Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg har en schæfer som eg trener rundering med. Ettersom min erfaring med schæfere tilsier at de er veldig glad i lyden av sin egen stemme, så tenkte eg å ha bringkobbelmelding på min hund for å ikke oppmuntre til enda mer lyd i andre situasjoner enn rundering. Men etter å ha snakket med forskjellige instruktører og brukshundfolk blir eg litt usikker. Mange mener at halsmelding er en annen form for hals (tiggehals eller frustrasjonshals) og at dette ikke vil føre til at hunden kanskje bråker mer i tide og utide, mens andre mener at all form for oppmuntring til hals vil gjøre at hunden kan finne på å bli generelt mer bråkete. Er det noen som har erfaring med dette, gjerne mde schæfer? Vil de bjeffe mer på generell basis hvis de blir oppmuntret til det i runderingen?

Grunnen til at eg lurer er fordi eg personlig foretrekker halsmelding, så hvis det ikke vil ha noe å si for bjeffing ellers vil eg helst ha det. Men eg syns ikke noe om hunder som bjeffer på alt og ingenting, og vil ikke oppmuntre til det :P

Skrevet

Det hadde overhodet ikke bekymret meg, det er veldig stor forskjell på å gjøre noe på kommando/lydighet å det at hunden selv velger å gjøre det for eget forgodtbefinende pga frustrasjon eller andre ting. Jeg ville heller tenkt motsatt, om hunden har lett for å halse så er det nettopp halsmelding du bør gå for :) Om noe så vil jeg tro at det kan hjelpe på den daglige lyden å gjøre hals til en øvelse, i runderingen så vil du vell etterhvert belønne meldingen, men i innlæringen av kommando osv så kan du jo lære inn både hals og stille. :) Lyd i øvrige situasjoner vil nok uansett være et resultat av forventning til den situasjonen, ikke at hunden har lært å halse et annet sted av en annen grunn.

Har ikke noen konkrete eksempler som er lik akkurat det du tenker på med rundering, halsmelding og hund med lett for lyd, men ei jeg trener med hadde en schæfer som gikk å hylte hele veien når de gikk lydighet pga forventning og stress (hunden var vell kjørt opp litt for mye fra ung alder og håndterte det ikke), hun fikk tips om å la hunden bjeffe fra seg litt på kommando både under oppvarminga før de gikk inn på banen og underveis mens de trente. Kunne feks løse ut hunden fra fot å få den i front på bevoktning (ipo hund) å la den bjeffe noen ganger også tilbake å gå videre, det fungerte rimelig godt på den hunden ihvertfall ,den ble betydelig stillere av å få ut litt damp på "lovlig" vis :) 

Skrevet

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Skrevet
1 time siden, Jack-Pot skrev:

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Nei, det kan jeg ikke se for meg på noe som helst vis, så kjør på med halsmelding :) 

Skrevet

Da jeg trente rundering, hadde jeg en rottis som så godt som aldri laget lyd.. Av flere årsaker, valgte jeg (i samråd med instruktører) å ha halsmelding på henne og jeg brukte mye tid på å lære henne en tiggehals.. 

Det endte med at hun lærte at hun kunne bråke når hun selv ville noe, så det ble generelt mye mer lyd i hunden selv om hun ikke fikk noe respons på de selvuttenkte halsingene.. Eller noe fikk hun, for jeg kunne overse hun som sto og halset når hun sto ute pga naboene.. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjenner ganske mange hunder som har fått mer lyd etter at de lærte å halse. Spesielt i situasjoner hvor de er gira og vil oppnå noe. Så du må nok være forberedt på at du kan få litt mer tiggehals i hverdagen, men de fleste er det ikke noe stort problem med. De skal jo egentlig bare halse når de har funnet.

Skrevet

Keo fant stemmen sin når vi begynte å lære inn hals, jeg la det på hylla den dagen han serverte hals i lydighetstrening i forventning og frustrasjon. Vi trente lyd og stille på samme tid for å få et markant skille, funket dårlig for vår del :lol:

Han er generelt blitt mer komfortabel med sin egen stemme etter den tid, men er og har aldri vært en bråkete hund :)

Skrevet

Jeg hadde aldri lært min schäfer halsmelding. Jeg har vært så dum at jeg har oppmuntret henne til å ule(når visse lyder/videoer settes på) fordi det er morsomt...jeg angrer! Herregud for ei pratebikkje jeg har fått i flere situasjoner. Jeg lærte også forrige blandingshunden min å knurre på kommando, ved å fange knurrelignende lyder hun lagde. Det ble også ei pratebikkje av dimensjoner(skulle jo tro at jeg hadde lært av det da....*sukk*). Ingen av dyra var spesielt pratsomme før jeg begynte å forsterke lyd(uten om blandingshunden som var gneldrebikkje, men etter jeg lærte henne å "knurre" så ble repertoaret av lyder MYE bredere...ikke bare bjeffing).

Skrevet

Takk for svar alle :) Da tror eg at eg fortsetter med bringkobbel enn så lenge, så går det jo an å håpe at hun holder seg til å kjefte i visse situasjoner når hun sitter i bilen :P Den eldste min begynner å bjeffe og bære seg for den minste ting, og det vil eg helst unngå på den yngste!

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg runderer med bringkobbel, og av en av grunnene er at vi ikke har figuranter som er gode på halsmeldinger. Skal en ha halsmelding må en ha en hund som takler å stå i situasjonen med å halse på mennesker alene ute langt fra fører, en må ha gode figuranter som vet hva en belønner, hvordan belønner osv.

Har sett flere hunder som eier har trent inn halsmelding på, som overhode ikke trives i settingen. Noen velger bort figuranter, får dårlig melding eller i værste fall går over i bevoktning og opptrer truende overfor figuranter.

Så tenk deg godt om, og vær ærlig med deg selv og hunden om den takler å skulle halse på en fremmed alene ute i skogen.

Skrevet

Min runderingshund Nelson (collie) har halsmelding og det har fungert utmerket. Han har alltid vært pratsom i hverdagen men det ble ikke verre av at han lærte halsmelding. Med riktig innlæring kan de aller fleste hunder lære å skille mellom situasjoner og vet når det skal halses og når det ikke skal halses. Situasjonen i seg selv -funn av (passiv)figurant ute i skogen er "kommandoen" som setter hunden i gang.

Han lærte også veldig raskt (kun med positivt innlæring og uten fysisk eller verbal fysisk korreksjon) at å stemple figuranter eller bruke dem som bremsepute ikke er lov: Han fikk en meget stabil hals der han holdt en passe avstand på ca en meter til figurant. Aldri problemer med at halsen gikk over i noe annet enn ren "tigge"-atferd/lek. For Nelson var halsmelding det enkleste å lære inn og opprettholde; mindre pes for en hund som lett halser. Han ville brukt opp adskillig mer energi på å måtte løpe fram og tilbake for å melde.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...