Gå til innhold
Hundesonen.no

Knekt tann


Recommended Posts

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Polfarer skrev:

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre emoji14.png

Nei hvorfor vente til det blir et problem liksom... Hun har ingen plager da, så det er vel kanskje derfor veterinæren mente det ikke var noe å stresse med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferdyret mitt har knekt tenner etpar ganger. Har ikke oppdaget det med en gang, men hun har ikke vist noe ubehag rundt det. Dyrlegen har likevel anbefalt å få restene trukket, og det har vi gjort så fort vi har fått time. Ikke at det har vært noe akutt,men ikke vist å la restene sitte igjen og potensielt skape problemer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Ikke at jeg har peiling, men jeg tenker jo at enten er det et problem og den bør trekkes (smerter tenker jeg) eller så kan den vell være der? Varga har mange knekte tenner, men hun har ikke vondt i noen av dem så de får bare være. Først så fikk jeg bare dyrlegen til å se på det for sikker hets skyld, men vet mente at det ikke var noe problem. Så har hun gått sånn noen år til jeg ble litt usikker på om hun hadde vondt i munnen nå i vår, så da fikk jeg en ny sjekk hvor de pirka borti tennene, men ingen reaksjon (og jeg ser ikke noe mer tegn som kan tyde på ubehag heller), så da får de være der videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Men jeg har hatt en hund med knekt tenner ned til nerven og det var ikke noe godt for ham. Han ble veldig redd for lyder og det befestet seg veldig hos ham, dessverre. Han gikk også ned i vekt. Så ville fulgt nøye med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Poter skrev:

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Jeg var på veterinærsentret, men vurderer en tur til Vigdis for en second opinion.Kan ikke skjønne annet enn at en tann som er knekt helt ned til rota må fjernes før eller siden, så da tenker jeg jo før jo bedre...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Både og det der. Jeg har hatt en tann-jeksel på Talli som helt tydelig måtte fjernes utifra hennes oppførsel. Og den vist seg være splittet ned til roten.

Jeg har valgt ikke fjerne en annen, for hun viser ingen smertepåvirkning i hverdagen og heller ingen smerte påvirkning ved pirking tannen hos veterinær. Den kan nok bli vond, men er det ikke pr nå og velger heller ta 6 mnd kontroller på den så lenege det ikke endrer seg i atferd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...