Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting, piraja-valp


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det finnes sikkert noen tråder nedgravd et sted om dette allerede, men tenkte jeg kunne få noen ferske tips likevel.:ahappy:

Jeg har fått meg en skikkelig piraja-valp, og det er armene,fingrene, samt en del av klærne mine bevis på... Har prøvd lenge nå å si nei for så å avlede henne med tyggebein eller annet hun har lov til å tygge på, men dette er med varierende hell. Det kommer veldig an på hva slags "lag" hun er i akkurat da. Mesteparten av gangene tar hun gjerne tyggebeinet i stedet, men andre ganger er tålmodigheten virkelig satt på prøve i det hun henger seg i armen og knurrer:hmm: Jeg prøver likevel å holde meg rolig.. men det er vanskelig for det gjør VONDT. 

Har tenkt litt rundt dette, og mye av den verste bitingen kommer etter vi har vært ute og i litt aktivitet. Er ikke snakk om mye, litt snusing og utforsking, er løs noe så da løper hun litt på eget initiativ. Ofte blir hun veldig herjete på slutten av dette, og henger fort i både bukseben og skolisser. Da går vi rett hjem, men det er stort sett da det blir ille med biting når vi kommer inn. Tenker dere at dette vil si at det ble for mye? Leste at man skulle avslutte før de begynte med noe slikt, men det er liksom vanskelig å finne "rett" mengde. Hun er bare 10 uker, så er jo klar over at det går over en gang, og at hun er baby,men vil få alt til å fungere på best mulig måte for oss alle, og unngå å bli sint..så langt har det gått fint,jeg er jo tålmodigheten selv..på utsiden:innocent:Mesteparten av tiden går det jo veldig bra, men er i disse "ville" anfallene av biting jeg blir rådvill altså:hmm:

Så, noen tips til hva jeg kan prøve? Har du hatt lignende situasjon, og hva fungerte isåfall for dere? 

Takk for svar:)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Know the feeling. Hadde en Labrador som ble mer og mer intens med bitinga, jo mer "turbo" hun var.

Men hva kan man gjøre, en valp SKAL være turbo :P Så det kan man ikke kontrollere.

For oss, fungerte det aller best å "pipe" i det valpen beit, røyse oss opp, og/eller fjerne oss fra situasjonen. Helst slik at valpen ikke får tak i deg. Det kan f.eks være å stille deg i et hjørne bak en valpegrind, stille deg på en krakk ( :lol: ) eller gå ut av rommet (avhengig av hvilken type valp du har, noen har separasjonsangst og da er det ikke bra å forlate valpen så mye). For valpen er jo bitinga en lek, og om man "piper" (for å si i fra) - og deretter avbryter aktiviteten med fullstendig steinansikt og stopp av all morsomhet..... Ja, da ramla poletten ganske raskt ned hos hunden min! Og hun trodde jeg kom til å bli en problemhund som kom til å bite selv i voksen alder, med au contraire så har hunden min helt noia for å få menneskehender i munnen i voksen alder. Fullstendig hjernevaska :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiver meg på det Kanger sier.

En jeg kjenner hadde en ekstrembiter, og der var det biting = kjedelig det som fungerte best (har fungert supert på alle mine også). Eller rettere sagt, det var det eneste som fungerte at all! Noen valper blir faktisk bare mer gira av klynking eller nei eller hva som helst. Jeg har aldri sett et mer tydelig eksempel enn hos denne valpen. Hvis den fikk noe som helst respons på biting, som at man rykket hånden unna, prøvde å skyve valpen unna, sa au!, nei! klynket, tok tak rundt snuten eller hva det enn skulle være, så bet den hardere og fortsatte enda lengre. Ignorering var det eneste som fungerte, men det tok likevel lang tid. Den dempet seg gradvis etter tannfellingen, men eier var meget bekymret en periode, og det skjønner jeg godt.

