Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg har en schæfer som eg trener rundering med. Ettersom min erfaring med schæfere tilsier at de er veldig glad i lyden av sin egen stemme, så tenkte eg å ha bringkobbelmelding på min hund for å ikke oppmuntre til enda mer lyd i andre situasjoner enn rundering. Men etter å ha snakket med forskjellige instruktører og brukshundfolk blir eg litt usikker. Mange mener at halsmelding er en annen form for hals (tiggehals eller frustrasjonshals) og at dette ikke vil føre til at hunden kanskje bråker mer i tide og utide, mens andre mener at all form for oppmuntring til hals vil gjøre at hunden kan finne på å bli generelt mer bråkete. Er det noen som har erfaring med dette, gjerne mde schæfer? Vil de bjeffe mer på generell basis hvis de blir oppmuntret til det i runderingen?

Grunnen til at eg lurer er fordi eg personlig foretrekker halsmelding, så hvis det ikke vil ha noe å si for bjeffing ellers vil eg helst ha det. Men eg syns ikke noe om hunder som bjeffer på alt og ingenting, og vil ikke oppmuntre til det :P

Skrevet

Det hadde overhodet ikke bekymret meg, det er veldig stor forskjell på å gjøre noe på kommando/lydighet å det at hunden selv velger å gjøre det for eget forgodtbefinende pga frustrasjon eller andre ting. Jeg ville heller tenkt motsatt, om hunden har lett for å halse så er det nettopp halsmelding du bør gå for :) Om noe så vil jeg tro at det kan hjelpe på den daglige lyden å gjøre hals til en øvelse, i runderingen så vil du vell etterhvert belønne meldingen, men i innlæringen av kommando osv så kan du jo lære inn både hals og stille. :) Lyd i øvrige situasjoner vil nok uansett være et resultat av forventning til den situasjonen, ikke at hunden har lært å halse et annet sted av en annen grunn.

Har ikke noen konkrete eksempler som er lik akkurat det du tenker på med rundering, halsmelding og hund med lett for lyd, men ei jeg trener med hadde en schæfer som gikk å hylte hele veien når de gikk lydighet pga forventning og stress (hunden var vell kjørt opp litt for mye fra ung alder og håndterte det ikke), hun fikk tips om å la hunden bjeffe fra seg litt på kommando både under oppvarminga før de gikk inn på banen og underveis mens de trente. Kunne feks løse ut hunden fra fot å få den i front på bevoktning (ipo hund) å la den bjeffe noen ganger også tilbake å gå videre, det fungerte rimelig godt på den hunden ihvertfall ,den ble betydelig stillere av å få ut litt damp på "lovlig" vis :) 

Skrevet

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Skrevet
1 time siden, Jack-Pot skrev:

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Nei, det kan jeg ikke se for meg på noe som helst vis, så kjør på med halsmelding :) 

Skrevet

Da jeg trente rundering, hadde jeg en rottis som så godt som aldri laget lyd.. Av flere årsaker, valgte jeg (i samråd med instruktører) å ha halsmelding på henne og jeg brukte mye tid på å lære henne en tiggehals.. 

Det endte med at hun lærte at hun kunne bråke når hun selv ville noe, så det ble generelt mye mer lyd i hunden selv om hun ikke fikk noe respons på de selvuttenkte halsingene.. Eller noe fikk hun, for jeg kunne overse hun som sto og halset når hun sto ute pga naboene.. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjenner ganske mange hunder som har fått mer lyd etter at de lærte å halse. Spesielt i situasjoner hvor de er gira og vil oppnå noe. Så du må nok være forberedt på at du kan få litt mer tiggehals i hverdagen, men de fleste er det ikke noe stort problem med. De skal jo egentlig bare halse når de har funnet.

Skrevet

Keo fant stemmen sin når vi begynte å lære inn hals, jeg la det på hylla den dagen han serverte hals i lydighetstrening i forventning og frustrasjon. Vi trente lyd og stille på samme tid for å få et markant skille, funket dårlig for vår del :lol:

Han er generelt blitt mer komfortabel med sin egen stemme etter den tid, men er og har aldri vært en bråkete hund :)

Skrevet

Jeg hadde aldri lært min schäfer halsmelding. Jeg har vært så dum at jeg har oppmuntret henne til å ule(når visse lyder/videoer settes på) fordi det er morsomt...jeg angrer! Herregud for ei pratebikkje jeg har fått i flere situasjoner. Jeg lærte også forrige blandingshunden min å knurre på kommando, ved å fange knurrelignende lyder hun lagde. Det ble også ei pratebikkje av dimensjoner(skulle jo tro at jeg hadde lært av det da....*sukk*). Ingen av dyra var spesielt pratsomme før jeg begynte å forsterke lyd(uten om blandingshunden som var gneldrebikkje, men etter jeg lærte henne å "knurre" så ble repertoaret av lyder MYE bredere...ikke bare bjeffing).

Skrevet

Takk for svar alle :) Da tror eg at eg fortsetter med bringkobbel enn så lenge, så går det jo an å håpe at hun holder seg til å kjefte i visse situasjoner når hun sitter i bilen :P Den eldste min begynner å bjeffe og bære seg for den minste ting, og det vil eg helst unngå på den yngste!

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg runderer med bringkobbel, og av en av grunnene er at vi ikke har figuranter som er gode på halsmeldinger. Skal en ha halsmelding må en ha en hund som takler å stå i situasjonen med å halse på mennesker alene ute langt fra fører, en må ha gode figuranter som vet hva en belønner, hvordan belønner osv.

Har sett flere hunder som eier har trent inn halsmelding på, som overhode ikke trives i settingen. Noen velger bort figuranter, får dårlig melding eller i værste fall går over i bevoktning og opptrer truende overfor figuranter.

Så tenk deg godt om, og vær ærlig med deg selv og hunden om den takler å skulle halse på en fremmed alene ute i skogen.

Skrevet

Min runderingshund Nelson (collie) har halsmelding og det har fungert utmerket. Han har alltid vært pratsom i hverdagen men det ble ikke verre av at han lærte halsmelding. Med riktig innlæring kan de aller fleste hunder lære å skille mellom situasjoner og vet når det skal halses og når det ikke skal halses. Situasjonen i seg selv -funn av (passiv)figurant ute i skogen er "kommandoen" som setter hunden i gang.

Han lærte også veldig raskt (kun med positivt innlæring og uten fysisk eller verbal fysisk korreksjon) at å stemple figuranter eller bruke dem som bremsepute ikke er lov: Han fikk en meget stabil hals der han holdt en passe avstand på ca en meter til figurant. Aldri problemer med at halsen gikk over i noe annet enn ren "tigge"-atferd/lek. For Nelson var halsmelding det enkleste å lære inn og opprettholde; mindre pes for en hund som lett halser. Han ville brukt opp adskillig mer energi på å måtte løpe fram og tilbake for å melde.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...