Gå til innhold
Hundesonen.no

Upremierte foreldre - stille valpen på utstilling?


BOP
 Share

Recommended Posts

Hei

Vurderer å kjøpe en labradorvalp hvor begge foreldrene er upremierte. Foreldrene til begge foreldrene er fra gode linjer (uten AD/HD) og seriøse oppdrettere så jeg er lite skeptisk til kvaliteten på valpene.  Jeg ønsker å stille hunden på utstilling på et hobbynivå, og lurer derfor på om upremierte foreldre vil gi noen begrensninger i forhold til dette? Begge er registrert i NKK og har alt av papirer i orden, det eneste de mangler er eiere som ønsket å stille dem ut. 

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten

Det jeg fant i farta. Men se videre på http://retrieverklubben.no/ sine sider og i hvertfall sørg for at dem er helsetestet i forhold til hva klubben setter som krav.

Men hvorfor vil dem ha de valpene samtidig som dem ikke vil stille ut hunden så en kan se hva andre mener om hunden også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, så kan du stille hunden så lenge den får stamtavle i NKK.

Men, hvis utstilling er en potensielt viktig hobby for deg, så er det gjerne morsommere å stille om det går bra. Har oppdretter og hannhundeier gjort rede for deg avlsdyrenes eksteriøre styrker og svakheter, hvordan de passer sammen som kombinasjon, og hvilke feil som går igjen på linjene?

En vet litt mer om hunder som har vært utstilt en håndfull ganger, og det er overraskende mange oppdrettere som selv ikke klarer å finne tannmangel, haleknekk, dårlig skuldervinkel og andre eksteriøre fallgruver.

På den annen side så vil jeg heller kjøpe valp etter to foreldredyr som aldri har vært på utstilling, men hvor søsken, foreldre, tanter og onkler har gjort det anstendig - enn å kjøpe valp etter to stjerner hvor jeg ikke vet en dritt om disse dyrenes søsken, tanter og onkler. Helhet framfor stjerneskudd.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, monicahb skrev:

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

De fleste raseklubber har minimumskrav for å få ført opp kull på valpelisten. Nå er retrieverklubben såppas stor at jeg vet mange ikke bryr seg med listen. MEN de kravene er satt for å sørge for et minimum av "standard" på kullene og at hunden er registrerte. Selv om de ikke er interesserte i å stå på valpelisten så bør man spørre seg (og oppdrette) om hvorfor disse hundene ikke er stilt. Har de diskvalifiserende feil som de ikke er interesserte i å få registrert, for eksempel? Kjenner du dem og vet at de bare ikke er interessert i å stille ut, eller er det bare en unnskyldning? Og om de er seriøse oppdrettere og interesserte i avl, hvorfor har de da likevel ikke stilt ut, noe som tross alt er en del av avlsarbeidet?

Som @SFX sier, dersom foreldrenes søsken, foreldre osv. er stilt ut så får man jo uansett en viss idé. Men om man er interessert i å drive seriøst med avl så vil de aller fleste oppdrettere stille ut foreldredyrene minst en gang, om ikke annet så for å oppfylle raseklubbens krav, og som en forsikring om at hunden tilfredsstiller de eksteriørmessige kravene til rasen.

Folk har blitt lurt før, og jeg kjenner at det umiddelbart ringer en liten bjelle, uten å vite noe mer om denne oppdretteren og kullet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan selvsagt være at foreldrene har store eksteriøre feil og det kan jo da være derfor at hundene ikke er stilt ut, men veldig mange er bare ikke interessert i utstilling og ikke alle er like interessert i raseklubbens krav uten at det betyr at de ikke er seriøse, flinke oppdrettere med fokus på rett plass, så at et kull ikke oppfyller raseklubbens krav og ønsker er for meg ihvertfall, ikke nødvendigvis bekymringsverdig eller et tegn på useriøsitet. Men mangler det noe som kan være av betydning så må man jo følge med litt mer selv da å finne ut om ting er som det skal eller ikke :) 

 

Og ja, så lenge hunden er registrert i NKK kan du stille ut så mye du vil og delta på alt annet du vil, uavhengig av hva foreldrene har gjort :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo også hende at dette er hunder av jaktlinjer, og da er jo ikke utstilling veldig interessant før man evt skal løse ut et jakt/brukschampionat. Sånn for å avbalansere at seriøs avl = utstilling..... (men i så fall bør jo heller ikke valpekjøper ha en plan om å få en utstillingsstjerne :P )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Renate A skrev:

Kan jeg spørre hvilken oppdretter valpen kommer fra? :)

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, MoH skrev:

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Justisia skrev:

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Med godt fulgt opp av veterinær mener jeg at da dette er første kull til oppdretteren så forholder hun seg til veterinæren slik at alt blir gjort riktig med tanke på registrering, vaksiner og helsesjekk.