Men som du sier så gjør det vondt, og har man en valp som blir ekstra ivrig når den får respons. Mine tips er: sko inne dersom valpen biter i føttene dine og det gjør så vondt at du ikke klarer å stå stille til den slutter. Bruk gamle klær som valpen allerede har ødelagt når du er hjemme. Det er vanskelig å stå stille dersom valpen hopper og biter seg fast i klær du ønsker å beskytte, men dersom genseren er full av tann-hull fra før, så er det liksom ikke krise. Solide jeans er også ganske kjedelig for valper. Hardt stoff og vanskelig å få godt tak. Og kryss armene over brystet når du ignorerer, vær så tydelig du kan i kroppsspråket, og prøv å tenk at hver gang valpen biter så er det en fantastisk mulighet til trening!

Forresten, den valpen jeg nevnte...det ble "folk" av den og. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut for meg som at valpen blir overstimulert og rett og slett blir overtrøtt. Jeg har ikke hatt noen ekstrembitere av valper, valpen har i tillegg hatt en voksen hund å tygge på, så vi tobeinte har blitt veldig skåna, men når valpene har vært overtrøtte har bitingen eskalert. 

Jeg ville prøvd å være ute kortere, heller dele det ut i småøkter i løpet av dagen f.eks. og se om det hjelper. Når valpen er i det lunet, kan du også prøve med litt travngsroing på fanget eller ved siden av deg i sofaen etc. det har fungert fint på mine valper. Aller helst begynne å roe den ned rett etter aktivitet, slik at den ikke rekker å bli overtrøtt. Overtrøtt valp er ikke alltid til unngå, men slik du beskriver det, så virker det som om den blir for mye stimulert på en gang. Den er 10 uker gammel, og det varierer veldig hvor mye aktivitet valper tåler når de er så små. 

Er dere ute på noe i lengre tid, så ville jeg lagt inn ropauser i bilen eller lignende for å unngå å stimulere for mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også skikkelig pirajavalp! For oss så ble det mye bedre etter vi oppdaget et mønster - de verste periodene er alltid når hun er overtrøtt eller veldig sulten. Nå prøver vi å unngå at det skjer så ofte og hun har blitt mye bedre! Passer også på å ha en del tyggebein-/leker tilgjengelig just in case :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Know the feeling. Hadde en Labrador som ble mer og mer intens med bitinga, jo mer "turbo" hun var.

Men hva kan man gjøre, en valp SKAL være turbo :P Så det kan man ikke kontrollere.

For oss, fungerte det aller best å "pipe" i det valpen beit, røyse oss opp, og/eller fjerne oss fra situasjonen. Helst slik at valpen ikke får tak i deg. Det kan f.eks være å stille deg i et hjørne bak en valpegrind, stille deg på en krakk ( :lol: ) eller gå ut av rommet (avhengig av hvilken type valp du har, noen har separasjonsangst og da er det ikke bra å forlate valpen så mye). For valpen er jo bitinga en lek, og om man "piper" (for å si i fra) - og deretter avbryter aktiviteten med fullstendig steinansikt og stopp av all morsomhet..... Ja, da ramla poletten ganske raskt ned hos hunden min! Og hun trodde jeg kom til å bli en problemhund som kom til å bite selv i voksen alder, med au contraire så har hunden min helt noia for å få menneskehender i munnen i voksen alder. Fullstendig hjernevaska :)

 

10 timer siden, Eloise skrev:

Hiver meg på det Kanger sier.

En jeg kjenner hadde en ekstrembiter, og der var det biting = kjedelig det som fungerte best (har fungert supert på alle mine også). Eller rettere sagt, det var det eneste som fungerte at all! Noen valper blir faktisk bare mer gira av klynking eller nei eller hva som helst. Jeg har aldri sett et mer tydelig eksempel enn hos denne valpen. Hvis den fikk noe som helst respons på biting, som at man rykket hånden unna, prøvde å skyve valpen unna, sa au!, nei! klynket, tok tak rundt snuten eller hva det enn skulle være, så bet den hardere og fortsatte enda lengre. Ignorering var det eneste som fungerte, men det tok likevel lang tid. Den dempet seg gradvis etter tannfellingen, men eier var meget bekymret en periode, og det skjønner jeg godt.

