Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har de siste 3 årene planlagt og ventet på riktig tid til å få hund i familien. Endelig var tiden her, for ca 1 mnd siden hentet vi hjem valpen vår.

Dette var som sagt godt planlagt i forhold til tidspunkt, rase og oppdretter, jeg var også forberedt på mye jobb og lite søvn. Dotrening og natterstid går veldig fint, valpen sover også mye på dagtid. 

Men jeg var ikke forberedt på bitingen, jeg hadde sett for meg mye mere kos, men han vil ikke kose, han begynner bare å bite. Når han er våken vil han leke (bite) men det er lite kos, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men føler valpen gir lite positivt tilbake i form av kontakt, mest biting.

Er det normalt at valper ikke koser?

Om jeg eller dattera mi går over gulvet og valpen er våken og i det "riktige" humøret kommer han løpende og biter etter oss, særlig dattera mi som er redd. Jeg er selv vokst opp med hund og ønsket meg dette for henne også, men nå blir hun hemmet av valpen, kan ikke løpe og leke fritt med lekene sine uten at valpen løper etter og tar lekene hennes. Hun har også ønsket seg hund lenge, men det ble ikke som hun så for seg.

Jeg har endt opp med å være deppa og fortvilt over hele situasjonen, er skuffet over meg selv for at jeg ikke takler situasjonen med "godt mot", er skuffet over at det ble så annerledes enn jeg hadde sett for meg, er lei meg for at det ikke er en positiv opplevelse for dattera mi og lurer på om det er vi som gjør noe for at valpen ikke trives, eller om dette er normalt for valper og om dette kommer til å gå over?!

Prøver å ikke stimulere han for mye eller for lite med tanke på om han skulle være overtrøtt eller kjede seg. Vi er endel ute og lar han lukte rundt og leker. Trener også innkalling og enkle kommandoer, har ovså gjemt godbiter som han kan lete etter. Samtidig prøver jeg å ikke gi han for mye oppmerksomhet når vi er inne, dette stopper også seg selv når det stort sett ender med at han biter og jeg forlater situasjonen.

Dette ble langt, takk til deg som orket å lese, jeg setter pris på om du har noen erfaringer eller gode råd å dele.

Skrevet

Dette høres ut som en helt normal valp!! :)

Ikke alle valper har tid eller lyst til å kose, rett og slett. Jeg har ikke tid til å skrive mer akkurat nå, men regner med at du får noen mer utfyllende svar etter hvert,

Men ja, dette er helt normalt, og ja, det går over! Valpetiden kan være veldig slitsom, men så blir valpen plutselig voksen.

  • Like 7
Skrevet

Helt normalt. Prøv å søke etter valpebiting eller raptus på forumet så finner du helt garantert råd fra tidligere tråder. Eller bare se gjennom trådene under valpeprat, der er det mange gode råd om ting dere kommer til å møte på, inkludert dette.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er helt normalt og det kan vare en god stund, alt ettersom hvordan akkurat deres valp er, og tildels hvor flinke dere er til å håndtere det (men mest det første). Hvilken rase er det? Jeg vet mange sikkert er uenig med meg, men personlig så har ingen av mine hunder, så langt, hatt noen som helst negativ reaksjon på mye aktivitet, være seg voksne eller valper, ei heller hunder jeg har passet som eier mener blir lett stresset. Tvert imot egentlig. Nå sier jeg ikke at det ikke finnes de som ikke tåler det så godt, for det gjør det sikkert, men jeg tror det stort sett har mer å si hva man gjør av aktiviteter, ikke hvor mye, og også hvor flink man er til å roe ned å sette grenser inne. Regner med valpen er rundt 3 mnd om dere har hatt den ca en mnd? Da er det ihvertfall ikke noe problem å være ute å utforske en times tid(pluss noen kortere runder ellers igjennom dagen), men ta det i valpen sitt tempo.

Sånn jeg tenker, en sliten hund/valp er en enkel/behagelig hund/valp, og med sliten så mener jeg ikke at de er kjørt i kjelleren så de er utslitte liksom, men at de har fått et godt utløp for energi, for valper sin del på sine egne premisser. Ikke at jeg tror det løser alle deres utfordringer, for valper er valper(stort sett), de biter, herjer, leker, har lopper i blodet og blir overtrøtte/får raptus innimellom uansett(det er ikke det samme som at de er overstimulerte eller stresset).. Og de har de der helt forferdelig skarpe valpetennene. 

Dere må nok bare være tålmodig, senke forventningene (en stund fremover ihvertfall) og være litt "smart" mtp hund og barn. Jobbe med det som er uønsket (men husk at det er normalt og kommer til å ta litt tid før valpen skjønner hva dere vil), bruke bånd/grind eller andre ting for å skjerme barnet så hun får leke i fred og valpen må lære seg å være rolig selv om andre løper å herjer. :) Det kommer seg nok. 

  • Like 9
Skrevet

Det er helt normalt [emoji4] Valper biter, masse.

Min valp ville ikke kose noe særlig før han ble rundt året. Nå har han derimot blitt ganske så koseklump, som gjerne ligger sammen med meg i sofaen/senga. [emoji4]

  • Like 1
Skrevet

Sier som de over, helt normalt. Jeg har hatt alt fra de som nærmest ikke beit i noe til de som hang i fingre, buksebein, hansker og hva det skulle være til de var 7-8mnd og først ble rolige individer når det foregikk en artig aktivitet etter fylte 2,5 år. At valper ikke har tid til å kose er også helt normalt. De jeg har hatt vil gjerne ha oppmerksomhet, men de freser rundt, biter og turner i sofaen. De ligger ikke stille og blir kost med. Sånt no' har de ikke helt tid til for det meste.  Som resultat er jeg mye ute med de hvor de kan løpe tulling uten at det gjør noe, og avleder bitingen med leker så blir det artig både for valpen og meg :)

Så blir de 6-7mnd og kos blir mer aktuelt, og når de har blitt voksne (over 2 år) er de uten unntak kjælegriser av rang.