Valgte denne oppdretteren da valpekullet er tilgjengelig på riktig dato i forhold til vår ferie, de har ledig brun hannhund og virker som hyggelige og fornuftige mennesker. Det er nok mange som ville ventet flere år på å få riktig hund fra riktig oppdretter, men jeg velger å gå inn med et kritisk blikk i forhold til muligheten for at det blir valper av lite tilfredsstillende kvalitet grunnet oppdretters erfaring med avl, og gjøre god research selv for å være sikker i valpekjøpet. Som nevnt tidligere er det viktigste for meg at valpen er frisk og med godt lynne. 

Har ikke møtt foreldrene. Skal møte kullet om tre uker når de er ca 4 1/2 uker gamle. Har også mulighet til å møte far til kullet.

I forhold til gode gener så har jeg kikket på dogweb hvor jeg finner anerkjente kennelnavn, alle fri for Ad/hd og gode utstillingsresultater/championer bakover. For meg er dette en trygghet og en slags kvalitetssikring av genene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er status på HD og AD hos foreldrene? Har de utført helsetester som for eksempel øyelysning osv..? Kjempe fint at oppdretter følger opp med veterinær og sånt. Men det er sjeldent at veterinærene faktisk har peiling på hvilke tester de forskjellige rasene burde ha (desverre).

Det kan kanskje virke som at folk her inne er over gjennomsnittet kritiske til hvor en kjøper valp. Og det stemmer nok veldig bra [emoji38] Men det stilles slike spørsmål for å hjelpe altså... Det finnes så utrolig mange tråder her inne fra frustrerte kjøpere som har fått en psykisk eller fysisk syk valp. Ofte fordi det er avlet på foreldre som ikke burde vært avlet på.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er gode gener? Er det fritt for HD/AA bakover på linjene, både hva angår foreldredyr, foreldres søsken og annen nær familie? Er det øyelyst fritt på foreldre, foreldres søsken og annen nær familie? Om det passer med levering akkurat til ferien er kanskje ikke det man bør sette høyest på valg av valp.

Jeg anser ikke en oppdretter som bare skal ha et kull på tispa si, uten å kjenne til styrker og svakheter, for å være en seriøs oppdretter. Når det er sagt, så kan en oppdretter selvfølgelig være seriøs selv om det er første kullet. Men når oppdretter ikke gidder å ta seg bryet med å stille ut en gang eller tre, for å få en objektiv vurdering, det er latskap.

Men ja, så lenge valpen er registrert i NKK så kan du stille den ut.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt bruke meg selv som eksempel forøvig. Jeg misliker virkelig utstilling, synes det er slitsomt og masete. Men begge mine er stilt ut 2-3 ganger, for at oppdretter skal få en vurdering av avlen sin. Den ene hunden har aldri vært vurdert brukt i avl, den andre kunne nok vært brukt dersom hvis kanskje. Til tross for holdningen min til utstilling og hvordan det fungerer per i dag så synes jeg faktisk at det er et viktig verktøy som vi bør beholde, og benytte oss av hvis man skal drive seriøs avl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht Hd/ad så husk å sjekk bredden i slekta, ikke bare de individene som står i stamtavla, men også søsken av disse i alle generasjoner. Med Hd så er det dessverre sånn at det er omtrent like viktig hvilke resultater søsken osv har som selve avlsdyrene. Pass også på at de fleste er røntget, om bare et par tre stk i hvert kull er røntget så kan det være store mørketall, selv om de som er røntget er fri. Mulig du vet dette fra før altså, men ikke alle som tenker på det så tenkte det var et greit tips :) Nå er jeg absolutt av den oppfatning at oppdretter og linje valg er viktig, selv om man kan få "dårlige" hunder fra de beste oppdretterne og topp hunder fra de dårligste oppdretterne, så øker jo sjansene betraktelig for å få den hunden man vil om man velger fra rett oppdrett og rett linjer. Nå vet jeg ingenting om den oppdretteren som du har valgt, men husk at dyrlegeoppfølging, stamtavle og hd/ad er en ganske liten del av det å drive oppdrett, og ikke nødvendigvis det viktigste. Ifht dyrlege så er det jo lite av de mest alvorlige feilene/sykdommene som faktisk vises når hunden er valp og det er ofte lite å gjøre med ting når hunden først har de så her er det egentlig bare gener som er viktig. 

@simira Jeg er i utgangspunktet ikke uenig med deg, ihvertfall ikke mtp om utstilling hadde fungert sånn noen lunde som det skal, men det gjør det ikke i praksis, i mange tilfeller, og spesielt på labrador så er vell ikke en utstillingsresultater noe spesielt bra pekepinn på hvorvidt man har en bra hund (eksteriørt) eller ikke.. Det er vell nesten tvert om. 
 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...