Men som du sier så gjør det vondt, og har man en valp som blir ekstra ivrig når den får respons. Mine tips er: sko inne dersom valpen biter i føttene dine og det gjør så vondt at du ikke klarer å stå stille til den slutter. Bruk gamle klær som valpen allerede har ødelagt når du er hjemme. Det er vanskelig å stå stille dersom valpen hopper og biter seg fast i klær du ønsker å beskytte, men dersom genseren er full av tann-hull fra før, så er det liksom ikke krise. Solide jeans er også ganske kjedelig for valper. Hardt stoff og vanskelig å få godt tak. Og kryss armene over brystet når du ignorerer, vær så tydelig du kan i kroppsspråket, og prøv å tenk at hver gang valpen biter så er det en fantastisk mulighet til trening!

Forresten, den valpen jeg nevnte...det ble "folk" av den og. :ahappy:

 

4 timer siden, Sprettballen skrev:

Det høres ut for meg som at valpen blir overstimulert og rett og slett blir overtrøtt. Jeg har ikke hatt noen ekstrembitere av valper, valpen har i tillegg hatt en voksen hund å tygge på, så vi tobeinte har blitt veldig skåna, men når valpene har vært overtrøtte har bitingen eskalert. 

Jeg ville prøvd å være ute kortere, heller dele det ut i småøkter i løpet av dagen f.eks. og se om det hjelper. Når valpen er i det lunet, kan du også prøve med litt travngsroing på fanget eller ved siden av deg i sofaen etc. det har fungert fint på mine valper. Aller helst begynne å roe den ned rett etter aktivitet, slik at den ikke rekker å bli overtrøtt. Overtrøtt valp er ikke alltid til unngå, men slik du beskriver det, så virker det som om den blir for mye stimulert på en gang. Den er 10 uker gammel, og det varierer veldig hvor mye aktivitet valper tåler når de er så små. 

Er dere ute på noe i lengre tid, så ville jeg lagt inn ropauser i bilen eller lignende for å unngå å stimulere for mye.

 

58 minutter siden, Hermine skrev:

Vi har også skikkelig pirajavalp! For oss så ble det mye bedre etter vi oppdaget et mønster - de verste periodene er alltid når hun er overtrøtt eller veldig sulten. Nå prøver vi å unngå at det skjer så ofte og hun har blitt mye bedre! Passer også på å ha en del tyggebein-/leker tilgjengelig just in case :P

Takk for alle svar! Godt å høre at det ble hunder av de verste biterne til slutt også :D Har prøvd meg litt frem, og tror kanskje det å gå vekk å være kjedelig er veien å gå med hun her. Har prøvd å hyle til, og det hender hun slipper, men er veldig rask på igjen, og gjerne enda litt hardere:P Hun er veldig sosial, så det å gå vekk og være kjedelig kan være en god ide. Skal også prøve å være ute enda kortere tid, og heller litt oftere, så får vi se. 

Hvordan gjorde dere det med valpebiting og det å venne dem med kloklipp og børsting? Best å ha noen å hjelpe med godbiter kanskje? Har kun tatt litt kloklipp, og det var når hun var trett, hjalp ikke så veldig, men med godbit så gikk det jo,selv om hun ville bite både meg og tanga.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Celeritas skrev:

Hvordan gjorde dere det med valpebiting og det å venne dem med kloklipp og børsting? Best å ha noen å hjelpe med godbiter kanskje? Har kun tatt litt kloklipp, og det var når hun var trett, hjalp ikke så veldig, men med godbit så gikk det jo,selv om hun ville bite både meg og tanga.. 

Hvis dere har mulighet til å være to i forbindelse med kloklipp i starten, så har jeg hatt veldig god effekt av at jeg har valpen på fanget og klipper, men en annen sitter og fôrer med tubeost kontinuerlig. Så trappes belønningen ned etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Sprettballen skrev:

Hvis dere har mulighet til å være to i forbindelse med kloklipp i starten, så har jeg hatt veldig god effekt av at jeg har valpen på fanget og klipper, men en annen sitter og fôrer med tubeost kontinuerlig. Så trappes belønningen ned etter hvert.

