Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferd - Hos Boxeren?


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Uff jeg tror jeg tråkket på noen tær på avl og oppdrett på FB.

Men har jeg bare hatt uflaks å møtte på AKKURAT de to idiotene de har her i Norge.

 

Jeg har på de to siste utstillingene møtt på to boxere som virkelig trenger beroligende. Og som virker rett og slett aggressive.*
Jeg så på utstillingen nå sist, at når boxeren står alene med ingen på 3m radius, mens alle andre hunder står pent å pyntlig med 20cm unna hverandre.

Så kan man jo kanskje spørre seg.

 

Men igjen, jeg er åpen for å ha hatt uflaks. Men har hørt også flere si det, at boxer ringen er liksom der man helst ikke går, for der er det jo bare bråk hele tiden.

 

Jeg syns det er litt trist, for boxere jeg hadde i min oppvekst rundt meg, (i venners familie osv) var knall dyr. Kjempegode familiehunder. Så kjenner overhodet ikke igjen det jeg har møtt siste månedene, ei heller det jeg har hørt siste 3-5årene om rasen.

 

De som har boxer, mener jeg er på bærtur, og det kan jo hende. :) Åpen for å ta feil faktis, hehe. Og ingenting hadde vært bedre.

 

Men hva er erfaringen med boxerne på utstillingsfronten her inne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo sikkert skrive det samme som jeg skrev på FB :)

Jeg opplever ikke mye bråk på utstilling med boxer. På større utstillinger med en god del deltakere er det som regel en eller to som trenger mer avstand  enn de andre. 

Det er en kjent sak at boxeren ikke er den naturlige rasen å velge om du er en person som liker å gå i hundeparken og slippe den løs med en haug andre. De har delvis samme bakgrunn som staffen og er kjent for å kunne være aggressiv overfor fremmede hunder. Særlig samkjønnsaggresivitet forekommer rimelig ofte. 

Men det betyr ikke at de ikke skal kunne oppføre seg på utstilling. Og min erfaring er at de fleste kan det. 

Og det en person i tråden på FB skrev om at de hadde hatt en boxer som var lumsk mot barn, det er så sjeldent at jeg nærmest aldri har hørt om det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe stort statistisk grunnlag, men vi hadde boxere i naboringen for et par år siden, og jeg har aldri noensinne opplevd maken til leven på en utstilling. Det jeg syns var ekstra spesielt var at eierne ikke så ut til å registrere det eller prøve å dempe det hele noe, så da antok jeg det var normalen for disse utstillerne ihvertfall.

Flotte, morsomme hunder jeg alltid har likt, men om dette er representativt håper jeg jeg slipper å være i naboringen deres igjen - det var virkelig forstyrrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Eliandrea skrev:

Ikke noe stort statistisk grunnlag, men vi hadde boxere i naboringen for et par år siden, og jeg har aldri noensinne opplevd maken til leven på en utstilling. Det jeg syns var ekstra spesielt var at eierne ikke så ut til å registrere det eller prøve å dempe det hele noe, så da antok jeg det var normalen for disse utstillerne ihvertfall.

Flotte, morsomme hunder jeg alltid har likt, men om dette er representativt håper jeg jeg slipper å være i naboringen deres igjen - det var virkelig forstyrrende.

Vi var også i den ringen, og en boxerhandler havnet til og med på ryggen inni ringen hos oss... det var litt spesielt. Det var vanvittig mye bråk i den ringen den dagen. Hvordan det vanligvis bruker å være aner jeg selvsagt ikke, men jeg ble veldig sjokkert må jeg innrømme. 

14 minutter siden, KristinR skrev:

Er nok en del idioteiere som ikke makter/klarer/gidder å oppdra hundene sine dessverre.

Dette var drevne folk... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare boxere som lager h.... i ringen. Rottweiler og toller (hanner) er også litt beryktet. Jeg kjenner mange hyggelige hunder av disse rasene, men når de kommer inn i ringen, skjer det liksom noe med dem. Har flere ganger sett boxere lage skikkelig halloi.Synd for rasen, som jeg altså opplever som trivelig i andre settinger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, patricia skrev:

Ikke bare boxere som lager h.... i ringen. Rottweiler og toller (hanner) er også litt beryktet. Jeg kjenner mange hyggelige hunder av disse rasene, men når de kommer inn i ringen, skjer det liksom noe med dem. Har flere ganger sett boxere lage skikkelig halloi.Synd for rasen, som jeg altså opplever som trivelig i andre settinger.

