Gå til innhold
Hundesonen.no

Bringkobbel eller halsmelding


Jack-Pot
 Share

Recommended Posts

Eg har en schæfer som eg trener rundering med. Ettersom min erfaring med schæfere tilsier at de er veldig glad i lyden av sin egen stemme, så tenkte eg å ha bringkobbelmelding på min hund for å ikke oppmuntre til enda mer lyd i andre situasjoner enn rundering. Men etter å ha snakket med forskjellige instruktører og brukshundfolk blir eg litt usikker. Mange mener at halsmelding er en annen form for hals (tiggehals eller frustrasjonshals) og at dette ikke vil føre til at hunden kanskje bråker mer i tide og utide, mens andre mener at all form for oppmuntring til hals vil gjøre at hunden kan finne på å bli generelt mer bråkete. Er det noen som har erfaring med dette, gjerne mde schæfer? Vil de bjeffe mer på generell basis hvis de blir oppmuntret til det i runderingen?

Grunnen til at eg lurer er fordi eg personlig foretrekker halsmelding, så hvis det ikke vil ha noe å si for bjeffing ellers vil eg helst ha det. Men eg syns ikke noe om hunder som bjeffer på alt og ingenting, og vil ikke oppmuntre til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde overhodet ikke bekymret meg, det er veldig stor forskjell på å gjøre noe på kommando/lydighet å det at hunden selv velger å gjøre det for eget forgodtbefinende pga frustrasjon eller andre ting. Jeg ville heller tenkt motsatt, om hunden har lett for å halse så er det nettopp halsmelding du bør gå for :) Om noe så vil jeg tro at det kan hjelpe på den daglige lyden å gjøre hals til en øvelse, i runderingen så vil du vell etterhvert belønne meldingen, men i innlæringen av kommando osv så kan du jo lære inn både hals og stille. :) Lyd i øvrige situasjoner vil nok uansett være et resultat av forventning til den situasjonen, ikke at hunden har lært å halse et annet sted av en annen grunn.

Har ikke noen konkrete eksempler som er lik akkurat det du tenker på med rundering, halsmelding og hund med lett for lyd, men ei jeg trener med hadde en schæfer som gikk å hylte hele veien når de gikk lydighet pga forventning og stress (hunden var vell kjørt opp litt for mye fra ung alder og håndterte det ikke), hun fikk tips om å la hunden bjeffe fra seg litt på kommando både under oppvarminga før de gikk inn på banen og underveis mens de trente. Kunne feks løse ut hunden fra fot å få den i front på bevoktning (ipo hund) å la den bjeffe noen ganger også tilbake å gå videre, det fungerte rimelig godt på den hunden ihvertfall ,den ble betydelig stillere av å få ut litt damp på "lovlig" vis :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Jack-Pot skrev:

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Nei, det kan jeg ikke se for meg på noe som helst vis, så kjør på med halsmelding :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg trente rundering, hadde jeg en rottis som så godt som aldri laget lyd.. Av flere årsaker, valgte jeg (i samråd med instruktører) å ha halsmelding på henne og jeg brukte mye tid på å lære henne en tiggehals.. 

Det endte med at hun lærte at hun kunne bråke når hun selv ville noe, så det ble generelt mye mer lyd i hunden selv om hun ikke fikk noe respons på de selvuttenkte halsingene.. Eller noe fikk hun, for jeg kunne overse hun som sto og halset når hun sto ute pga naboene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kjenner ganske mange hunder som har fått mer lyd etter at de lærte å halse. Spesielt i situasjoner hvor de er gira og vil oppnå noe. Så du må nok være forberedt på at du kan få litt mer tiggehals i hverdagen, men de fleste er det ikke noe stort problem med. De skal jo egentlig bare halse når de har funnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo fant stemmen sin når vi begynte å lære inn hals, jeg la det på hylla den dagen han serverte hals i lydighetstrening i forventning og frustrasjon. Vi trente lyd og stille på samme tid for å få et markant skille, funket dårlig for vår del :lol:

Han er generelt blitt mer komfortabel med sin egen stemme etter den tid, men er og har aldri vært en bråkete hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri lært min schäfer halsmelding. Jeg har vært så dum at jeg har oppmuntret henne til å ule(når visse lyder/videoer settes på) fordi det er morsomt...jeg angrer! Herregud for ei pratebikkje jeg har fått i flere situasjoner. Jeg lærte også forrige blandingshunden min å knurre på kommando, ved å fange knurrelignende lyder hun lagde. Det ble også ei pratebikkje av dimensjoner(skulle jo tro at jeg hadde lært av det da....*sukk*). Ingen av dyra var spesielt pratsomme før jeg begynte å forsterke lyd(uten om blandingshunden som var gneldrebikkje, men etter jeg lærte henne å "knurre" så ble repertoaret av lyder MYE bredere...ikke bare bjeffing).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle :) Da tror eg at eg fortsetter med bringkobbel enn så lenge, så går det jo an å håpe at hun holder seg til å kjefte i visse situasjoner når hun sitter i bilen :P Den eldste min begynner å bjeffe og bære seg for den minste ting, og det vil eg helst unngå på den yngste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg runderer med bringkobbel, og av en av grunnene er at vi ikke har figuranter som er gode på halsmeldinger. Skal en ha halsmelding må en ha en hund som takler å stå i situasjonen med å halse på mennesker alene ute langt fra fører, en må ha gode figuranter som vet hva en belønner, hvordan belønner osv.

Har sett flere hunder som eier har trent inn halsmelding på, som overhode ikke trives i settingen. Noen velger bort figuranter, får dårlig melding eller i værste fall går over i bevoktning og opptrer truende overfor figuranter.

Så tenk deg godt om, og vær ærlig med deg selv og hunden om den takler å skulle halse på en fremmed alene ute i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min runderingshund Nelson (collie) har halsmelding og det har fungert utmerket. Han har alltid vært pratsom i hverdagen men det ble ikke verre av at han lærte halsmelding. Med riktig innlæring kan de aller fleste hunder lære å skille mellom situasjoner og vet når det skal halses og når det ikke skal halses. Situasjonen i seg selv -funn av (passiv)figurant ute i skogen er "kommandoen" som setter hunden i gang.

Han lærte også veldig raskt (kun med positivt innlæring og uten fysisk eller verbal fysisk korreksjon) at å stemple figuranter eller bruke dem som bremsepute ikke er lov: Han fikk en meget stabil hals der han holdt en passe avstand på ca en meter til figurant. Aldri problemer med at halsen gikk over i noe annet enn ren "tigge"-atferd/lek. For Nelson var halsmelding det enkleste å lære inn og opprettholde; mindre pes for en hund som lett halser. Han ville brukt opp adskillig mer energi på å måtte løpe fram og tilbake for å melde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...