Gå til innhold
Hundesonen.no

Koreansk Jindo


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Vakre var de men er dette hunder som passer inn i vårt samfunn? :)

Det er jo til tider et dilemma.
Jeg tror nok de passer hos noen folk, men de er så absolutt ikke for alle. Megselv inkludert :)
Jeg har jo en litt urhundete rase selv, men de er langt ifra noen Jindo ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er din bekjents hund(er) og hvordan beskriver h'n den/ de selv? :)

 

Hun beskriver de som hunder med en noe spesiell mentaliet, litt som katter og med stor selvstendighet. Hunder som ikke gir nevneverdig uttrykk for å trenge sine eiere. Hunder man alltid skal være observant på hvordan man oppfører seg rundt. Hunder som absolutt ikke er for alle. Understreker at dette er veldig skarpe urhunder som krever sin eier.

Selv har hun dem sammen med en annen rase, ønsker at eventuelle valper skal komme til dyktige folk som vet hva de har i kobbelet og gjerne noen som vil prøve de på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Det later til at din bekjent har ett realistisk syn på rasen og det er jo bra, siden utseendet sikkert vil appellere til en hel del . :) 

Det har hun nok :)
Tviler ikke på hennes kunnskaper om rasen. Men hun er bare én person jeg vet om med rasen, så kunne jo vært artig og høre om andre har noen erfaringer også :)  Vet det er en sjelden rase her i vesten, noe som vel er en god ting. Men nysgjerrigheten lenge leve og jeg vil gjerne vite mer om en fascinerende rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde i England ble jeg kjent med noen som hadde denne rasen. Utrolig flott hund å se på, men helt klart en personlighet som ikke passer alle. Nå var dette jo bare ett eksemplar, men den hadde liten interesse i fremmede. Mot eieren var den visst veldig lojal og beholdt roen i de fleste situasjoner, men hadde ett relativt stort jaktinstinkt. Fikk gå tur med han ett par ganger selv, og jeg har jo selv erfaring med urhunder, men dette var en unik opplevelse. Veldig intelligent hund, men utrolig sterk egenvilje og ganske skarp. Den likte heller ikke andre hunder, men er usikker på om det hører til rasen eller bare var den enkelte. Har dessverre ikke kontakt med denne personen lenger, men jeg tror hun hentet han fra Korea. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, pippin said:

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

Artig å lese :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, SandyEyeCandy said:

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

Ja :) Virker som ordentlige herlige hunder egentlig, hvis man liker den type hund med den type personlighet (noe jeg gjør :P ) En jindo som blir oppdratt i et normalt hjem blir jo ikke en mannevond, skeptisk sint skapning hehe! De er ofte typ gårdshunder som er løse rundt på husene i utkanten av byen, ellers så står de bundet i kjetting desverre. Var en som sto bundet utenfor en kiosk. Veldig fin, men så kapt at den reagerte hvis folk var litt skeptiske, eller småredde. Den gamle dama som eide den brydde seg ikke stort om den. Den bare "var" der, i en 1,5 m lang kjetting...

Det ene hunde (herregud jeg glemmer ord, jeg er så språkforvirret for tiden! :P ) "pensjonatet" adopterer bort hunder. Mange får seg hjem i utlandet. Jeg vet for lite til å vite noe om det, men har meldt meg opp som frivillig hvis de trenger hjelp til hva som helst. Vil tippe 70% av hundene der er jindomixer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...