Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På vegne av en venninne prøver jeg å lære meg mer om pembroke welsh corgi. Jeg har lite, tilnærmet ingen erfaring med rasen så all info er til nytte.

Det jeg er spesielt interessert i er

- Variasjon innad i rasen, og hvor mye av dette er fremtredende hos valpene. Både gemytt og utseende. Er det en homogen rase?

- Hva man bør styre unna

- hva man bør være obs på, og jobbe med fra tidlig av

- annet?

På forhånd, tusen takk :)

Skrevet

Altså har ikke svar på noen av dine spørsmål, men ville bare nevne at vi har to av rasen i nabolaget.  Ene en litt kjeftete hanhund. Den har vi møtt et fåtall ganger bare så har ikke mye inntrykk.  Den andre er en veldig hyggelig og omgjengelig tispe som jeg kjenner ho :):):)

Skrevet

Jeg har "vokst opp" med rasen i nabolaget. Passet valper, gått tur osv. Alle hundene var flotte, snille og familievennlige. Men oppdretteren har nå avviklet sitt oppdrett. :) 

Anne Indergaard er vel eneste JEG "kjenner" som driver med rasen (hun var blant annet leder på sommerleiren jeg var på med NKKU for 12 år siden). Hun er en skikkelig veteran, utstillingsdommer og veldig aktiv i hundeverden. Kennel Annwn. Men jeg vet ikke så mye om hundene, annet enn at Anne vet hva hun vil ha og kan rasen ut og inn. Hun kan garantert svare på mye av det dere lurer på. 

Skrevet

Jeg har selv cardigan, så skal ikke uttale meg så altfor mye om pembroke. Men en grei ting å ha i bakhodet mtp på corgi er at de kan finne på å nappe i bein og føtter, og de kan bli noen ordentlig kjeftsmeller. Greit å ta tak i tidlig :) 

På cardigan er det en del HD og Short Ulna, men er litt usikker på om det er det samme hos pembroke.

 

Edit:

Kan også legge til at jeg har fått inntrykk av at pembroke er den mest omgjengelige typen av de to :P Trivelige hunder!

Skrevet

Jeg bor med en men den er amerikansk, så det blir jo litt annerledes. Jeg hadde ikke sett til USA tror jeg, er så mye rart her hehe. Tror det skal være greit å finne bra oppdrett rundt om Europa, uten at jeg vet helt det for sikkert.

Han jeg bor med er 8 år og en meget enkel sjel i hverdagen. Han er cattle dog så han napper dem på jobb, men aldri hellers. Han har lite lyd, men to av mine har lyd og han kan bli litt engasjert innimellom. Det er dog lett å be han om å holde snavla dersom det skjer. Han er mer egenrådig enn eks mine kelpier, så pirk og mye lp trening hadde jeg nok ikke giddi. 
Men han kan helt fint trenes, han fungerer jo på cattle, som han opprinnelig er ment for å jobbe med. 
Han er dog ingen willing to please hund, det han gjør er av egen interesse.
Jeg kjenner til broren hans også, og han blir ikke brukt til noen ting. Han er sedat.

Nå er nok corgiene her avlet litt annerledes enn vi gjør over dammen, og siden jeg kjenner kun to individer så kan jeg ikke dra noen statistikk ut av det :P Men min erfaring med han jeg bor med er ihvertfall at han er en veldig likandes hund å leve med. Han liker ikke barn, men han kom hit da han var 1 år og da vet man ikke hva som ev kan ha skjedd før den tid. 
Ellers en fin hund, men de kan jo ofte få litt ryggproblemer når de blir eldre. Spesielt om de lever sånn som han her gjør. Han har fått sterke smerter en gang, men han ble bra igjen over en lengre periode med sterke smertestillende og ro. 
Så får håpe det ble med den ene gangen bare. 

Veldig søte da, ser ut som care bears :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...