Pagola skrev:

Åh så trist å lese! Har ikke sett denne tråden før nå, har selv en hund med prolapser, der operasjon skal vurderes igjen neste uke.

Leit med en så ung hund og :/ men bra hun i det minste fikk et fint år etter operasjonen, selv om det på langt nær er nok :( Kondolerer!

Hvordan går det med din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thu Apr 20 2017 at 0:18 PM, Lola Pagola skrev:

Mye vondt i nakken for tiden, mens ryggen er ganske ok. Så får håpe en ny utredning kan gi noen løsninger. Er 2 prolapser i nakken og to i ryggen, er nok de / en i nakken som gir mest problemer for tiden. NVH på mandag.

 

Oj huff da. Holder smertestillende det o sjakk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...