Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere. Vi skal til syden i slutten av august og da må vi ordne pass av seeko. Jeg er usikker på om vi skal bruke kennel eller om vi skal prøve å finne noen privat. Jeg kjenner jeg sliter med å la noen jeg ikke kjenner passe han. Vi har ingen vi kjenner som jeg ønsker å overlate han til. Tenker kennel kanskje er det beste i vår situasjon da de ofte har god erfaring med hunder. Han er jo en ung stor hannhund som kanskje vil være på sitt værste i puberteten da han er rundt 13 mnd når vi reiser. Å så er han jo vandt til å bo ute og er jo ikke så mange som har hundegård han kan bo i foruten om kennler.

Hva bør jeg se etter hos en kennel? Noen som har kennel i rogaland å anbefale? 

 

Skrevet

Jeg har hatt hunden på hundens vertshus to ganger og hadde brukt de igjen om jeg måtte ha henne på kennel :) Det er en veldig liten kennel, så jeg tror den fort blir full i sommermånedene.

Skrevet
6 timer siden, Wildlife skrev:

Hei dere. Vi skal til syden i slutten av august og da må vi ordne pass av seeko. Jeg er usikker på om vi skal bruke kennel eller om vi skal prøve å finne noen privat. Jeg kjenner jeg sliter med å la noen jeg ikke kjenner passe han. Vi har ingen vi kjenner som jeg ønsker å overlate han til. Tenker kennel kanskje er det beste i vår situasjon da de ofte har god erfaring med hunder. Han er jo en ung stor hannhund som kanskje vil være på sitt værste i puberteten da han er rundt 13 mnd når vi reiser. Å så er han jo vandt til å bo ute og er jo ikke så mange som har hundegård han kan bo i foruten om kennler.

Hva bør jeg se etter hos en kennel? Noen som har kennel i rogaland å anbefale? 

 

Kennelopphold har jo sine baksider (mindre mosjon ofte, stå i gård alene etc), men det har absolutt sine fordeler også og absolutt noe jeg ville vurdert fremfor å la hunden min passes av noen jeg ikke kjenner eller noen jeg kjenner som kanskje ikke er helt egnet. Og spesielt for en malamute da, er det en rase som ikke lider så stor nød av å stå oppstallet litt så er det jo gjerne de, selvstendige som de er. Ofte trygge greie forhold, enkelt og greit rett og slett og hos rett kennel så trenger det ikke å skorte på trimmen heller.. Ikke peiling på pensjonater i ditt område dessverre. 

Skrevet

Har undersøkt litt og de fleste her virker jo bra. Tilbyr ekstra tur mot betaling men får være å løpe i inngjerdet området og gjerne med andre hunder.

Nå er det i august så er ikke sikkert det er så kaldt og da krever han jo ikke så mye om det er litt varmt. 

2 timer siden, Malamuten skrev:

Kennelopphold har jo sine baksider (mindre mosjon ofte, stå i gård alene etc), men det har absolutt sine fordeler også og absolutt noe jeg ville vurdert fremfor å la hunden min passes av noen jeg ikke kjenner eller noen jeg kjenner som kanskje ikke er helt egnet. Og spesielt for en malamute da, er det en rase som ikke lider så stor nød av å stå oppstallet litt så er det jo gjerne de, selvstendige som de er. Ofte trygge greie forhold, enkelt og greit rett og slett og hos rett kennel så trenger det ikke å skorte på trimmen heller.. Ikke peiling på pensjonater i ditt område dessverre. 

Som du sier er dette en rase jeg kanskje føler passer best å plassere i kennel. Han er jo egentlig vandt til dette på en måte men med litt mer sosialt med mennesker kanskje. Men blir nok å gå for kennel kjenner jeg på. Selv om han er veldig snill så må en være bestemt pg ikke la seg kødde med.

Skrevet
14 timer siden, Wildlife skrev:

Hei dere. Vi skal til syden i slutten av august og da må vi ordne pass av seeko. Jeg er usikker på om vi skal bruke kennel eller om vi skal prøve å finne noen privat. Jeg kjenner jeg sliter med å la noen jeg ikke kjenner passe han. Vi har ingen vi kjenner som jeg ønsker å overlate han til. Tenker kennel kanskje er det beste i vår situasjon da de ofte har god erfaring med hunder. Han er jo en ung stor hannhund som kanskje vil være på sitt værste i puberteten da han er rundt 13 mnd når vi reiser. Å så er han jo vandt til å bo ute og er jo ikke så mange som har hundegård han kan bo i foruten om kennler.

Hva bør jeg se etter hos en kennel? Noen som har kennel i rogaland å anbefale? 

 



Jeg har hatt min en gang på kennel i Rogaland, da i 3 uker midt i verste pubertetsperioden. Han var kjempestressa, var ikke seg selv før etter flere dager hjemme. Kenneleier hadde filma han jukkende på ei plastkanne, han kunne ikke gå med de minste hundene pga jukking på dem og ble derfor satt sammen med hundene til han som drev kennelen. (typ golden og den størrelsen) Han mente vi kom til å ha kjempetrøbbel med ham og at den måtte vi kastrere med en gang. (Han er i dag 9år og ballene har ikke vært et problem) 
Har ikke brukt den kennelen igjen, på tross av mye utetid på store områder. Vet ikke om de eksisterer lenger en gang, er tross alt 7-8år siden nå. Var på klepp/bryne, i området der en plass.

Har derimot hatt kjempegod erfaring med en kennel litt utenfor Ålesund, helt fantastiske folk som går langt utover hva man forventer! Rocky fikk f.eks lange fjellturer når han var der. For det var jo jakthundrase! (Det som brant for flere år siden i engesethdalen, de startet vel opp på ny. Solhaug? Kan det stemme?) 

Her i området hadde jeg glatt gått for Hundens Vertshus, har et utrolig bra inntrykk av dem, men det blir nok fort fult der. Fikk også et veldig ok inntrykk av Zarstø i sin tid, og angrer på at vi ikke valgte dem istedenfor. Selvom det var mer innetid hos dem den gang. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...