Gå til innhold
Hundesonen.no

Koreansk Jindo


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Vakre var de men er dette hunder som passer inn i vårt samfunn? :)

Det er jo til tider et dilemma.
Jeg tror nok de passer hos noen folk, men de er så absolutt ikke for alle. Megselv inkludert :)
Jeg har jo en litt urhundete rase selv, men de er langt ifra noen Jindo ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er din bekjents hund(er) og hvordan beskriver h'n den/ de selv? :)

 

Hun beskriver de som hunder med en noe spesiell mentaliet, litt som katter og med stor selvstendighet. Hunder som ikke gir nevneverdig uttrykk for å trenge sine eiere. Hunder man alltid skal være observant på hvordan man oppfører seg rundt. Hunder som absolutt ikke er for alle. Understreker at dette er veldig skarpe urhunder som krever sin eier.

Selv har hun dem sammen med en annen rase, ønsker at eventuelle valper skal komme til dyktige folk som vet hva de har i kobbelet og gjerne noen som vil prøve de på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Det later til at din bekjent har ett realistisk syn på rasen og det er jo bra, siden utseendet sikkert vil appellere til en hel del . :) 

Det har hun nok :)
Tviler ikke på hennes kunnskaper om rasen. Men hun er bare én person jeg vet om med rasen, så kunne jo vært artig og høre om andre har noen erfaringer også :)  Vet det er en sjelden rase her i vesten, noe som vel er en god ting. Men nysgjerrigheten lenge leve og jeg vil gjerne vite mer om en fascinerende rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde i England ble jeg kjent med noen som hadde denne rasen. Utrolig flott hund å se på, men helt klart en personlighet som ikke passer alle. Nå var dette jo bare ett eksemplar, men den hadde liten interesse i fremmede. Mot eieren var den visst veldig lojal og beholdt roen i de fleste situasjoner, men hadde ett relativt stort jaktinstinkt. Fikk gå tur med han ett par ganger selv, og jeg har jo selv erfaring med urhunder, men dette var en unik opplevelse. Veldig intelligent hund, men utrolig sterk egenvilje og ganske skarp. Den likte heller ikke andre hunder, men er usikker på om det hører til rasen eller bare var den enkelte. Har dessverre ikke kontakt med denne personen lenger, men jeg tror hun hentet han fra Korea. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, pippin said:

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

Artig å lese :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, SandyEyeCandy said:

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

Ja :) Virker som ordentlige herlige hunder egentlig, hvis man liker den type hund med den type personlighet (noe jeg gjør :P ) En jindo som blir oppdratt i et normalt hjem blir jo ikke en mannevond, skeptisk sint skapning hehe! De er ofte typ gårdshunder som er løse rundt på husene i utkanten av byen, ellers så står de bundet i kjetting desverre. Var en som sto bundet utenfor en kiosk. Veldig fin, men så kapt at den reagerte hvis folk var litt skeptiske, eller småredde. Den gamle dama som eide den brydde seg ikke stort om den. Den bare "var" der, i en 1,5 m lang kjetting...

Det ene hunde (herregud jeg glemmer ord, jeg er så språkforvirret for tiden! :P ) "pensjonatet" adopterer bort hunder. Mange får seg hjem i utlandet. Jeg vet for lite til å vite noe om det, men har meldt meg opp som frivillig hvis de trenger hjelp til hva som helst. Vil tippe 70% av hundene der er jindomixer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...