 

Men jeg synes rottisringen har blitt betraktelig roligere de siste årene.. Men det kan hende jeg er litt inhabil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De boxerne jeg har møtt (lite på utstilling, men sånn ellers) har vært enten eller, stort sett ålreite (men intense) om man ikke har egen hund, men et ******* uten like hvis du har egen hund. Helt ærlig innmari slitsomt, så jeg har begynt å skygge unna de jeg kjenner igjen som bråkmakere. Selv om man har kontroll på egen hund er det jo ikke akkurat trivelig å gå forbi og være redd for at båndet skal ryke på den andre, i tilfelle den ikke bare har det i kjeften :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
11 timer siden, patricia skrev:

Ikke bare boxere som lager h.... i ringen. Rottweiler og toller (hanner) er også litt beryktet. Jeg kjenner mange hyggelige hunder av disse rasene, men når de kommer inn i ringen, skjer det liksom noe med dem. Har flere ganger sett boxere lage skikkelig halloi.Synd for rasen, som jeg altså opplever som trivelig i andre settinger.

 

Eller jeg som opplevde islandsk fårehund for første gang her for kort tid siden. 

Eller en annen gang når jeg delte ring med Heeler i utlandet og fikk hakeslepp over hvor mange som mente de skulle tygge litt på dommeren. 

Eller på en rasespesial hvor en oppdretter med mange hunder måtte får hjelp med å skille 4 slåsskamper i eget telt på min rase. Høyst uvanlig på en rase som normalt er veldig flokk hunder. 

Uflaks? Dårlig avl? Dårlig kontroll? Dårlige egenskaper i linjer? Hvem vet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det vanvittig høy hundetetthet, og det er også en del boxere. De utagerer ikke, men er stødige, fine og utrolig velholdte hunder. Idet de passerer kan de godt bli litt høye og mørke og har et veldig intenst blikk, men eier holder god kontroll, så det er ikke noe stress. Om vi møter på dem løse, så er de fortsatt såpass godt oppdratt at det bare er å vente på at eier skal rope, slik at vi kan gå videre. Jeg trur absolutt alle er tisper, faktisk.

Men sammenligna med de boxerne jeg vokste opp med, så er det jo en litt annen holdning på dem som finnes i dag, mener jeg å se. De er mer "brusete" og intense nå, noe som er ganske interessant tatt i betraktning at boxeren vel blei brukt til mer før i tida, og dermed heller burde hatt mer intensitet da, ikke nå hvor de aller fleste holder dem som selskapshunder? Men det er vel skjebnen til ganske mange bruksraser, at de mens de før blei brukt, så så en ikke alle disse driftene og intensiteten like stor grad, mens det bobler litt mer nå fordi de ikke får brukt seg i samme utstrekning?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Her jeg bor er det vanvittig høy hundetetthet, og det er også en del boxere. De utagerer ikke, men er stødige, fine og utrolig velholdte hunder. Idet de passerer kan de godt bli litt høye og mørke og har et veldig intenst blikk, men eier holder god kontroll, så det er ikke noe stress. Om vi møter på dem løse, så er de fortsatt såpass godt oppdratt at det bare er å vente på at eier skal rope, slik at vi kan gå videre. Jeg trur absolutt alle er tisper, faktisk.

Men sammenligna med de boxerne jeg vokste opp med, så er det jo en litt annen holdning på dem som finnes i dag, mener jeg å se. De er mer "brusete" og intense nå, noe som er ganske interessant tatt i betraktning at boxeren vel blei brukt til mer før i tida, og dermed heller burde hatt mer intensitet da, ikke nå hvor de aller fleste holder dem som selskapshunder? Men det er vel skjebnen til ganske mange bruksraser, at de mens de før blei brukt, så så en ikke alle disse driftene og intensiteten like stor grad, mens det bobler litt mer nå fordi de ikke får brukt seg i samme utstrekning?

Jepps, det har nok en sammenheng og så i tillegg har vi fått veldig mye mer importblod i linjene og boxere nedi Europa er en litt annen type enn det vi er vant med..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør meg bare noen tanker om dette, ut fra mine egne erfaringer med boxeren.