Takk for tipset, tubeost var ikke så dumt nei:) Får prøve oss litt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Celeritas skrev:

Det finnes sikkert noen tråder nedgravd et sted om dette allerede, men tenkte jeg kunne få noen ferske tips likevel.:ahappy:

Jeg har fått meg en skikkelig piraja-valp, og det er armene,fingrene, samt en del av klærne mine bevis på... Har prøvd lenge nå å si nei for så å avlede henne med tyggebein eller annet hun har lov til å tygge på, men dette er med varierende hell. Det kommer veldig an på hva slags "lag" hun er i akkurat da. Mesteparten av gangene tar hun gjerne tyggebeinet i stedet, men andre ganger er tålmodigheten virkelig satt på prøve i det hun henger seg i armen og knurrer:hmm: Jeg prøver likevel å holde meg rolig.. men det er vanskelig for det gjør VONDT. 

Har tenkt litt rundt dette, og mye av den verste bitingen kommer etter vi har vært ute og i litt aktivitet. Er ikke snakk om mye, litt snusing og utforsking, er løs noe så da løper hun litt på eget initiativ. Ofte blir hun veldig herjete på slutten av dette, og henger fort i både bukseben og skolisser. Da går vi rett hjem, men det er stort sett da det blir ille med biting når vi kommer inn. Tenker dere at dette vil si at det ble for mye? Leste at man skulle avslutte før de begynte med noe slikt, men det er liksom vanskelig å finne "rett" mengde. Hun er bare 10 uker, så er jo klar over at det går over en gang, og at hun er baby,men vil få alt til å fungere på best mulig måte for oss alle, og unngå å bli sint..så langt har det gått fint,jeg er jo tålmodigheten selv..på utsiden:innocent:Mesteparten av tiden går det jo veldig bra, men er i disse "ville" anfallene av biting jeg blir rådvill altså:hmm:

Så, noen tips til hva jeg kan prøve? Har du hatt lignende situasjon, og hva fungerte isåfall for dere? 

Takk for svar:)

 

 

Jeg synes det der har blitt litt hysteri egentlig, valper er valper, de får raptus og ælinger noen ganger, noen lettere enn andre og noen bikker nok litt over (her også, noen lettere enn andre). Det er ikke nødvendigvis det samme som at hunden ble overstimulert. Man kan jo ikke la være å lufte hunden heller, eller knapt være utendørs? Det høres jo ikke akkurat ut som den der luftingen du beskriver er i overkant, alternativet hadde jo vært å knapt gå ut? Valper trenger å gå ut, de trenger å bevege seg, de trenger å utforske. Noen ganger bikker de litt over, ha på et bånd eller noe da og ta den vekk fra armen (uten å bli sint) og hold den på avstand til den roer seg. Eller om det funker, gi den en avledning en leke, strø mat på bakken, tyggebein e.l., eller en timeout eller tvangsroing i hendene. Hva som er best kommer nok an litt både på valpen og situasjonen. Og ja det blir bedre, ikke bare med alder, men jo mer dere er ute/aktive jo mer utholdende vil jo valpen bli også og dermed tåle mer før den bikker over (forutsatt at det er mengde/miljø som er "problemet") 

15 minutter siden, Celeritas skrev:

 

 

Hvordan gjorde dere det med valpebiting og det å venne dem med kloklipp og børsting? Best å ha noen å hjelpe med godbiter kanskje? Har kun tatt litt kloklipp, og det var når hun var trett, hjalp ikke så veldig, men med godbit så gikk det jo,selv om hun ville bite både meg og tanga.. 