Valper er litt slitsomme, som små babyer. Unghunder kan være noe hærk til tider. Men alderstrinnene har også mye artig med seg og det går jo relativt fort over. Jeg synes i alle fall selv at alle hunder jeg har har hatt, har uten unntak gitt meg langt mer glede enn frustrasjon. Selv i de litt krevende periodene av livet.

  • Like 1
Skrevet

Så godt å lese at det er normalt, takk:) Ble et lite sjokk dette her, men får bite tenna sammen og holde på tanken om at det går over :)

Jeg har vært så opptatt av å ikke gå for langt, om vi er i skogen eller marka og han får løpe løs gir han ikke utrykk for å være sliten, han elsker det og løper rundt. Jeg har puttet han i sekken med jevne mellomrom, men kanskje jeg skal la han slite seg ut litt mer?! 

Skrevet
12 minutter siden, Gine skrev:

Så godt å lese at det er normalt, takk:) Ble et lite sjokk dette her, men får bite tenna sammen og holde på tanken om at det går over :)

Jeg har vært så opptatt av å ikke gå for langt, om vi er i skogen eller marka og han får løpe løs gir han ikke utrykk for å være sliten, han elsker det og løper rundt. Jeg har puttet han i sekken med jevne mellomrom, men kanskje jeg skal la han slite seg ut litt mer?! 

Valper (og barn for den del) rører seg ufattelig mye og har en enorm utholdenhet og energi, det er sånn de skal være og de trenger å få utløp for den :) Så lenge du ikke pøser på med pinne/ballkasting eller ting som trigger hunden veldig så la han holde på som han vil :) Du ser det garantert når det er for mye, om ikke der å da, så ser du jo an valpen resten av dagen å kan se evt  reaksjoner på at det evt ble for mye og om det skulle skje så gjør det ingen ting med en gang, da tar du bare å justerer litt ned til senere(men mest sannsynlig tåler han det helt fint uansett). Men fremover nå så tåler de jo bare mer å mer så er ikke lenge til du ikke trenger å ta mye hensyn i det hele tatt :) 

 

  • Like 1
Skrevet

Mitt lille bøllfrø  (nå 9 mnd) var også helt ekstrem,  hang i buskebein og gensere.  Ble en del hullete klær denne tiden ja!  Begge ungene mine var både gule og blå en periode etter valpetenner . Og barna i nabolaget turte ikke kose med den søte valpen, bare de så oss hørtes advarselene  seg immellom om den bitende valpen( etterfulgt av han er bare leken da..men veldig vill) . 

Ja.. det var en krevende periode, og en smule utmattende når ingen kunne å over gulvet uten og få en valp hengende fast.  Og han var heller ikke så kosete, hvem har tid til sånt?!  Men plutselig var den perioden over..  Nå tør nabobarna komme på besøk igjen og de vil gjerne hilse på.  Og ingen piraja henger fast  i beina mer. Jeg har han løs på gulvet med tantebarn på 2 og 4  år og han bare overser dem han, de er nemlig litt redd hunder.

og kosete er han også blitt :wub:

Men fortsatt passe vill og gæren likevel,  så han må få brukt seg, og det måtte han som liten valp også, så jeg ville ikke vært redd for og slite ut valpen litt.  Her trente vi også en del  , jobbet mye med kontakt trening og mye på slipp. For det gikk mye lettere med bitingen når han forsto kommandoen slipp .

Ang datter, nå vet jeg jo ikke hvor gammel hun er,  men kanskje  vise henne noe positivt hun kan gjøre med valpen?  Som feks trene med godbit? Min datter på 8 var også veldig frustrert en periode,  men brukte mye tid og minne både henne og sønnen min på at han var bare en baby enda, han lærer om livet, og han har ingen hender og må da bruke munnen sin.. og han vet selv ikke hvor sterk han er og hvor skarpe de tennene er på huden vår, det er jo det vi skal lære dem som valper. Unger er så flinke til og godta ting , bare dem blir forklart. Og mine unger fikk beskjed om og hyle til ( lys stemme) om han beit for hardt, og gå vekk fra han... det var iallfall et språk han forstod fra valpkassa.... 

Det er kos med valp , men mest jobb  hehe... men det går over, og det blir bedre :ahappy:

  • Like 4
Skrevet

Jeg har pleid å leke en del med valpene med leker, aldri med henda, klær etc...okei...sambo gjorde, så valpen beit han i hans buksebein og genserermer, men det var jo bare hans egen feil :P Hun gjorde ikke det med meg, for jeg lekte kun med henne med leker. Det gjør lekene mer spennende og gir de forhåpentligvis større verdi for valpen. Med en gang mine valper har bitt på oss, har vi gitt de en valpeleke og lekt litt med dem med denne(dog viktig å invitere valpen til å leke med denne andre ganger enn når den biter dere, så den ikke lærer å bite dere for å få leke). Det, og at jeg har hatt en annen voksen hund i tillegg da, har gjort at mine valper ikke har vært så fæle til å bite på oss. Men klart, det hjelper nok ekstremt at jeg har hatt en voksen hund i tillegg som har lekt og underholdt valpen. Vet ikke hvordan det hadde vært om jeg kun hadde hatt valpen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...