 

Boxeren jeg vokste opp sammen med var "verdens snilleste", trygg og god med alt av mennesker og dyr, var med oss barna overalt, gikk nesten alltid løs, og elsket lek og moro, særlig fotball.  Men når han møtte andre hunder av samme kjønn ble det som regel bråk. Den gangen var det ikke så vanlig med hundeklubber og lignende, og familien min visste nok ikke viktigheten av å sosialisere han. I tillegg var metodene for oppdragelse annerledes da enn nå, så der var det  dessverre rykk og napp i båndet som gjaldt når han ikke gikk pent på plass :icon_redface:. Når både vi og hundeierne vi møtte brukte denne metoden, er det ikke så rart at det sa "pang" noen ganger. Hvis han gikk løs, holdt han seg på plass og passerte den andre hunden. (Dette var på 70-tallet, da boxeren i tillegg hadde kupert hale).

 

Nestemann kjøpte jeg da jeg var blitt voksen (etter at kupering av hale var blitt forbudt, og jeg derfor egentlig ikke ville ha boxer fordi jeg syntes de var så rare med lang hale, he he). Han fikk være med på hundetreff på Ekebergsletta fra han var valp, og han ble supersosial, og aldri noe bråk. Alltid snill og glad, og han hadde et fantastisk språk som gjorde at han ble godtatt av alle han møtte, selv om han til tider kunne være overivrig :)

 

Den tredje var ei tispe, som også var sammen med andre hunder av alle raser fra hun var valp. Hun hadde et fantastisk gemytt, og var litt roligere enn den forrige. Hun er den eneste som var med på utstilling av disse tre, og de gangene jeg var med og så henne bli stilt, så jeg aldri noe bråk i boxer-ringen.

 

Jeg syns det er veldig synd at boxeren til tider får så dårlig omtale. Det er jo en spesiell rase med sitt "morske" utseende, (jeg syns selvfølgelig de er kjempesøte - også med lang hale :)), og de blir fort lagt merke til hvis de trår feil - da er alle boxere farlige. Jeg syns det er en helt herlig rase! (Før vi fikk vår første boxer, var jeg livredd han der han sto bundet i løpestreng i en hage litt lenger borti gata og så kjempeskummel ut, men da han ble omplassert 10 mnd. gammel og kom til oss fordi storesøstera mi masa seg til det, skiftet jeg fort mening, og etter hver var det jeg, og ikke søstera mi som tok han med på lange turer hver dag :P).

 

At de er litt "ustyrlige" i kroppen fordi de har så mye energi og glede, kan kanskje misforstås av andre hunder/eiere, og føre til uønskede situasjoner. I tillegg blir boxeren sent voksen, og jeg tenker da at det kan bli mye "energi" i en boxer-ring, og sånn sett syns jeg ikke det er så rart hvis det kan bli bråk av og til. Litt drag i båndet kan det sikkert bli i slike situasjoner, og man vet jo hva det ofte fører til...

 

Jeg håper i hvert fall at ikke alle syns dårlig om boxeren fordi om de har sett episoder i eller utenfor ringen. At boxeren er blitt verre de siste årene, vet jeg ikke om jeg er enig i, men at noen er kommet i "feil hender" kan nok kanskje hende :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vell 3-4 år siden nå, men jeg var mye rundt boxerringen rundt 2010-2013... Der var det varierende men en del bråk, og heftig dobbelthandling... Bir og bim stilt tryne mot tryne der de faktisk brumlet og viste agressjon mot hverandre :-/ De fleste boxerne var ok, men de ble selvsagt hauset opp når flere rundt dem klikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare poengtere at jeg ikke har noe imot boxerne.

 

Men ja jeg syns jeg merker mye tull og hører fra andre mye tull rundt deres ring og rase. Og det syns jeg er trist, da det er en grådig fin rase.

 

Men jeg merker jo at jeg har raser jeg gjerne går en ekstra runde rundt og ikke rett forbi når jeg erp å utstilling. Og det er ikke nødvendigivs Boxer for den er stor. Jeg tar gjerne en ekstra runde forbi chihuahuaene å jeg altså. :P For de går jo rett i alt de får fatt i, uten at gjerne eierene gjør noe annet enn å smile å si "Oisann".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si så mye om utstilling, men generelt sett har jeg ikke noe som helst problem med å skjønne at rasen kan...tja, slite litt med å ha det greit i ringen. Personligheten og energinivået til veldig mange boxere ligger jo på grensen til hyperaktiv, selv om det er individuelle forskjeller der også. Samkjønnsaggresjon er heller ikke videre uvanlig. Da skal det ikke så mye mer til enn at en ustyrlig unghund, en dårlig trent nykommer, eller et kranglete individ kommer inn i ringen, så er det gjort.