Børsting gjør vi ikke så mye av, men kloklipp gjør vi jo jevnlig. Jeg har en som er ekstremt dårlig på håndtering og hun bruker munnen sin til alt, og protesteres må det, gjerne hele tiden. Jeg starter med å sette meg i sofaen med bena oppi, roper på hunden og legger den på rygg i fanget mitt. Allerede her var det jo protester og motsetting. Hun havner på rygg uansett og holdes der til hun slutter å sprelle/bite/kjempe imot med en gang hun ligger stille så sier jeg bra og gir henne en godbit. Så koser vi litt mens hun ligger der også får hun en til godbit osv, begynner hun å sprelle/bite så holdes hun fast igjen til hun er rolig også belønner jeg igjen. Så begynner jeg kanskje å bare prøve å holde i foten sånn som jeg bruker når jeg klipper klør (min er redd for bena så vi måtte trene litt bare på å akseptere det), prøver hun å komme seg opp og/eller trekke til seg foten så holder jeg bare til hun er rolig igjen også belønner jeg. Som regel så går det raskt at de forstår hva man vil og faktisk ligger rolig :) Neste steg er jo å gjøre akkurat det samme bare å legge på å klippe en negl i tillegg, så får hun godis for det. Så neste negl og ny godis gir godis etter hver negl en stund i starten før jeg går over til å ta et par i slengen, en hel fot i slengen og til slutt alle beina og en godbit til slutt. Det er ingen av mine som er spesielt glad i å klippe klør, spesielt ikke den yngste som er litt redd for bena og har hatt en del vondt, men begge to kommer hoppende opp i fanget og vrir seg over på rygg helt selv når jeg finner frem godbitkoppen og klotanga, og de aksepterer klipp uten problem. Den yngste kan krangle litt da fordi hun er redd om det har vært vondt nettopp, men det er jo ikke så rart, men selv hun kommer frivillig bort å legger seg i fanget på rygg når hun skjønner hva vi skal. 

På børsting har jeg vært litt "strengere", bare holdt i halsbånd med en hånd og hindret forsøk i å spise børste e.l. og sagt nei, men nå er det sjeldent vi trenger å børste, det er kort pels som er enkel å børste og hun var ikke valp når jeg begynte med det. Men selv om jeg ikke har akkurat fremgangsmåte så er det jo mulig å gjøre akkurat det samme her, begynn i det små, ignorer/forhindre på en nøytral måte tulleadferd og belønn med en gang hunden er rolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jeg synes det der har blitt litt hysteri egentlig, valper er valper, de får raptus og ælinger noen ganger, noen lettere enn andre og noen bikker nok litt over (her også, noen lettere enn andre). Det er ikke nødvendigvis det samme som at hunden ble overstimulert. Man kan jo ikke la være å lufte hunden heller, eller knapt være utendørs? Det høres jo ikke akkurat ut som den der luftingen du beskriver er i overkant, alternativet hadde jo vært å knapt gå ut? Valper trenger å gå ut, de trenger å bevege seg, de trenger å utforske. Noen ganger bikker de litt over, ha på et bånd eller noe da og ta den vekk fra armen (uten å bli sint) og hold den på avstand til den roer seg. Eller om det funker, gi den en avledning en leke, strø mat på bakken, tyggebein e.l., eller en timeout eller tvangsroing i hendene. Hva som er best kommer nok an litt både på valpen og situasjonen. Og ja det blir bedre, ikke bare med alder, men jo mer dere er ute/aktive jo mer utholdende vil jo valpen bli også og dermed tåle mer før den bikker over (forutsatt at det er mengde/miljø som er "problemet") 

Børsting gjør vi ikke så mye av, men kloklipp gjør vi jo jevnlig. Jeg har en som er ekstremt dårlig på håndtering og hun bruker munnen sin til alt, og protesteres må det, gjerne hele tiden. Jeg starter med å sette meg i sofaen med bena oppi, roper på hunden og legger den på rygg i fanget mitt. Allerede her var det jo protester og motsetting. Hun havner på rygg uansett og holdes der til hun slutter å sprelle/bite/kjempe imot med en gang hun ligger stille så sier jeg bra og gir henne en godbit. Så koser vi litt mens hun ligger der også får hun en til godbit osv, begynner hun å sprelle/bite så holdes hun fast igjen til hun er rolig også belønner jeg igjen. Så begynner jeg kanskje å bare prøve å holde i foten sånn som jeg bruker når jeg klipper klør (min er redd for bena så vi måtte trene litt bare på å akseptere det), prøver hun å komme seg opp og/eller trekke til seg foten så holder jeg bare til hun er rolig igjen også belønner jeg. Som regel så går det raskt at de forstår hva man vil og faktisk ligger rolig :) Neste steg er jo å gjøre akkurat det samme bare å legge på å klippe en negl i tillegg, så får hun godis for det. Så neste negl og ny godis gir godis etter hver negl en stund i starten før jeg går over til å ta et par i slengen, en hel fot i slengen og til slutt alle beina og en godbit til slutt. Det er ingen av mine som er spesielt glad i å klippe klør, spesielt ikke den yngste som er litt redd for bena og har hatt en del vondt, men begge to kommer hoppende opp i fanget og vrir seg over på rygg helt selv når jeg finner frem godbitkoppen og klotanga, og de aksepterer klipp uten problem. Den yngste kan krangle litt da fordi hun er redd om det har vært vondt nettopp, men det er jo ikke så rart, men selv hun kommer frivillig bort å legger seg i fanget på rygg når hun skjønner hva vi skal. 