Det jeg skriver over er jo noe som kan forekomme i alle ringer og med alle raser, men min egen erfaring med rasen er at de har lettere for å hause seg opp enn mange andre raser, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en rase som boxeren må man regne med samkjønnsaggressivitet, ganske enkelt. Uavhengig av hvor godt hunden blir sosialisert, så er det stor risiko for at den vil utvikle aggressivitet mot samme kjønn når den vokser til, og det er noe man må ta med i betraktningen når man skaffer seg en.

 

Videre tror jeg ikke at folk reagerer så veldig på at en hund er hissig mot andre hunder, i alle fall opplevde jeg aldri det da jeg hadde boxer. Slike hunder blir ikke et problem før eierne tar de med i hundeslippsområder og later som at "å nei, DETTE har da Fido aldri gjort før" når bikkja flyr på nestemann. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, RDJ skrev:

Med en rase som boxeren må man regne med samkjønnsaggressivitet, ganske enkelt. Uavhengig av hvor godt hunden blir sosialisert, så er det stor risiko for at den vil utvikle aggressivitet mot samme kjønn når den vokser til, og det er noe man må ta med i betraktningen når man skaffer seg en.

 

Videre tror jeg ikke at folk reagerer så veldig på at en hund er hissig mot andre hunder, i alle fall opplevde jeg aldri det da jeg hadde boxer. Slike hunder blir ikke et problem før eierne tar de med i hundeslippsområder og later som at "å nei, DETTE har da Fido aldri gjort før" når bikkja flyr på nestemann. 

Det er kanskje ikke uvanlig, men det er ikke noe som automatisk bør godtas fordi det er en boxer..

og det kommer fra ei med rottweiler.. Det ER en uting.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, RDJ skrev:

Med en rase som boxeren må man regne med samkjønnsaggressivitet, ganske enkelt. Uavhengig av hvor godt hunden blir sosialisert, så er det stor risiko for at den vil utvikle aggressivitet mot samme kjønn når den vokser til, og det er noe man må ta med i betraktningen når man skaffer seg en.

 

Videre tror jeg ikke at folk reagerer så veldig på at en hund er hissig mot andre hunder, i alle fall opplevde jeg aldri det da jeg hadde boxer. Slike hunder blir ikke et problem før eierne tar de med i hundeslippsområder og later som at "å nei, DETTE har da Fido aldri gjort før" når bikkja flyr på nestemann. 

Hvorfor skal man forvente det av "en rase som boxer"? Det skaper bare mer fordommer! Få bikkja til å oppføre seg, uansett rase, så er det meste gjort. (den filosofien funker for dogo, så da tenker jeg boxereiere burde kunne få det til...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger boxere jeg, men de trenger jo ikke å oppføre seg som idioter selv om de er i en stressende setting liksom. Min rase kan også ha problemer med aggresjon mot samme kjønn, men det er da ikke greit at det er sånn og noe vi skal akseptere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Margrete skrev:

Schæfer er å samskjønnsaggresiv, men ikke pokker om det skal godtas. Helt i orden å ikke like andre, men du flyr pokker ikke på noen andre! Så nei, det er ikke greit å oppføre seg slik uansett, hvor og når.

Det var nytt for meg, jeg trodde ikke de skilte på kjønn jeg. :P

Ellers veldig enig altså, uansett rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble klønete formulert fra min side @Pringlen og @Krutsi. Det er klart at man ikke skal godta utagering. Mitt svar var myntet på Tuppens innlegg, hvor jeg fikk litt inntrykk av at samkjønnsaggressivitet har sammenheng med "feil eiere", og at dette unngås med riktig sosialisering.

Jeg mener på ingen måte at man skal "regne med" at hunden vil utagere i en utstillingssituasjon, under møter på tur eller slike ting. Dette er en treningssak, og noe som var relativt enkelt å ordne med min egen hund da vi flyttet til byen en periode under studietiden, og andre hunder plutselig var over alt. Men jeg står fast ved at man ikke kan forlange at en slik hund skal kunne leke fint med andre av samme kjønn. Og det var det som var mitt poeng, at med en boxer så kan man ikke forvente at man kan la den omgås fritt med andre hunder.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...