På børsting har jeg vært litt "strengere", bare holdt i halsbånd med en hånd og hindret forsøk i å spise børste e.l. og sagt nei, men nå er det sjeldent vi trenger å børste, det er kort pels som er enkel å børste og hun var ikke valp når jeg begynte med det. Men selv om jeg ikke har akkurat fremgangsmåte så er det jo mulig å gjøre akkurat det samme her, begynn i det små, ignorer/forhindre på en nøytral måte tulleadferd og belønn med en gang hunden er rolig. 

Ja jeg synes jo også at det blir plutselig veldig liten tid ute, men kan kanskje være bedre når man da går ut flere ganger i mindre perioder. Går jo veldig greit fram til vi kommer opp i 10 minutter ute, det er da hun virker å bli overstimulert eller noe, men samtidig kan hun takle mer om vi kjører til et nytt sted og utforsker og sovner da i bilen på tur hjem, men kan ikke gjøre det riktig hver dag. Kanskje jeg heller skal endre litt på det vi gjør ute. Uansett er det vel bare å smøre seg med tålmodighet:DTakk for tips med klo-klipp og børste. Har hatt hund som var veldig redd for labbene sine før, og vil gjøre det jeg kan for at denne takler det bedre:) Har heller ikke noe stort behov for å børste, men vil gjerne at hun skal godta det likevel:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden jeg nevnte var bare en biter. Hun likte å bruke munnen, rett og slett, det lå veldig naturlig for henne. Og biting ble verre når hun ble gira, men hun var ikke over- eller understimulert. Gira kunne komme av at det nærmet seg mattid, at eier plutselig reiste seg fra sofaen, at de hadde vært ute i hagen i 5 minutter, eller bare en tilfeldig raptus.

Mulig min boxererfaring gjør at jeg skiller mellom gira og over/understimulert, for har man en litt hyperaktiv type så er det ikke til å unngå at det koker over flere ganger om dagen i valpetiden. Og har man en valp av rette typen, så er de sånn uansett om man gjør alt rett. Da er det viktigste å ha is i magen og ikke stresse med tanken om at man gjør noe feil som eier, for da blir valpetiden mye tyngre enn den trenger å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Eloise skrev:

Noen valper blir faktisk bare mer gira av klynking eller nei eller hva som helst. Jeg har aldri sett et mer tydelig eksempel enn hos denne valpen. Hvis den fikk noe som helst respons på biting, som at man rykket hånden unna, prøvde å skyve valpen unna, sa au!, nei! klynket, tok tak rundt snuten eller hva det enn skulle være, så bet den hardere og fortsatte enda lengre. Ignorering var det eneste som fungerte, men det tok likevel lang tid. Den dempet seg gradvis etter tannfellingen, men eier var meget bekymret en periode, og det skjønner jeg godt.

Min var sånn. Hvis jeg "peip" ble hun bare enda mer gira og beit dobbelt så hardt... Ingenting hjalp. Så jeg ignorerte, og hun hang i leggen min til hun kom i tannfellinga. Da sluttet hun helt av seg selv. Hun har ALDRI brukt tenner på mennesker etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overstimulert valp er sykt irriterende men ikke akkurat noe krise. :) Om hun min blir for irriterende, så kaster jeg en neve med godbiter utover plenen som hun kan søke opp. Da roer hun seg som regel ned med den øvelsen. Har også hatt et par ganger hvor jeg bare har tvangskosa med henne og holdt henne fast på fanget til hun har roa seg og sovna. Men da har jeg visst at hun egentlig er skikkelig på "overtid" da. Krever tålmodighet men funker til slutt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...